JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
TANNLEGEKONTOR: Fra Sarpsborg skoletannklinikk i Dronningens gate 25, 1931-1938.

TANNLEGEKONTOR: Fra Sarpsborg skoletannklinikk i Dronningens gate 25, 1931-1938.

Christian Emil Larsen, Østfold fylkes billedarkiv

Hvorfor har vi ikke gratis tannlege i Norge? Vi var på vei dit, men så kom 1. verdenskrig...

Hadde det ikke vært for første verdenskrig og Den norske tannlegeforening, så hadde kanskje det offentlige behandlet munnhelsen på lik linje med resten av kroppen.
2018101514205620181017110230

sym@lomedia.no

For mange er det nærmest uforståelig at munnhelse ikke blir betraktet som resten av kroppen. Det er ingen som betviler at dårlig tannhelse kan være vondt og farlig. Bakterier følger blodstrømmen i kroppen og kan blant annet forårsake hjertesykdommer, ifølge finsk forskning. Mange eldre dør av lungebetennelse. Ett av ti slike dødsfall kunne vært unngått ved bedre tannhygiene, viser en internasjonal oversiktsartikkel.

Men dårlig munnhelse var langt farligere for noen hundre år siden. Odontologen Cecilie Gjerde og mikrobiologen Nils-Erik Fiehn skriver i tidsskriftet Aktuel nordisk antologi om alvorlige sykdommer utløst av dårlig tannhelse. På 1600-tallet i London var tenner den sjette største årsaken til dødsfall. For et par hundre år siden kunne tannbyll være dødelig. Og det var helt naturlig at det var legene som i begynnelsen behandlet helseproblemer i munnen.

Utsatt på grunn av krig

Når politikere forsvarer hvorfor munnhelse ikke er en del av trygdesystemet, viser de til historien. Og skal vi tro professor Dorthe Holst (1945–2015) må tannlegene som profesjon ta et stort ansvar for at de fleste av oss betaler all tannbehandling og sykdommer i munnen, fra egen lommebok. I sin fagartikkel «Trygd og tannbehandling. Aktuelt hvert 100. år?» reiser hun spørsmålet hvorfor trygden ikke refunderer tannbehandling i Norge. Holsts jakt på den historiske forklaringen viser at Odelstinget i juni 1914 vedtok et forslag om utvidet støtte til tannbehandling, men på grunn av første verdenskrig ble den videre behandlingen i Stortinget utsatt. I denne pausen drev Den norske tannlegeforening (NTF) et aktivt og vellykket lobbyarbeid mot endringene. Foreningen ønsket alle bestemmelser om tannbehandling ut av sykeforsikringsloven fra 1911. NTF fryktet at dersom tannbehandling ble en del av trygdesystemet, så ville veien til et offentlig tannlegevesen være kort. Og for tannlegene var to prinsipper viktigere enn noe annet: Fritt tannlegevalg og frie priser.

Professor Vibeke Erichsen har berørt temaet i sin doktoravhandling. Hun mener, ifølge Holst, at «gruppeinteresser og snevre fagforeningsinteresser fikk dominere». Hadde tannlegeforeningen sett tannhelsen i et samfunnsperspektiv, hadde Norge hatt en refusjonsordning for munnhelse på lik linje med mange andre land, konkluderer Erichsen. Til NTFs forsvar er det mulig å hevde at foreningens standpunkt bidro til at Norge fikk en godt utbygget offentlig skoletannpleie. Barn og unge ble prioritert og folketannrøkta skulle gi et like godt tilbud over hele landet. Men veien dit var lang.

Tannhelse - velferdsstatens siste hull

Folketannrøkt

Det begynte i 1909 med at Bergen kommune bevilget tusen kroner til tannbehandling av «trengende barn». I Kristiania vedtok skolestyret at alle barn i kommunen skulle få gratis tannbehandling, og på Ankertorvet åpnet den første offentlige tannklinikken i 1910. Men det var først i 1935 at samtlige skolebarn i hovedstaden fikk tennene sjekket og behandlet. Like bra var ikke tilbudet ute i landet. Mange steder var det rett og slett uvanlig at elevene fikk undersøkt tennene. Og etter krigen startet arbeidet med en lov om folketannrøkt, som ble gjeldende fra 1949. Målet med loven var å bygge ut offentlig tannhelse i alle deler av landet, og ansvaret ble lagt til fylkeskommunen. Ambisjonene til komiteen som utredet «en landsplan for offentlig tannrøkt» var at folketannrøkta skulle omfatte alle. Fram til du fylte 18 år fikk du gratis systematisk behandling. Mens den øvrige befolkningen skulle gis adgang til takster fastsatt av det offentlige.

Men i Norge var det mangel på tannleger. Det var nødvendig å beordre tannleger til å reise ut i distriktene, et system som varte fra 1955 til 1973. Først etter 25 år var det et godt landsdekkende tilbud til barn og unge fra 6 til 18 år. Men organiseringen varierte fra tradisjonell skoletannrøkt til folketannrøkt.

I 1983 vedtok Stortinget derfor en lov for tannhelsetjenesten som samordnet og sikret lik organisering. Det offentlige tilbudet omfattet:

• Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år.

• Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon.

• Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.

• Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret.

• Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.

Loven understreker at forebyggende tiltak skal prioriteres foran behandling.

VELFERD: LO vil arbeide for å få tannhelse inn som en offentlig helsetjeneste.

VELFERD: LO vil arbeide for å få tannhelse inn som en offentlig helsetjeneste.

Sissel M. Rasmussen

Mange har ikke råd

Til tross for et godt offentlig tilbud til barn og unge er det mange som sliter med munnhelsen. En av de viktigste årsakene er dårlig økonomi. De siste statistikkene, som er fra 2016, viser at 6,5 prosent av de over 21 år sier de har et «udekt behov for tannlegetjenester». Det betyr at rundt 260.000 mennesker sliter med tannhelsen fordi mange av dem ikke har råd til å oppsøke hjelp. Ser vi på de som statistisk har lav inntekt, dreier det seg om 16 prosent av denne lavinntektsgruppen. SSB konstaterer at «personer med lav utdanning og lav inntekt, har dårligere egenvurdert tannhelse, går sjeldnere til tannlege og har et større udekt behov for tannlegetjenester enn resten av befolkningen». Blant de arbeidsledige er det en av fire som har et udekket behov for tannlegebehandling.

Men også for «folk flest» kan økonomien gjøre det vanskelig å bestille time hos tannlegen. Blant dem med «normal» inntekt, men som likevel ikke går til tannlegen, oppgir 51 prosent at det skyldes økonomiske årsaker. 15 prosent svarer at de har tannlegeskrekk.

Trond Ekornrud og Othilde Skjøstad i SSB, som har sett på sammenhengen mellom inntekt og tannlegebesøk konkluderer slik i en artikkel på SSB.no:

«Organiseringa og finansieringa av tannhelsetenesta bidreg til å påverka bruken av tannhelsetenestene og dermed det udekte tenestebehovet i Noreg. I lys av resultata kan det difor vera grunn til å reisa spørsmål om det at dei vaksne i utgangspunktet må betala fullt og heilt for tannlegebesøka, bidreg til å skapa sosiale forskjellar i det udekte tenestebehovet mellom personar med låg inntekt og resten av befolkninga.»

Else Sofie Ruud

Levekårsundersøkelsen til SSB viser også at grupper med lang utdanning i større grad har vært hos tannleger og legespesialister, enn andre.

Svensk studie: Nattarbeid kan gi deg dårligere tannhelse

Si meg hvor du bor...

Den norske organiseringen innebærer at voksne over 21 år må bruke det private tilbudet og betale for tjenestene. Finansdepartementet har anslått at nordmenn betalte omlag 12,3 milliarder kroner i egenandel til tannhelsetjenester i 2015. Det er riktig nok enkelte refusjonsordninger for mennesker med bestemte sykdommer og lidelser. Men en av konsekvensene av dagens system er at unge som er i behandling for tannproblemer eller alvorlige sykdommer i munnen og fyller 21 år før behandlingen er ferdig, må avbryte hvis de ikke har økonomi til å fullføre.

Men det er ikke bare økonomi som påvirker folks tannhelse. Blant ungdommen er det store geografiske forskjeller, viser tall fra Helsedirektoratet. I 2017 var det bare 18 prosent av 18-åringene i Finnmark, som ikke hadde hull i tennene. I Hedmark var det mer enn dobbelt så mange, 37 prosent, som hadde null hull. Landsgjennomsnittet er 27 prosent uten hull blant 18-åringene. President Camilla Hansen Steinum i Den norske tannlegeforening påpeker at noen av de geografiske forskjellene har sin forklaring i at det tidligere var tannlegemangel i Norge.

– I dag har vi en god tannlegedekning, og forskjellene er ikke lenger så store, sier hun i en pressemelding.

Helsedirektoratet lanserer nå i høst en Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge mellom 0 og 20 år. I tillegg til å utjevne geografiske forskjeller, skal de nye retningslinjene også motvirke sosiale forskjeller.

Else Sofie Ruud

LO vil ha offentlig tannhelsetjeneste

Men selv om SSBs tall viser at tre av fire nordmenn oppgir at de har god eller svært god egenvurdert tannhelse, så er det igjen blitt et aktuelt politisk spørsmål. Da LOfavør i mai presenterte sin forsikringsordning knyttet opp mot Norsk Tannhelseforsikring, slo LO-sekretær Terje O. Olsson fast at LO vil arbeide for å få tannhelse inn som en offentlig helsetjeneste. En slik målsetting vedtok også LO-kongressen i 2017. Olsson er bekymret for klasseskillet og slår fast at tenna også er en del av helsa. «Dersom du unngår tannlegebesøk, vil det ikke bare gå utover tennene dine, men det kan også påvirke resten av kroppen,» advarer LOfavør i sin markedsføring av tannhelseforsikringen.

Slike forsikringer er ikke noe nytt. Allerede i 1851 ble Jernbanens Sykekasse opprettet. Bakgrunnen var å bidra økonomisk til arbeiderne som var blitt syke ved utbyggingen av hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll. Fram til i dag har de jernbaneansatte fått dekket 30 prosent av utgifter til tannbehandling, maksimalt 7 000 kroner per år. Men, står det i betingelsene: «Styret kan i tilfeller innvilge ekstra stønad med inntil 7 000 kroner ekstra per år per husstand».

Men nå avvikles denne ordningen. Det er slutt på pengene og fra utløpet av 2018 eksisterer ikke lenger det som i dag heter Jernbanepersonalets Helsefond. Tida vil vise om slike forsikringsordninger blir overflødige, fordi folketrygden ser på munnhelse som all annen helse.

Sverige styrker tannhelsa

– Det skal ikke synes i munnen at man har en tynn lommebok, sier sosialminister Annika Strandhäll. Hun mener at forskjellene i Sverige fremdeles er for store. I mars 2020 skal regjeringen motta en ny tannhelserefrom. Sosialministeren vil at all tannbehandling skal inngå i det såkalte «högkostnadsskyddet». Det innebærer at man aldri betaler mer enn dagens egenandel på 1100 kroner per år for å gå til tannlegen. Det er gratis tannbehandling for alle opp til 21 år. I Sverige er det tre forskjellige statlige støtteordninger for den voksne befolkningen. Alle får et kronebeøp til undersøkelser og behandling, i tillegg til et visst terskelbeløp som delvis refunderes. Det tredje tilbudet er en refusjonsordning til mennesker med spesielle utfordringer. Det er terskelbeløpet som nå foreslås fullt ut å inngå i «högkostnadsskyddet», ifølge Aftonbladet.

{"419543":{"type":"s","url":"/image-3.419543.7592472a93","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"419545":{"type":"s","url":"/image-3.419545.7847d4990d","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"419587":{"type":"m","url":"/image-3.419587.baeb558291","cap":"VELFERD: LO vil arbeide for å få tannhelse inn som en offentlig helsetjeneste.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"419588":{"type":"s","url":"/image-3.419588.032e07279d","cap":"ENGASJERER: I LOs medlemsdebatt var «fri tannbehandling for flere» ett av de fem høyest prioriterte kravene fra medlemmene.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"95","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2","shadow":false},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Gratis tannhelse: Én av de viktigste sakene for LOs medlemmer","closed":false,"place":"Folketannrøkt"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"For tannlegene var to prinsipper viktigere enn noe annet: Fritt tannlegevalg og frie priser.","place":"Utsatt på grunn av krig"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"Sverige styrker tannhelsa","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Gratis tannhelse: Én av de viktigste sakene for LOs medlemmer

I den omfattende medlemsdebatten i forkant av LO-kongressen var «fri tannbehandling for flere» ett av de fem høyest prioriterte kravene. Blant de 98.775 som deltok i debatten, prioriterte 39.803 LO-medlemmer tannhelse som en av de viktigste sakene LO skal jobbe med i kongressperioden.

For tannlegene var to prinsipper viktigere enn noe annet: Fritt tannlegevalg og frie priser.

{"419543":{"type":"s","url":"/image-3.419543.7592472a93","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"419545":{"type":"s","url":"/image-3.419545.7847d4990d","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"419587":{"type":"m","url":"/image-3.419587.baeb558291","cap":"VELFERD: LO vil arbeide for å få tannhelse inn som en offentlig helsetjeneste.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"419588":{"type":"s","url":"/image-3.419588.032e07279d","cap":"ENGASJERER: I LOs medlemsdebatt var «fri tannbehandling for flere» ett av de fem høyest prioriterte kravene fra medlemmene.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"95","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2","shadow":false},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Gratis tannhelse: Én av de viktigste sakene for LOs medlemmer","closed":false,"place":"Folketannrøkt"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"For tannlegene var to prinsipper viktigere enn noe annet: Fritt tannlegevalg og frie priser.","place":"Utsatt på grunn av krig"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"Sverige styrker tannhelsa","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}