JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
MOT EKSTREMISME: Najeeb ur Rehman Naz har vært hovedimam i en av Oslos største moskeer. Fortsatt holder han foredrag mot ekstremisme.

MOT EKSTREMISME: Najeeb ur Rehman Naz har vært hovedimam i en av Oslos største moskeer. Fortsatt holder han foredrag mot ekstremisme.

Sissel M. Rasmussen

Han er Forsvarets første imam

Najeeb ur Rehman Naz kom til Norge fra Pakistan som 14-åring. Nå er han blitt den første feltimamen i det norske Forsvaret.
2017041810070220170426164659

anne.siri@lomedia.no

I flere tiår har muslimer tjenestgjort i Forsvaret. De har ikke hatt tilgang til en imam i tjenesten, slik kristne har tilgang til en prest. Det endret seg i januar i år. Da ble Najeeb ur Rehman Naz i egen seremoni innsatt som Forsvarets feltimam. Til høsten skal han gjennomføre offsiersutdanningen for nyansatte.

Fra før har det norske Forsvaret et femtitalls prester i staben. Nå har de altså utvidet med en imam og også en livssynshumanist. Det er ikke lengre snakk om en feltpresttjeneste – men en tro- og livssynstjeneste.

– Muslimer har tjenestegjort i det norske Forsvaret i flere tiår og behovet for en imam har vært der

Den første

– Målet med stillingen er å inkludere, ivareta og legge til rette for mangfold i Forsvaret. Jeg stiller meg til rådighet for dem som skal ut i vanskelige situasjoner, sier Najeeb ur Rehman Naz.

LO-Aktuelt møter Naz på kontoret hans på Akershus festning. Her har han base som rådgiver i muslimsk tro og praksis. Han vil også reise mye rundt i landet. Imamen skal blant annet legge til rette for at Forsvarets muslimske vernepliktige og ansatte kan få halalmat og at det finnes egnede steder for bønn. Også ved høytider og den muslimske fastemåneden ramadan vil han være en tilrettelegger. Og ikke minst: i krig skal han være ute i felt med stridende norske soldater.

De ansatte går opp 100.000 i lønn etter at de fikk tariffavtale

{f4}

Vekk med fordommer

– Muslimer har tjenestegjort i det norske Forsvaret i flere tiår og behovet for en imam har vært der, sier Naz.

Forsvaret har ikke lov til å registrere folks tro og livssyn. Derfor finnes det ikke konkrete tall på hvor mange muslimer som tjenestegjør. Imamen har likevel rukket å få et godt innblikk i Forsvaret etter to år som rådgiver for feltprestkorpset, før han ble fast ansatt som feltimam i vinter. Han mener det trengs mer informasjon om islam.

– Jeg har møtt offiserer som vil vite mer. Jeg kommer til å gi innføringer og invitere til spørsmål. Jo mer vi snakker sammen, jo mer forståelse og respekt får vi for hverandre. Kunnskapen kommer også godt med når vi skal ut i internasjonale operasjoner, mener Naz.

Som for eksempel at fasten kan utsettes om det er umulig å faste under ramadan.

– Jeg stiller meg til rådighet for dem som skal ut i vanskelige situasjoner

FELTIMAM: Najeeb ur Rehman Naz er opptatt av å spre kunnskap om islam. – Kunnskap gir respekt, mener han.

FELTIMAM: Najeeb ur Rehman Naz er opptatt av å spre kunnskap om islam. – Kunnskap gir respekt, mener han.

Sissel M. Rasmussen

Snakker mot ekstremisme

I flere år var han hovedimam ved en av hovedstadens største moskeer, World Islamic Mission i Åkerbergveien på Tøyen. Han har fortsatt tilknytning til moskeen. Naz holder også foredrag mot ekstremisme og terrorisme, på urdu og norsk. Han sier mange ungdommer blir overrasket over at en imam fordømmer IS så klart og tydelig. Han har tro på ungdommene.

– De har større evne til å leve sammen og forstå hverandre. Ungdommene er mer åpne for ulikheter enn den eldre generasjonen, mener han.

Da han valgte å studere islamsk teologi, var det noe faren ble glad for. Faren spilte nemlig en nøkkelrolle i å legge til rette for muslimenes religiøse behov etter at han kom til Norge i 1971. Han hadde noen tøffe år i vente, men han fant arbeid. Senere, på midten av 80-tallet, kom Najeeb ur Rehman Naz sammen med resten av familien. Siden tok Naz imamutdanning i England og Pakistan. I dag er faren, kona og de fire barna deres, og også moskemiljøet, stolte over at han har fått jobben i Forsvaret. Om noen år skal kanskje sønnene og datteren hans selv inn her som vernepliktige.

– De har større evne til å leve sammen og forstå hverandre. Ungdommene er mer åpne for ulikheter enn den eldre generasjonen

ÅPENT: Naz mener islam er en religion som er åpen for kritikk. Og den er åpen for folk; moskeene i Norge er åpne for alle, sier han.

ÅPENT: Naz mener islam er en religion som er åpen for kritikk. Og den er åpen for folk; moskeene i Norge er åpne for alle, sier han.

Sissel M. Rasmussen

Niqab og hijab

Najeeb ur Rehman Naz har tidligere ledet imamkomiteen i Islamsk Råd Norge. Rådet har vært i vinden en stund etter å ha tilsatt en niqabkledd kvinne med offentlige midler. Naz sier at han som tilsatt i Forsvaret ikke ønsker å uttale seg om tilsettinger i andre organisasjoner.

Vil du for eksempel råde muslimske kvinner i Forsvaret til å bruke hijab?

– Blir jeg spurt om råd angående hijab, sier jeg hva islam mener om det. Hva de velger å gjøre er helt opp til dem selv, sier Naz.

Muslimske teologer er enige om at hijab er påbudt, hevder han.

Både hijab og turban er lov i det norske Forsvaret, men en offiser kan også beordre at hodeplaggene tas av i spesielle situasjoner, forklarer Naz.

– Visste dere forresten at det er en god del prester i det pakistanske forsvaret?

Den store samtalen

Mye av moskearbeidet har gått ut på å være sjelesørger; han snakker med mennesker i vanskelige livssituasjoner. Det kommer godt med i den nye jobben, ikke minst skal Naz være i Forsvaret for samtalens skyld. Han tror også ikke-muslimer vil komme til ham for å ta opp ulike tema. Det kan være eksistensielle spørsmål, familieproblemer. Det må ikke være religiøse spørsmål, sier han.

– Plutselig dukker det opp tema jeg kanskje ikke har reflektert over. Da er det helt greit å være ydmyk og si at «dette må jeg se på». Jeg vil hjelpe, men jeg sitter ikke med alle svarene sånn uten videre, sier Naz.

– Visste dere forresten at det er en god del prester i det pakistanske forsvaret? Jeg ble klar over det rett før jeg begynte som feltimam her, forteller Najeeb ur Rehman Naz.

Dette er snittlønna i over 300 yrker

SPØRSMÅL: Ida Helene Henriksen slo seg aldri til ro med etablerte sannheter.

SPØRSMÅL: Ida Helene Henriksen slo seg aldri til ro med etablerte sannheter.

Sissel M. Rasmussen

{f4}

Filosofen

På Akershus festning sitter også en annen nytilsatt. Filosof Ida Helene Henriksen følte at Forsvarets stillingsannonse var skrevet for henne. Hun søkte, og 1. februar begynte hun som feltlivssynshumanist . «Felthumanisten» skal jobbe tett med imamen, og i likhet med han er hun ansatt i tro- og livssynstjenesten, det som fram til nå het feltpresttjenesten.

Henriksen slo seg aldri til ro med etablerte sannheter. Hun var opptatt av store, eksistensielle spørsmål. Undring og søken førte henne til masterstudiet i filosofi ved Universitetet i Oslo. Senere videreutdannet hun seg til filosofisk praktiker, en filosofisk variant av å være sjelesørger, med vekt på etiske og eksistensielle spørsmål.

I Forsvaret skal Henriksen tilby samtaler, undervise i etikk, bidra ved markeringer og seremonier, og rådgi militære sjefer i «etiske og livssynsmessige» spørsmål. En filosofisk praktiker er en medtenker som ikke stiller diagnoser, forteller Henriksen.

– Hva er et typisk etisk spørsmål?

– Det kan være alt fra hva det betyr å handle etisk i krig til hvordan en kan bry seg om sine nærmeste. Og, for eksempel; hvordan opplever jeg å leve i tråd med den jeg vil være? fortsetter Henriksen.

Imamer og filosofer må også holde seg i form. For å gå inn i jobbene har de vært gjennom flere fysiske tester og hvert år skal de løpe 3000-meteren på tid. Selv om ansatte i tro- og livssynstjenesten ikke er stridende, må de kunne ta vare på seg selv i strid.

Ida Helene Henriksen er også yogainstruktør i Oslo. Hun ser ikke bort fra at hun kommer til å bruke yogaen i Forsvaret.

Hvordan opplever jeg å leve i tråd med den jeg vil være?

FELTHUMANIST: Ida Helene Henriksen er filosof og også yogainstruktør.

FELTHUMANIST: Ida Helene Henriksen er filosof og også yogainstruktør.

Sissel M. Rasmussen

Mest relevante i krig og kriser

Feltpresttjenesten i det norske Forsvaret ble etablert i 1954, med andre verdenskrig som bakteppe. Religion skaper diskusjoner innad i organisasjonen.

«Jeg opplever at de fleste av mine kolleger i Forsvaret er lite opptatt av religion og tro i tjenesten. Gudstjenester i militær regi, både i Norge og i internasjonale operasjoner, har lite oppmøte. Jeg oppfatter ikke at mange av mine kolleger ber til Gud jevnlig. Likevel har prester monopol på etikkundervisning i Forsvaret».

Dette skrev en av Forsvarets majorer, Tormod Overland, i en kronikk i Forsvarets Forum i januar. Senere skrev både Aftenposten og Vårt land om hvordan religion splitter Forsvaret.

– Har dere relevans, Alf Petter Hagesæter?

– Feltprestenes relevans er større i krise og krig enn i fredstid. Når liv og helse står på spill kan vi bidra med sjelesorg, veiledning og verdig ivaretakelse. Men også i fredstid har vi viktige oppgaver, sier Hagesæter til LO-Aktuelt.

Han er sjef for Forsvarets feltprestkorps, som nå også inkluderer feltimam og felthumanist. De tre har base på Akershus festning i Oslo. De øvrige 53 feltprestene fra den norske kirke er spredt utover landet. Feltprestkorpset er ikke-stridende, men tilstede der liv og helse står på spill.

– Vi har nesten aldri følt oss så viktige som de 11 årene vi var i Afghanistan, forteller Hagesæter.

De har vært i Libanon, Bosnia, Kosovo. To prester på ett sted i et halvår om gangen. I det siste har de besøkt båter som patruljerer i Middelhavet og norske soldater som deltar i FN-operasjonen i Mali. Hagesæter forteller om godt oppmøte på gudstjenester. Prestene er uforpliktende samtalepartnere, for ulikt psykologene og psykiaterne fører de ingen journaler.

Slik svindler de kriminelle nettverkene staten

Forsvarets obligatoriske etikkfag har prestene ansvar for. Hagesæter sier at det ikke nødvendigvis må være sånn, og at både feltimam og felthumanist skal inn i dette arbeidet nå. Han har vært en av pådriverne for å få på plass de nye stillingene, og tror på sikt det kan bli flere, særlig innenfor det han kaller «kristenheten», som katolikker og pinsevenner.

Forsvaret har ikke lov til å registrere folks tro og livssyn, men Hagesæter sier at bakgrunnen til de vernepliktige og øvrige personell er langt mer sammensatt nå enn for 20 år tilbake.

– En annen ting er at vi i feltprestkorpset kan opptre som en egen kritisk røst i Forsvaret. Vi er ikke-stridende, og vi kan se på systemet med en distanse, sier Alf Petter Hagesæter.

– Vi har nesten aldri følt oss så viktige som de 11 årene vi var i Afghanistan

FELTPROST: Alf Petter Hagesæther har ivret etter å utvide tros- og livssynstjenesten i Forsvaret.

FELTPROST: Alf Petter Hagesæther har ivret etter å utvide tros- og livssynstjenesten i Forsvaret.

Torgeir Haugaard/Forsvaret

Etikk, hva er det?

Etikk kommer fra det greske ordet ethos, som betyr sedelig. Etikk/moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».

Kilde: Wikipedia

Feltimam og felthumanist:

Etter et toårig prosjekt fant Feltprestkorpset ut at Forsvaret har behov for en feltimam og felthumanist.

Norge er ett av få land der Forsvaret har en feltlivsynshumanist, mens flere land har feltimamer. Det franske forsvaret har nesten 40.

Feltimamen skal i hovedsak ivareta muslimenes behov, felthumanisten skal ivareta behovene til ikke-religiøse.​

Kilde: forsvaret.no