Jan-Erik Østlie

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Han gliser godt da jeg stiller ham sportsspørsmålet:

– Hva følte du da du fikk vite at du var vinneren med boka Hør her’a?

– Wow, arbeiderlitteratur, tenk at stemmen til en 15 år gammel fortellerstemme traff så godt, jeg ble veldig overrasket, sier Gulraiz.

– Og så ble jeg glad, og litt målløs, sånne priser får du jo ikke så ofte, legger han til med om mulig et enda bredere smil.

Arbeiderlitteratur: Les mer om de tre nominerte

Barnlig

Prisen er selvsagt en stor ære, men består også av 100.000 kroner.

– Hva skal du bruke pengene til?

– Nye vinterdekk til bilen. Og sommerdekk, kommer det kjapt fra 38-åringen som gjerne både handler og snakker raskt.

– Resten av pengene sparer jeg, kanskje, sier han.

Men kanskje blir det en tur til dyrehagen i Kristiansand eller sommerland i Bø. Gulraiz har nemlig ei datter på ni og en sønn på seks, og avslører at han er litt barnlig, han også

– Som lærer jobber jeg jo med barn og ungdom, akkurat nå på Gjellerås barneskole og trives veldig godt med det, jeg har snart 16 år som lærer bak meg, sier han.

Ren diktning Gulraiz har helt siden barndommen vært en lesehest. Livet har rett og slett ingen mening, om han ikke får lest noen timer hver eneste dag.

Siden 14-årsalderen har han drømt om å bli forfatter. Men så kom det så mye annet i veien. Helt til han ble 34, da tenkte at «nå må han gjøre noe her ass', dette går ikke lenger». Han hadde skrevet noen tekster og sendte av gårde en 12 siders tekst til flere forlag. Og fikk napp.

Sånn startet det som ble boka om Mahmoud, femtenåringen som lever sammen med en yngre bror og en mor og far som kom til Norge som arbeidsinnvandrere fra Pakistan på 1970-tallet, ikke ulik Gulraiz egen bakgrunn. Skjønt, han understreker på mest bestemte at denne boka er ren fiksjon, det er bare humoren som er hans.

I overkant av et år brukte han på å utvikle de 12 sidene til ei herlig bok på 174 sider.

– Forlaget sier det er en ungdomsbok, men jeg syns den kan leses av alle?

– Takk, veldig glad for at du sier det, meningen min er at alle aldersgrupper skal ha glede av den, sier han.

Sjarmerte fagbevegelsen

Boka har fått glimrende mottakelse, den er omfavnet ikke bare av litteraturkritikerne, men også av biskopen og ordføreren i Oslo – og av kronprinsesse Mette-Marit.

Den er et språklig fyrverkeri og handler ifølge forlaget om temaer som ære, skam, kjønn og identitet. Den ble nominert til både Bokhandlerprisen, Uprisen, Bokbloggerprisen og Brageprisen, men ingen av de prisene fikk boka. Isteden stakk den av med debutantprisen for barne- og ungdomslitteratur. Og nå har han altså sjarmert fagbevegelsen i et felt med sterke konkurrenter.

Han forteller at han likte Zeshan Shakars debutroman «Tante Ulrikkes vei» veldig godt. I dag bor han også i Groruddalen, men er oppvokst på Grünerløkka i Oslo sentrum.

Om boka: Frifagbevegelses anmeldelse av boka kan du lese her

Særegen syntaks

Det hjelper ofte for selvtilliten og forfatterdrømmen når debuten er tilbakelagt.

– Nå kommer det kanskje mer?

– Ja, det kommer, men det blir ikke noen oppfølger, det blir noe helt annet, sier han. Og avslører at han også tidligere har skrevet julenoveller på det han kaller «vanlig bokmål».

«Hør her’a» er nemlig skrevet på en slags merkelig slang, ikke kebabnorsk, men mer en slags pakistansk-norsk der han ofte stokker litt om på rekkefølgen av subjekt og verb.

Arbeiderklassegutt Gulraiz forteller at han gjerne blir forfatter på heltid, selv om han innrømmer at det å skrive kan bli litt usosialt.

– Greit å ha noen å drikke kaffe og snakke litt skit med, sier han.

Gulraiz kommer ikke helt over at han har vunnet en pris for arbeiderlitteratur, det syns han er stas, han har lekt mye i bakgårdene på Grünerløkka og i parkene, han regner seg som en arbeiderklassegutt og er stolt av det.

Stilte ikke i shorts på Skaugum

Før litteraturfestivalen på Lillehammer i fjor skulle han intervjues av kronprinsesse Mette-Marit, ikke på Lillehammer, men på Skaugum.

Han forteller at han var litt nervøs på kjøreturen utover, men det ble både hyggelig og kult.

– Du veit, det med etikette og sånn, jeg var nok litt stivere enn jeg pleier å være.

– Du stilte ikke i shorts da også?

– Nei, men Mette-Marit sa hun likte boka mi veldig godt, hun har til og med anbefalt boka på Instagram-sida mi, sier han.

Intervjuet med Mette-Marit kan du se og høre her:

Sorgmuntert

«Hør her’a» er ei bok som er både morsom og alvorlig på samme tid, sånt er sjelden vare. Men det var akkurat sånn Gulraiz ville ha det, han ville putte alle livets ingredienser inn i boka.

For han liker selv sorgmuntre bøker, han liker stand up-komikk, han liker det frigjørende ved ironi og sarkasme. Og han liker den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij som er alt annet enn akkurat munter.

Nokia-generasjonen

Det kanskje mest fantastiske, i hvert fall for en som har passert 50 år, er at brorparten av manuset til «Hør her’a» er skrevet på mobiltelefonen.

Gulraiz forteller at han mens skrivingen pågikk hele tida måtte hente barna, han var en konstant stresset småbarnsfar, han hadde knapt tid til noe annet.

– Jeg er jo nokia-generasjonen som har vokst opp med sms. Det må gå kjapt, jeg skriver like fort som jeg tenker, jeg vil det skal være litt punsj – det skal sparke, sier han.

God østkantlitteratur

– Er fortsatt Jo Nesbø en av dine favoritter?

– Digger fortsatt Jo. Håper en gang å møte ham, men har enda ikke gjort det. Harry Hole hadde en pakistansk nabo, jeg ble liksom litt indirekte involvert da jeg leste hans Harry Hole-bøker, Jo virker som en ganske chill, laidback type.

Gulraiz elsker også Ingvar Ambjørnsen og Karin Fossum.

– Du liker mange krimforfattere?

– Jeg har en drøm om å skrive krim, en dag, men jeg leser egentlig all type litteratur.

– Men først skal du kanskje skrive mer arbeiderlitteratur for å rettferdiggjøre denne prisen?

– Gjerne det. Eller god østkantlitteratur, det vil jeg fortsette å skrive. For det er vel arbeiderlitteratur, sier Gulraiz Sharif, vinneren av LOs arbeiderlitteraturpris 2022.

Gulraiz Sharif var forhindret fra å komme da prisen skulle deles ut på kongressen. Redaktør Marianne Kaurin og direktør for barnelitteratur hos Cappelen Damm, Ragnfrid Trohaug, tok imot prisen i hans sted.

STEDFORTREDERE: Redaktør Marianne Kaurin og direktør for barnelitteratur hos Cappelen Damm, Ragnfrid Trohaug, tok i mot prisen på vegne av forfatteren.

Jan-Erik Østlie