JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Har AFP: Siri Møllendal kan gå av med pensjon når hun fyller 62 år. Ståle Nerland i Sparebank 1 kunne fortelle at uten AFP måtte hun ha ventet til fylte 64 år med å kunne gå av. En av to kvinner har ikke nok opptjening til å gå av ved 62 .

Har AFP: Siri Møllendal kan gå av med pensjon når hun fyller 62 år. Ståle Nerland i Sparebank 1 kunne fortelle at uten AFP måtte hun ha ventet til fylte 64 år med å kunne gå av. En av to kvinner har ikke nok opptjening til å gå av ved 62 .

Tri N. Dinh

Hva vil Siri få i pensjon?

TEMA: Siri Møllendal er 41 år, tjener rundt 360 000 kroner i året og kan gå av med pensjon når hun er 62 år. Går hun av da, får hun 200 000. Venter hun fem år, får hun 260 000.


03.12.2013
12:00
21.08.2023 17:14

stig@lomedia.no

tri@lomedia.no

Her må det føyes til at tallene er omtrentlige og det foreligger en rekke forutsetninger for en slik beregning. NAV tar også forbehold i sin pensjonskalkulator. Helt avgjørende for Siri er at hun har tariffavtale med Avtalefestet pensjon (AFP). Ikke alle har det, og i så fall ville bildet sette verre ut. 41-åringen ville rett og slett ikke ha kunnet gå av med pensjon ved 62 års alder uten AFP. Da ville hun ha tjent for lite, og hun måtte ha ventet minst to år.

— Ordningen skulle jo hjelpe sliterne, men den rammer ofte kvinner. Veldig urettferdig, mener Siri Møllendal, som understreker viktigheten av å ha tariffavtale med påfølgende AFP.

Tjenestepensjonsordningen har minimumsinnbetalinger på 2 prosent i året, som ikke gir veldig mye. Ved 67 års avgang gir den 24 000 i året i Møllendals tilfelle, ved avgang 62 år omtrent halvparten.

Den 41 år gamle kvinnen jobber som butikkmedarbeider hos Norli i Oslo og selger bøker. Hun har studert i ulike perioder, blant annet ett år litteratur i utlandet. Sin første pensjonsgivende inntekt hadde hun som 17-åring med 4 000 kroner i 1989. Senere har inntektene økt, selv om hun ikke har arbeidet fulltid hele veien. I fjor var inntekten rundt 360 000 kroner og pensjonsbeholdningen hennes i NAV er nå rundt 1 million. Den blir trolig rundt 3 millioner kroner når hun er 62 år. Pensjonsbeholdningen skal fordeles på antall gjenværende leveår fra hun går av med pensjon, et tall som på forhånd blir beregnet for hele årskullet.

I endring

Tjenestepensjonene i privat sektor har nærmest vært i kontinuerlig endring i løpet av de siste årene, men Ståle Nerland, som jobber med pensjon i Sparebank 1, regner ikke med at dette vil gi store utslag for Møllendal, som har innskuddspensjon. Så lenge arbeidsgiver har styringsretten på sin side, er det neppe mange arbeidsgivere som vil velge mulighetene i de nye tjenestepensjonsordningene for å høyne innbetalingen.

— Den nye tjenestepensjonsordningen som blir gjeldende fra 2014 bygger på samme prinsipper som innskuddspensjonen. Det vil fortsatt være arbeidstaker som bærer risikoen, sier Nerland. Også i dag foreligger det et investeringsvalg ved innskuddspensjon, med muligheter for aksjer og rentefond. Spørsmålet er hvor stor risiko man ønsker å ta. Ved innføring av ordningen i Norli fikk Møllendal tre valg: stor, middels og liten risiko. Hun valgte lav risiko, og er en smule bekymret for livselskapenes soliditet i fortsettelsen. Kan de gå konkurs? Nerland beroliger henne med at norske livselskaper er solide og strengt regulert for å sikre kundenes penger. Han viser til Storebrands og bankenes krise på 90-tallet og at staten gikk inn.

— Myndighetene kan ikke sitte stille og se på at slikt skjer, sier han.

Kan kombinere

Siri Møllendal har i dag en krevende jobb som butikkmedarbeider, men ønsker å jobbe lenge, hvis helsa holder. Det hele avhenger av type jobb, hvor sliten hun vil være. Ståle Nerland sier til LO-Aktuelt at det fins to seriøse kalkulatorer for pensjonsberegning hvor man enkelt kan simulere effekten av å ta ut pensjon ved forskjellig alder og i ulik grad, NAV sin og Norsk Pensjon. Møllendal logger seg på med bank-ID brikke, og hun er fornøyd med hva slags opplysninger hun kan få. Vi prøver også ut et alternativ med 60 prosent jobb og 40 prosent pensjon fra fylte 62 år, deretter full pensjon fra 67. Alt forutsetter jevn jobbing hele veien med normal lønnsutvikling. Ut fra dagens situasjon vil hun i et slikt tilfelle sitte igjen med 344 000 kroner, nesten like mye som i dag. Haken er at hun begynner å bruke av pensjonskapitalen, samtidig som hun går glipp av opptjening i fem år, sammenliknet med avgang 67 år. Det normale er at innskuddspensjonen utbetales i ti år, men hvis man starter uttak allerede ved 62 år, skal den utbetales over minst 15 år. Ved full pensjonering ved 67 år vil hun i dette tilfellet få 228 000 kroner.

Ytelsespensjonen basert på 30 års opptjening og med en utbetaling på rundt 66 prosent av sluttlønn, gjelder for stadig færre og er på vei ut. Innføring av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) kom i 2006. Innskuddsordninger dominerer, og andelen ansatte som er dekket av laveste sats på 2 prosent er svært høy.

Offentlig sektor

For offentlig ansatte har endringene vært mindre, men for alle født etter 1958 gjelder levealdersjustering ved utbetaling av pensjon. Det innebærer lavere ytelser når levealderen stiger. Flere forskere og aktører på området har vært ute og spådd at presset mot offentlig sektor for å få systemet mer likt privat, vil øke. Nettopp levealdersjusteringen tror forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning vil kunne føre til at fagorganisasjonene i offentlig sektor på sikt kanskje vil gå med på nye forhandlinger om pensjon, da de ikke tjener særlig på å jobbe etter 67 år. Stoltenberg-regjeringen ønsket å få offentlig sektor med på et system mer likt det private, men fagorganisasjonene strittet imot. Solberg-regjeringen har varslet at de ønsker en forandring, men West Pedersen er usikker på hvor hardt de vil presse på for å få det til. Pensjonsekspert Birger Myhr skiller klart mellom AFP og tjenestepensjon her. Han mener den offentlige tjenestepensjonen er moden for reform, og at den private kan gjøres gjeldende. Myhr mener standardmodellen fra banklovkommisjonen kunne gitt mye av den samme sikkerhet som man har i offentlig sektor i dag.

Tror du Solberg-regjeringen vil trykke hardere på for å oppnå dette?

— Jeg tror endringen presser seg fram uansett, sier Birger Myhr til LO-aktuelt. Han mener levealdersjusteringen har større effekt på pensjonen enn det mange innser.

Ny privat tjenestepensjon

Den nye regjeringen fremmer forslag til ny tjenestepensjon. Knekkpunktet for innskudd skal følge folketrygdens brudd på 7,1 G og pensjonsinnskuddet kan opptjenes fra første krone. Maksimalsatsene bedriftene kan betale inn vil øke fra 5 til 7 prosent. I praksis vil disse satsene gjelde for et lite mindretall.

Den nye tjenestepensjonen skal være forsikringsbasert. Dette innebærer et prinsipp om at de som overlever får tilført kapitalen fra de som dør. Av denne grunn er det også foreslått at kvinner skal ha et høyere innskudd enn menn, siden de i utgangspunktet lever lengre og skal ha pensjon over et lengre tidsrom.

I sitt samfunnsnotat 12/2013 presenterer LO et eksempel der en arbeider går av ved 67 års alder, har full opptjening på 40 år og en årslønn ved pensjonsalder på rundt 400 000 kroner. Det heter at alderspensjonen fra folketrygden med disse forutsetningene gir rundt 50 prosent av tidligere lønn, tjenestepensjon i en god ordning og AFP ca 15 prosent hver, til sammen 80 prosent av tidligere lønn.

Ved innskuddsbasert tjenestepensjon er det avgjørende hvor mye arbeidsgiver betaler inn til ordningen. Med minstesatsen på 2 prosent og kun for lønn som overstiger 1 G (85.000 kroner) kan tjenestepensjonen komme helt ned i noen få prosent av samlet pensjon. Pensjonen vil avhenge av kapitalplassering og avkastning på pengene. Her tar arbeidstakeren all risiko. Ved ytelsespensjon vet man på forhånd hvor mye som skal utbetales, ved at denne pensjonen gjerne sikrer en totalutbetaling på 66 prosent av sluttlønn. Men denne er altså på vei ut.

Det som nå kommer er en tredje variant, en hybrid, som har elementer fra både innskudds- og ytelsesordninger. Særlig for de som har hatt ytelsesordninger tidligere kan en god hybrid være et alternativ, slik at ikke forskjellen fra tidligere skal bli for stor.

Opptjening

I ny ordning skal arbeidsgiver, som i innskuddsordningene, betale inn et beløp fastsatt i prosent av lønn. Alle år fra man fyller 20 til 75 år teller med, og det er dødelighetsarv i ordningen. Hvis man dør tidlig, vil derfor resterende midler tilfalle ordningen og ikke den enkeltes arvinger. Det skal betales inn mer for kvinner enn for menn, for å kompensere for lengre levealder.

Ny folketrygd gir full opptjening fram til 7,1 G (kr 605.000). Regelverket åpner for et ekstra tilskudd for lønn mellom 7,1 G og 12 G. Det maksimale innskuddet opp til 12 G er på 7 prosent av lønn, det ekstra innskuddet er på 18,1 prosent av inntekten mellom 7,1 G og 12 G, fordi det her ikke er noen dekning i folketrygden. LO-notatet kommenterer dette slik: «Dette er en vesentlig innstramming i forhold til ytelsesordninger som innen gjeldende rammer tillater opptjening med sikte på å nå 70 prosent av lønn med alderspensjon fra folketrygden og opptjening over 30 år».

Det vil være store forskjell på pensjonen for de ansatte der arbeidsgiver legger seg opp mot maksimalgrensen i forhold til de bedrifter som ligger på minstesatsene på 2 prosent. For å jevne ut dette, er det lagt opp til at arbeidstakerne selv kan være med på å betale inn innskudd til ordningen. Nestleder Tor Arne Solbakken i LO har tidligere åpnet for at de ansatte kan bidra, slik tilfellet er i offentlig sektor, der ansatte trekkes 2 prosent av lønna til pensjon.

Regulering under opptjening

Arbeidsgiver kan velge om de vil garantere for at midlene i pensjonsbeholdningen skal reguleres med lønnsvekst, for eksempel gjennom et fond. Det er all grunn til å tro at de aller fleste arbeidsgivere ikke vil gi en slik garanti, og at det kun er avkastningen på midlene som blir tilført pensjonsbeholdningen. I så fall bærer arbeidstakeren all risiko for at pensjonsbeholdningen vokser over tid, utover tilførsel av innskudd og dødelighetsarv. Hovedregelen er at livselskapet som forvalter pensjonsbeholdningen skal garantere for at midlene ikke reduseres i verdi i år der avkastningen er negativ (nullgaranti), men det fins unntak.

Hva pensjonsordningene koster i drift har mye å si for hvor mye pensjon man får ut av pensjonskapitalen. Forvaltningshonorarene ligger i dag på 0,8 til 2 prosent av kapitalen. Dersom et gebyr går ned med ett prosentpoeng av kapitalbeholdningen, kan det bety 20 prosent mer utbetalt for den enkelte. LO har vært svært kritisk til de høye forvaltningshonorarene og peker på at brede kollektive ordninger vil gi lavere kostnader og mer til pensjon.

Det er i utgangspunktet lagt opp til livsvarige ytelser, men man kan avtale at de opphører ved 80 år.

— Jeg antar at det ikke er veldig store forskjeller på den gamle og den nye regjeringen i denne saken, da vår regjeringen ikke har trukket saken, sier Erlend Wiborg (FrP), nestleder i Sosialkomiteen på Stortinget til LO-Aktuelt

Hva betyr begrepene:

Knekkpunkt: Inntektsgrense hvor reglene for beregning/opptjening av en ytelse endres.

Maksimalsatser: Det vil bli høyere maksimalsatser for innskudd i tjenestepensjonsordningen.

Dødelighetsarv: Midler overføres fra dem som dør tidlig til dem som dør senere. Ordninger med dødelighetsarv kan kun leveres av forsikringsselskaper og pensjonskasser.

Ordningen skulle jo hjelpe sliterne, men den rammer ofte kvinner.

Siri Møllendal

Avhengig av økonomien

– Svenske pensjoner har utviklet seg til det verre de siste årene, helt i samsvar med den økonomiske utviklingen. Det sier pensjonsekspert Renée Andersson i svensk LO til LO-Aktuelt.

Sverige har høy arbeidsledighet. Dermed svekkes inntektene for den svenske staten, noe som slår direkte inn på pensjonene. Dette gjelder den statlige delen av pensjonen, tilsvarende norsk folketrygd. Man blir trukket 18,5 prosent av lønna til denne ordningen, av dette går 2,5 prosentpoeng til en såkalt premiepensjon. Denne er individuell og pengeplasseringen avgjør. Dermed har den utviklet seg ulikt avhengig av avkastning.

Andersson sier at premiepensjonsdelen ikke er så stor nå, men at politikerne planlegger å gjøre den større.

— Da øker risikoen for våre medlemmer, og vi frykter større forskjeller i fremtiden, sier Renée Anderson.

— For mange har premiepensjonsdelen gått dårlig på grunn av et par betydelige børsnedganger, sier journalist Mårten Martos Nilsson i LOs Arbetet til LO-Aktuelt.

I Sverige har fagbevegelsen og arbeidsgivermotparten forhandlet fram kollektive ordninger på tjenestepensjon, og disse har gått rimelig bra, også i de seneste årene. Partene har vært flinke til å få ned administrasjonskostnadene, noe som har gitt mer direkte til pensjon.

Fattige kvinner

Hver annen kvinne som går av med pensjon i dag får garantipensjon (garanterer et minstenivå), og nesten halvparten av alle kvinnelige pensjonister er fattige. Det vil si at de ligger under 60 prosent av medianinntekten.

— Det er opprørende at det ikke diskuteres mer. Det burde være en politisk bombe, sier Maria Hemstrøm Hemmingsson til LO-tidsskriftet Arbetet. Hun utreder likestilling i arbeidslivet i Sverige.

I Sverige får kvinnene i snitt utbetalt halvparten så mye som menn i tjenestepensjon.

03.12.2013
12:00
21.08.2023 17:14

Hva betyr begrepene:

Knekkpunkt: Inntektsgrense hvor reglene for beregning/opptjening av en ytelse endres.

Maksimalsatser: Det vil bli høyere maksimalsatser for innskudd i tjenestepensjonsordningen.

Dødelighetsarv: Midler overføres fra dem som dør tidlig til dem som dør senere. Ordninger med dødelighetsarv kan kun leveres av forsikringsselskaper og pensjonskasser.




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker