JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Helsevesenet

Henrikke vil bli sykepleier. 22 års erfaring som barnepleier teller ikke

Barnepleier Henrikke Tresselt (49) vil videreutdanne seg til sykepleier. Men verken fagbrev eller realkompetanse teller ved opptak til studiet.
–  Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.

– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.

Jan-Erik Østlie

trond@lomedia.no

Henrikke Tresselt var ferdig utdannet barnepleier i 2001, og har arbeidet 17 år som barnepleier på Rikshospitalet.

Nå drømmer hun om å utdanne seg videre til å bli sykepleier, men det er en tung og lang vei å gå.

Ikke teller fagbrevet som helsefagarbeider ved opptak, og realkompetanse som barnepleier vektlegges heller ikke. Dermed må Henrikke Tresselt gå tre hele år på sykepleierstudiet dersom hun vil gjøre alvor av planene.

I tillegg må hun ta opp flere fag fra videregående skole for å begynne på det treårige studiet.

– Alvorlig talt. Jeg er da ikke 19 år, og vet hva jeg vil. Motivasjonen er på topp for å utdanne meg til sykepleier, men man kan da ikke mene at jeg skal sette meg ned og ta opp hundrevis av timer i matte og norsk fra videregående skole, sier Tresselt.

Henrikke Tresselt (49), barnepleier på Rikshospitalet.

Henrikke Tresselt (49), barnepleier på Rikshospitalet.

Jan-Erik Østlie

Mangler sykepleiere

Allerede i dag er det mangel på flere grupper av helsepersonell, blant annet sykepleiere.

De neste 20 årene vil det bli 250.000 flere mennesker over 80 år i Norge. Det vil føre til færre ansatte per pasient. Det slo Helsepersonellkommisjonen fast da den la fram sin rapport i februar.

I denne situasjonen er det meningsløst at hun skal bruke tid på å ta opp norsk fra videregående for å bli sykepleier, mener Henrikke Tresselt.

– Når det gjelder matematikk, kan jeg forstå dette. Korrekt utregning av medisiner er viktig. Jeg skulle likevel ønske at matematikk jeg hadde fra hjelpepleierstudiet kunne telle. Der hadde jeg karakteren 4. Den er dessverre ikke godkjent på grunn av for få antall timer.

Ingen Y-vei innen helse

Som barnepleier har Henrikke Tresselt fagbrev som helsefagarbeider.

I 2017 startet et prøveprosjekt med en såkalt y-vei (yrkesfaglig vei) innen helse, hvor 33 helsefagarbeidere fikk tilbud om studieplass på sykepleiestudiet ved OsloMet.

Ordningen ga helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse mulighet til å ta treårig bachelor sykepleie.

Men etter svake resultater og stort frafall besluttet Kunnskapsdepartementet ikke å videreføre ordningen.

Henrikke Tresselt er lei seg for at prosjektet med y-veien er lagt ned for helsefagarbeidere og barnepleiere.

– Vi som har vært barnepleiere over lang tid, har bred kompetanse innen forskjellige typer pleie, sier Tresselt.

– Leder Mette Nord i Fagforbundet må komme sterkere på banen og fortelle politikerne i klartekst at y-veien må komme tilbake igjen som en mulighet for å bli sykepleier. Realkompetanse burde telle mye mer enn nå.

Høyere utdanning

Fagforbundets leder, Mette Nord, er svært opptatt av y-veien. For gutta i industrien har y-veien eksistert lenge, påpeker hun.

Her kan fagarbeidere med fagbrev ta forkurs, for deretter å utdanne seg til ingeniører.

– Det er på tide at også helsefagarbeidere og andre helsearbeidere får den samme muligheten som i mannsdominerte yrker. Kunnskapen de har om praktisk pleie vil være uvurderlig inn i sykepleieryrket. Dette bør være en lavthengende frukt for regjeringen. Flere må få bygge videre på fagbrevet ved å ta høyere utdanning, sier Mette Nord.

Fagforbundet hadde møte med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i slutten av oktober, og forventer at regjeringen tar tak i i situasjonen med mangel på sykepleiere. Fagforbundet var også medlem av Helsepersonellkommisjonen som anbefalte at det settes i gang nye forsøk med y-vei innen helsefag.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel vil siteres på følgende i en epost til LO-Aktuelt:

«Jeg registrerer at kommisjonen foreslår å igangsette nye forsøk med y-vei for helsefagutdanninger. Tidligere forsøk har imidlertid vist blandede erfaringer. Utfordringene var blant annet stort frafall sammenlignet med studenter tatt opp på ordinært grunnlag».

Les også: Om lønna di er lav nok, kan du vente ekstra penger

Givende yrke

Tresselt mener erfaring i å håndtere pårørende også er viktig. Man skal ha empati og tålmodighet i jobben som barnepleier.

– Jeg savner likevel å kunne utføre flere oppgaver som sykepleierne har, og det er derfor jeg ønsker videreutdanning. Å lære mer er også en viktig drivkraft, sier barnepleieren.

Tresselt mener hun allerede er på sin rette hylle i livet med omsorg og pleie for syke barn.

– Mange av dem har vært på avdelingen en god stund, og vi blir jo glad i dem. Hvis jeg ikke hadde trivdes i jobben, hadde jeg sluttet for mange år siden. Det er spesielt givende å arbeide med syke barn, på godt og vondt, forteller hun.

Flere sykepleiere

Henrikke Tresselt er opptatt av at å være barnepleier er et givende yrke.

– Jeg har flotte kolleger som ikke kan tenke seg et annet yrke. Men, jeg kjenner også flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre. Sykepleiermangelen er prekær, og mange barnepleiere og helsefagarbeidere står klare i startgropen for å videreutdanne seg, sier hun.

Tresselt er også oppgitt over profesjonskampen i helsevesenet.

– Det viktigste må da være at det blir flere sykepleiere. Fagforbundet må fortsette å arbeide aktivt for å overbevise dagens regjering, sier Henrikke Tresselt.

Vil fjerne flaskehalser

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel skriver videre i epost:

«Vi vil nå undersøke hvordan de foreslåtte tiltakene fra Helsepersonellkommisjonen kan bidra til å fjerne flaskehalser og sikre både tilstrekkelig, og riktig kompetanse for helse- og omsorgstjenestene».

Tiltakene vil blant annet vurderes i arbeidet med stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene som skal legges fram våren 2024, påpeker han.

«Helsepersonellkommisjonen har gitt oss en virkelighetsbeskrivelse som vi sammen må ta på alvor. Folk skal ha trygge og gode helse- og omsorgstjenester også om fem, ti og tjue år og helsefagarbeiderne spiller en viktig rolle her».

Høringsfrist er 5. mai.

Mye lest: Oljearbeider sto fram som kvinne på jobb: – Vil leve, ikke bare overleve

Y-veien

Y-veien står for yrkesfaglig vei. Studier som tilbys gjennom y-veien er tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn. 

Y-veien innebærer at du kan få opptak til studier på universiteter og høyskoler på bakgrunn av relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole. Hvis du for eksempel er tømrer, kan du utdanne deg til bygningsingeniør gjennom y-veien uten å ha generell studiekompetanse.

Studier med y-vei finnes først og fremst innen realfag og ingeniørutdanninger. Det første året på ingeniørstudiene har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanningen.

Det har vært gjort forsøk med y-vei også innen helsefag, men disse er ikke videreført.

Kilde: Utdanning.no

Opptakskrav til sykepleierstudiet

Generell studiekompetanse, med krav om gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer, hovedmål, sidemål og muntlig), og gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer).

Sykepleierstudiet er treårig, og fører fram til bachelorgrad.

Kilde: OsloMet

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Y-veien

Y-veien står for yrkesfaglig vei. Studier som tilbys gjennom y-veien er tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn. 

Y-veien innebærer at du kan få opptak til studier på universiteter og høyskoler på bakgrunn av relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole. Hvis du for eksempel er tømrer, kan du utdanne deg til bygningsingeniør gjennom y-veien uten å ha generell studiekompetanse.

Studier med y-vei finnes først og fremst innen realfag og ingeniørutdanninger. Det første året på ingeniørstudiene har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanningen.

Det har vært gjort forsøk med y-vei også innen helsefag, men disse er ikke videreført.

Kilde: Utdanning.no

Opptakskrav til sykepleierstudiet

Generell studiekompetanse, med krav om gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer, hovedmål, sidemål og muntlig), og gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer).

Sykepleierstudiet er treårig, og fører fram til bachelorgrad.

Kilde: OsloMet