JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Restavek: 14-åringen Jejiga er ett av omlag 300.000 restavek-barn i Haiti.

Restavek: 14-åringen Jejiga er ett av omlag 300.000 restavek-barn i Haiti.

Jesper Klemedsson

I Haiti blir fattige barn sendt til rike familier for å arbeide: – Jeg lever som en slave, sier Jejiga (14)

Rundt 300.000 barn i Haiti lever og jobber under slaveliknende forhold. Systemet kalles restavek.
2019031206550020190410203756

red.loaktelt@lomedia.no

red.loaktelt@lomedia.no

Det er sen formiddag i Haitis hovedstad, Port-au-Prince. Strålene fra sola har begynt å bli nådeløst varme. 14-åringen Jejiga sitter i skyggen av en enetasjes bygning og puster ut etter dagens første arbeidsøkt. Han har bodd hos et middelklassepar og deres seks år gamle sønn siden begynnelsen av 2016. Jejiga sover på golvet i spisestua.

– Jeg lever som en slave, fastslår han.

Han er ett av cirka 300.000 såkalte restavek-barn i Haiti. Systemet går ut på at fattige familier som ikke kan forsørge barna sine, gir barna til bedre stilte familier. I bytte mot mat, husrom og løfte om skolegang, må barna jobbe hjemme hos de velstående. Jejiga kommer fra en fattig familie i Pestel, vest i Haiti.

– Jeg gikk på skolen i Pestel, men undervisninga var ikke bra, og foreldrene mine kunne ikke forsørge meg. Da jeg fikk vite at jeg skulle flytte til en rik familie i Port-au-Prince og gå på skole her, syntes jeg det var en god idé, men da visste jeg ikke at jeg kom til å måtte jobbe så mye, sier han.

Restavek-barna er vanligvis i alderen 7–17 år. Arbeidet de utfører er ikke regulert av noen kontrakt. I dag, som alle andre dager i uka, har Jejiga stått opp klokka tre om natta for å jobbe.

Saken fortsetter under bildet.

Salvearbeider: Jejiga står opp klokka tre om natta og jobber til ti om kvelden, alle dager i uka.

Salvearbeider: Jejiga står opp klokka tre om natta og jobber til ti om kvelden, alle dager i uka.

Jesper Klemedsson

– Jeg lager mat, dekker på, vasker opp, skurer golv, vasker klær, rer senger, serverer mat og mer, sier han.

Mishandling

Mellom klokka ett og fem skal han gå på skole.

– Når jeg kommer hjem fra skolen, jobber jeg til ti om kvelden. Men jeg går ikke på skolen hver dag. Noen ganger må jeg jobbe i stedet, forteller han.

Det går dårlig på skolen.

– Jeg rekker jo nesten aldri å gjøre leksene, siden jeg jobber bestandig. Jeg er alltid trøtt, så noen ganger sovner jeg i timen, sier han.

Siden Jejiga kom til Port-au-Prince har han ikke sett på tv. Han har ikke fått nye venner eller hatt tid til å leke. Han har ikke fri i helgene og han får ingen lommepenger.

Les også: Simone og Sebastian jobber, men har mottatt sosialstøtte i tolv år. Lønnen er ikke til å leve av.

Han har sjelden kontakt med sin egen familie. Jejigas høyeste ønske er å flytte hjem.

– Men jeg veit ikke hvor lenge jeg må bli her, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Slavearbeider: 14-åringen Jejiga må gjøre alt husarbeidet fra tidlig om morgenen til seint om kvelden uten lønn.

Slavearbeider: 14-åringen Jejiga må gjøre alt husarbeidet fra tidlig om morgenen til seint om kvelden uten lønn.

Jesper Klemedsson

Bra system

Fruen i huset presenter seg som madame Joveline. Hun er en elegant hjemmeværende kvinne i 35-årsalderen med pagefrisyre, kledd i hvit utringet skjorte med matchende beige shorts. Jejiga er hennes første restavek-barn.

– Det var ikke lett å finne en restavek. Jeg måtte betale noen for å reise rundt i landet og finne en til meg, forteller madame Joveline.

Hun syns systemet er bra.

– Ja, for meg er det bra, for jeg får hjelp i huset. Men det er bra for fattige familier som ikke har råd til å sende barna sine på skole også. Når barna kommer til oss, får de gå på skole, sier hun.

Les også: De jobber fulltid, men kan ikke leve av lønna

Det er forbudt for barn under 16 år å jobbe, men husarbeid er tillatt fra barna fyller 12 år. Dette bryter mot ILOs (den internasjonale arbeidsorganisasjonen) konvensjon 38, som Haiti ratifiserte i 2009. Ifølge arbeidslivslovgivningen skal arbeidet være tidsbegrenset og lønnet. Madame Joveline syns ikke Jejiga skal ha lønn.

– Nei, vi betaler jo skolegangen hans, og hvis han skulle bli syk, betaler vi helseutgifter og medisiner, sier hun. Dessuten jobber han ikke så mange timer, hevder hun.

Saken fortsetter under bildet.

Lite søvn: Jejiga står opp klokka tre om natta og jobber til ti om kvelden, alle dager i uka. Noen ganger sovner han i timene på skolen.

Lite søvn: Jejiga står opp klokka tre om natta og jobber til ti om kvelden, alle dager i uka. Noen ganger sovner han i timene på skolen.

Jesper Klemedsson

Får ikke ringe hjem

På en skole i en annen del av Port-au-Prince, forteller noen restavek-jenter tidlig i tenårene om liknende arbeids- og boforhold. 13 år gamle Lucia jobber fra fire om morgenen til elleve om kvelden, alle dager i uka. Hun jobber hos en flerbarnsfamilie og sover på stuegolvet. Jobber hun ikke effektivt får hun juling. Noen ganger låser fruen i huset henne ute. I tillegg til husarbeidet passer Lucia familiens barn.

– Jeg følger dem til skolen hver morgen og henter dem igjen før jeg sjøl begynner på skolen klokka ett. Etter skolen føles det urettferdig å se dem gjøre lekser når jeg må jobbe, sier Lucia.

Hun forsøker å studere når arbeidsdagen er over, men som oftest er hun altfor trøtt til at hun klarer å konsentrere seg. Derfor faller framtidsdrømmen hennes om å bli sjukepleier i grus.

Caliathène, ei annen jente på 13 år, har vært restavek i nesten tre år.

– Jeg får aldri nye klær og får bare dårlig mat, sier hun. Jeg har bedt om tillatelse til å besøke familien min, men jeg får ikke lov, sier hun.

– Jeg får ikke engang lov til å ringe dem.

Saken fortsetter under bildet.

Slavearbeider: 13-åringen Caliathène  har ikke fått lov til å besøke eller ringe familien sin. Hun ble restavek i 2016.

Slavearbeider: 13-åringen Caliathène har ikke fått lov til å besøke eller ringe familien sin. Hun ble restavek i 2016.

Jesper Klemedsson

Barna misbrukes

Mange restavek-barn får ikke gå på skolen i det hele tatt. Noen tvinges til å jobbe hos restavek-familiens venner og slektninger. Seksuelle overgrep er vanlige. Guylande Mesadieu er styremedlem i Instituttet for sosial velferd og forskning, IBESR, i Port-au-Prince. Hun beskriver systemet som slaveri.

– Barna behandles som slaver, mishandles og utsettes for seksuelle overgrep. Barna ses ikke på som mennesker, sier Mesadieu.

Når det gjelder vold mot barn påpeker hun at det ikke er forbudt å straffe barn på Haiti. Det er allment akseptert og betraktes som en del av oppdragelsen.

Utsatt: Mange restavek-barn utsettes for vold og seksuelle overgrep.

Utsatt: Mange restavek-barn utsettes for vold og seksuelle overgrep.

Jesper Klemedsson

ILO jobber i motvind

Haiti har skrevet under de viktigste internasjonale konvensjonene om barnearbeid og om barns rettigheter. I tillegg forbyr arbeidslivslovgivningen «alle former for overgrep, utnytting av og vold mot barn.» På tross av dette lever systemet standhaftig videre. Eunice Saigon, nasjonal leder for Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILOs) arbeid mot barnearbeid i Haiti, sier at systemet næres av at Haiti er den vestlige halvkules aller fattigste land.

– Fattige foreldre gir fra seg barna sine fordi de ikke engang har råd til å gi dem mat. På landsbygda fins det ingen infrastruktur for utdanning, helse eller andre ting. Det fins i Port-au-Prince. Hvis ungene skal få et bedre liv må de flytte hit, sier Eunice Saigon.

Les også: Dette er verdens 10 verste land for arbeidstakere

21 prosent av haitiske barn mellom fem og 15 år antas å være i en eller annen form for arbeid. Barnearbeid er utbredt i landbruket, byggindustrien og i mange andre sektorer. ILO forsøker å samarbeide med regjeringa for å bekjempe det, men de har ikke lyktes så godt til nå. En av grunnene er at Haiti er kronisk politisk ustabilt, så ministre kommer og går.

– Så fort det blir en endring i regjeringen, må vi begynne arbeidet fra skratch igjen, sier Eunice Saigon.

Saken fortsetter under bildet.

Jobber i motvind: Eunice Saigon er nasjonal leder for ILOs arbeid mot barnearbeid i Haiti.

Jobber i motvind: Eunice Saigon er nasjonal leder for ILOs arbeid mot barnearbeid i Haiti.

Jesper Klemedsson

Jakt på langsiktig strategi

ILO forsøker å finne en langsiktig strategi som fungerer uansett hvilke ministre som sitter ved makta.

– Men regjeringa syns ikke barnearbeid er et viktig problem. Regjeringsrepresentantene kommer sjelden til våre møter, og vi får ikke støtte av dem til våre prosjekter, sier Eunice Saigon.

Fra 1999 er ILO med på flere prosjekter for å få slutt på barnearbeidet i Haiti. De har sosial dialog med fagforbund, arbeidsgiverorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Barna får opplæring i sine rettigheter og sprer kunnskapen videre til andre barn. Vi har til og med yrkesopplæring for tidligere restavek-barn. Å få slutt på barnearbeid før 2025 er FNs globale delmål 8.7. Det betyr også å avskaffe slaveri. At nærmere 60 prosent av befolkninga lever under fattigdomsgrensa utgjør et stort hinder for å lykkes.

– Barnearbeidet i Haiti kommer ikke til å forsvinne før den ekstreme fattigdommen er avskaffet, avslutter Eunice Saigon.

{"422336":{"type":"m","url":"/image-3.422336.724e48c245","cap":"Salvearbeider: Jejiga står opp klokka tre om natta og jobber til ti om kvelden, alle dager i uka. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422356":{"type":"m","url":"/image-3.422356.f4eb1de24c","cap":"Slavearbeider: 14-åringen Jejiga Elil må gjøre alt husarbeidet fra tidlig om morgenen til seint om kvelden uten lønn.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422365":{"type":"s","url":"/image-3.422365.b4d3fbb85e","cap":"Slavearbeider: 14-åringen Jejiga Elil må gjøre alt husarbeidet fra tidlig om morgenen til seint om kvelden uten lønn.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422367":{"type":"m","url":"/image-3.422367.2b29bf98de","cap":"Slavearbeider: 14-åringen Jejiga Elil må gjøre alt husarbeidet fra tidlig om morgenen til seint om kvelden uten lønn.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422375":{"type":"m","url":"/image-3.422375.3f72408a07","cap":"Slavearbeider: 13-åringen Caliathène har ikke fått lov til å besøke eller ringe familien sin. Hun ble restavek i 2016. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422377":{"type":"m","url":"/image-3.422377.f3d0ad338d","cap":"Jobber i motvind: Eunice Saigon er nasjonal leder for ILOs arbeid mot barnearbeid i Haiti. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"68","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Haiti","closed":true,"place":"– Jeg gikk på skolen i Pestel, men under"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Jeg har bedt om tillatelse til å besøke familien min, men jeg får ikke lov.","place":"Det er forbudt for barn under 16 år å jo"},{"title":"Fattige foreldre gir fra seg barna sine fordi de ikke engang har råd til å gi dem mat. ","place":"Restavek-barna er vanligvis i alderen 7-"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Haiti

• Ordet restavek kommer fra fransk «reste avec» som betyr å «bli hos, bo hos».

• Haiti har cirka 10,8 millioner innbyggere. Landet ligger på øya Hispaniola i Karibia og er nabolandet til Den dominikanske republikk.

• Øya ble kolonisert av Spania i 1492. I løpet av 100 år utryddet de hele den innfødte befolkningen, Tainofolket. På slutten av 1600-tallet overlot Spania Haiti til Frankrike. • Franskmenn og andre europeere kidnappet hundretusenvis av mennesker i Afrika for å bruke dem til slaver på Haiti.

• På slutten av 1700-tallet startet et vellykket slaveopprør på øya. Franskmennene ble jaget ut, og i 1804 ble Haiti det første landet i Latin-amerika som ble frigjort fra de euopeiske kolonimaktene og ble selvstendig.

• Over halvparten av landets befolkning lever under fattigdomsgrensa. Utikling av landet hindres av mange på politisk stabilitet og korrupsjon. Men også av naturkatastrofer. I 2010 ble over 220 000 mennesker drept i et jordskjelv. I 2016 slo orkanen Matthew til mot Sør-Haiti.

• De største industriene i landet er sukker-, mel-, sement- og tekstilproduksjon.

Jeg har bedt om tillatelse til å besøke familien min, men jeg får ikke lov.

Caliathène (13)

Fattige foreldre gir fra seg barna sine fordi de ikke engang har råd til å gi dem mat.

Eunice Saigon

{"422336":{"type":"m","url":"/image-3.422336.724e48c245","cap":"Salvearbeider: Jejiga står opp klokka tre om natta og jobber til ti om kvelden, alle dager i uka. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422356":{"type":"m","url":"/image-3.422356.f4eb1de24c","cap":"Slavearbeider: 14-åringen Jejiga Elil må gjøre alt husarbeidet fra tidlig om morgenen til seint om kvelden uten lønn.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422365":{"type":"s","url":"/image-3.422365.b4d3fbb85e","cap":"Slavearbeider: 14-åringen Jejiga Elil må gjøre alt husarbeidet fra tidlig om morgenen til seint om kvelden uten lønn.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422367":{"type":"m","url":"/image-3.422367.2b29bf98de","cap":"Slavearbeider: 14-åringen Jejiga Elil må gjøre alt husarbeidet fra tidlig om morgenen til seint om kvelden uten lønn.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422375":{"type":"m","url":"/image-3.422375.3f72408a07","cap":"Slavearbeider: 13-åringen Caliathène har ikke fått lov til å besøke eller ringe familien sin. Hun ble restavek i 2016. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422377":{"type":"m","url":"/image-3.422377.f3d0ad338d","cap":"Jobber i motvind: Eunice Saigon er nasjonal leder for ILOs arbeid mot barnearbeid i Haiti. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"68","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Haiti","closed":true,"place":"– Jeg gikk på skolen i Pestel, men under"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Jeg har bedt om tillatelse til å besøke familien min, men jeg får ikke lov.","place":"Det er forbudt for barn under 16 år å jo"},{"title":"Fattige foreldre gir fra seg barna sine fordi de ikke engang har råd til å gi dem mat. ","place":"Restavek-barna er vanligvis i alderen 7-"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}