Hvem tar eierskap til LOs medlemsfordeler?

Jørgen Svalund og Inger Marie Hagen, forskere ved Fafo

Verken i Norge eller i andre land har man funnet fram til en rask og effektiv løsning på problemet med synkende medlemstall. Denne utfordringen henger selvsagt tett sammen med spørsmålet om hvilken strategi fagbevegelsen skal velge i modne velferdsstater som Norge. Blant arbeidslivsforskere er det vanlig å skille mellom hvorvidt man bør satse på å mobilisere ute på arbeidsplassene og først og fremst tilby en struktur og et ideologisk grunnlag for individuell og kollektiv handling, eller om det bør satses på å bygge opp et profesjonelt apparat med ansatte som skal gi medlemmene best mulig service og tjenester på jobb og i privatlivet.

Ja takk, begge deler

Medlemsfordeler kan fungere som et speil når man skal studere hva fagbevegelsen er, og hva den bør være fremover. I tråd med skillet ovenfor kan medlemsfordeler dermed primært i) defineres som kollektive fordeler, altså lønns- og arbeidsvilkår, eller som ii) individuelle fordeler, med andre ord service til den enkelte, samt private forsikrings- og rabattordninger. Med et historisk utgangspunkt kan vi også spørre om medlemsfordeler skal «fylle» eller kompensere hullene i velferdsstaten. Arbeidsløshetsforsikring er eksempelvis viktig dersom statlig arbeidsløshetstrygd ikke er på plass.

LOs strategi har vært å svare ja, takk – begge deler. LO tilbyr en rekke ulike individuelle medlemsfordeler – fra forsikring til rabatt på Tusenfryd. Vi finner også elementer av kompensasjon, eksempelvis passer den nye tannhelseforsikringen inn her.

Kollektiv hjem-forsikringen har vært det grunnleggende elementet blant medlemsfordelene i en årrekke. Ulike individuelle medlemsfordeler finner vi i alle fagforeninger og i en rekke andre medlemsorganisasjoner som OBOS eller Turistforeningen. Det spesielle med LOs medlemsfordeler, kjent under navnet LOfavør, er at det er bygget opp et lokalt ledd med ansvar for LOfavør i sitt lokale område. En tilsvarende organisering finner vi verken i de andre norske hovedorganisasjonene eller i svensk eller dansk LO.

Kredittkort og dyre reiser

Fafo har nettopp gjennomført en undersøkelse av dette lokale leddet – de fylkesvise LOfavør-komiteene. Komiteene består av representanter fra LOs distriktskontorer, lokale forbund og ansatte fra SpareBank1. Vi finner at komiteenes aktiviteter varierer sterkt. En sentral oppgave er informasjon til og skolering av tillitsvalgte slik at de kan bruke medlemsfordelene som argument i vervearbeidet, og for å beholde eksisterende medlemmer. I tillegg finner vi at flere av komiteene er opptatt av å diskutere medlemsfordelene og også å innhente synspunkter på og erfaringer med medlemsfordelene fra fagbevegelsen i sitt område. Hva betyr LOs ideologiske grunnsyn – frihet, solidaritet og likeverd – for hvilke medlemsfordeler som bør tilbys? Hvilke krav skal stilles til leverandørene? LOfavørs tilbud skal bygge på «rettferdighet og fellesskap», hva betyr dette for utvalget og innretningen på medlemsfordelene? Dette er tema som i varierende grad står på komiteenes dagsorden, og komiteene har ulike ambisjoner om å stimulere til slike debatter i ulike lokale sammenhenger. Ett tema som har vært diskutert mye i komiteene tidligere, er hvorvidt LOFavør bør tilby kredittkort. Et annet mer dagsaktuelt tema er om medlemsfordelene bør inkludere rabatt på dyre reiser til eksotiske strøk, eller om dette blir et tilbud kun for de få.

Et tilbud for alle

Hvilket bilde av LO får vi så frem i speilet? Fra våre intervjuer blant medlemmene av komiteene vil vi for det første trekke fram at individuelle medlemsfordeler er verveargument nummer to. Arbeidsforhold og kollektivets betydning kommer først, dernest kommer ulike individuelle fordeler. Og for det andre: Fellesskap står sentralt, LOfavørs tilbud skal dekke alle, det skal ikke være en rabattordning som bare treffer enkelte grupper, som høytlønte, eller de som bor i byer. For det tredje: LOfavør skal bidra til å trygge medlemmene på grunnleggende områder i privatlivet – forsikring og banktjenester er viktig. Vi gjenkjenner altså «ja takk-begge deler», det kollektive grunnlaget er det viktigste, men medlemsfordelene skal også bidra til å trygge medlemmene i privatlivet.

Og for det fjerde: Vi finner i undersøkelsen at det er et stort potensial for å bruke komiteene som et samlingspunkt for en debatt om hva LOs medlemsfordeler skal være i fremtiden. LOfavør som et virkemiddel for å virkeliggjøre visjonen om frihet, solidaritet og likeverd, er avhengig av at LO lokalt fungerer godt, mens et LOfavør stort sett innrettet mot å redusere den reelle kostnaden ved kontingenten, er mindre avhengig av de lokale leddene. I det første tilfellet speiler medlemsfordelene et LO som bygger på lokal aktivitet og kollektiv handling, i det andre speiles et LO som serviceorgan overfor sine medlemmer.

Lokal forankring

Aktiviteten i komiteene varierer mye, og det gjør også oppmerksomheten knyttet til det grunnleggende debattene. Komiteene som diskusjonsforum for demokratisk forankring og for innhenting av lokale erfaringer, er svært viktig. En slik rolle forutsetter at komiteen fungerer som oppsamlingsarena for reaksjoner og debatter, og ikke minst at komiteen føler eierskap og ansvar for slike debatter. Og på den andre siden – at forbundene lokalt og LOs lokalorganisasjon bruker komiteen som et redskap for en diskusjon om hva LO skal tilby sine medlemmer, noe som grunnleggende sett er knyttet til et spørsmål om hva man vil at LO skal være.

LOfavør kan betraktes som møtepunktet mellom ulike modeller for fagorganisering. Det viktige er kollektiv styrke og samhold på arbeidsplassen, men det skal også være individuelle fordeler. Disse fordelene skal kontinuerlig vurderes opp mot LOs ideologiske grunnsyn om rettferdighet og fellesskap. Denne vurderingen skal forankres i aktivitet og debatt på grasrota, tillitsvalgte skal oppfordres til å si sin mening og komme med forslag til nye medlemsfordeler. Medlemsfordelene skal ikke være bare noe man får, det skal også være noe man diskuterer og endrer.