I sykdom skal renholderen og direktøren være like

Kommentar: Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Høyre vil sette ned et utvalg som skal vurdere dagens sykelønnsordning. Venstre ønsker en reform med jevnere satser for trygdeordningene og sykelønna. Og hovedorganisasjonen Virke mener at dagens ordning både er for dyr og fører til høyt fravær.

Litt mer overraskende er det at også YS åpner for å se på hele sykefraværsregime.

«Jeg vil ikke si at den (sykelønnsordningen) må bevares for enhver pris», sa YS-leder Jorunn Berland til VG under Arendalsuka.

Norge og Danmark er blant de få landene hvor syke sikres hundre prosent av inntekten og hvor det ikke er noen karensdag. Du får sykelønn fra første dag. I snart 40 år har dette vært en selvfølge i Norge. Men fram til 1978 var det store forskjeller. Ble direktøren eller funksjonæren syk hadde han sikret seg gjennom gunstige avtaler. Arbeidsfolk måtte derimot regne med at sykdom også førte til redusert inntekt.

Da syketrygden ble innført i 1911, var bare de med lavest inntekt omfattet av ordningen. Først i 1956 var alle norske arbeidstakere sikret sykepenger. Men ikke de første tre karensdagene. De øverst ved bordet bekymret seg verken over karensdager eller at sykepengene langt fra dekket inntektstapet.

I 1978 ble det slutt på at sykefravær forsterket forskjellene i samfunnet. Det politiske flertallet så bort fra innstillingen om at det ikke var ansvarlig å innføre hundre prosent kompensasjon fra første dag. De tre karensdagene ble avskaffet og egenmeldingen innført. En dyp urettferdighet i norsk arbeidsliv var fjernet. Førti år senere kan vi oppleve at sykelønna igjen blir endret, men denne gangen til det verre for norske arbeidsfolk.

LO har på sine hjemmesider lansert en sykelønnskalkulator som kan regne ut hvor mye det vil koste deg å bli syk ved innføring av karensdager eller redusert ytelse. Har du fem sykeperioder i løpet av ett år og tjener rundt 400 000 kroner vil innføringen av karensdag ramme deg med 7 690 kroner i tapt inntekt. De som har lest historiene i serien om «Forskjellsnorge» her på FriFagbevegelse, forstår at det er et stort beløp for mange mennesker. For andre vil en karensdag ikke være dramatisk.

En forvitring av sykelønna vil ramme sosialt skjevt. Sliterne i arbeidslivet har høyere sykefravær enn ledere og akademikere. De har også mindre frihet og fleksibilitet på jobben. Føler jeg at formen er dårlig kan jeg velge å jobbe hjemme, mens mange andre ikke har den muligheten og må melde seg syk. I en rekke yrker, mange lavlønte, er det også mer eller mindre «forbudt» å komme syk på jobb fordi du arbeider med mennesker. Andre kan til nød sitte å snufse alene bak kontordøra. En kutt i sykelønna vil også ramme kvinnene i større grad enn menn. De jobber i utsatte lavlønnsyrker og har et høyere sykefravær enn gutta.

Neste år skal avtalen om et inkluderende arbeidsliv – IA-avtalen opp til vurdering. Ett av målene her er redusert sykefravær. Dagens nivå på sykefraværet er det laveste siden IA-avtalen ble inngått i 2001. Og det korte sykefraværet utgjør bare rundt en prosent. Det betyr at kutt i sykelønna vil ha liten virkning på det samlede sykefraværet i arbeidslivet.

For enkelte som berøres kan kuttene derimot bli dramatiske og de vil ramme sosialt urettferdig. Det betyr også et samfunn hvor syke mennesker presses til å gå på jobb fordi de ikke har råd til å holde seg i senga. Er det et slikt Norge vi ønsker? Du er med på å bestemme det 11. september.

• Høyre beskylder LO for løgn
• LO-lederen frykter for sykelønna dersom de blåblå får fortsette