JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Menneskerettsaktivist:

Israelske Alma Biblash har t-skjorter med politiske slagord i fleng, men tør ikke lengre å bruke dem

Handlingsrommet for sivilsamfunnets kritiske røster krymper stadig i Israel. – Vi behøver internasjonal støtte, sier menneskerettighetsaktivisten.
I VINDEN: Alma Biblash leder israelske The Human Rights Defenders Fund (HRDF).

I VINDEN: Alma Biblash leder israelske The Human Rights Defenders Fund (HRDF).

Sissel M. Rasmussen

anne.siri@lomedia.no

Alma Biblash leder The Human Rights Defenders Fund (HRDF). Den israelske organisasjonen jobber for å beskytte menneskerettighetsaktivister som opplever trusler og rettsforfølging i kampen for grunnleggende rettigheter i Israel og de okkuperte palestinske områdene. Mange blir arrestert og tiltalt på det de mener er falske grunnlag. Biblash forteller at palestinere i de okkuperte områdene dømmes i israelske militære domstoler uten rettferdig rettsprosess.

Sahar (27) er én av 280 israelere som er dømt til fengsel for å nekte å delta i okkupasjon

Biblash var i Oslo i forrige uke i forbindelse med markeringen av Det norske menneskerettighetsfonds 30-årsjubileum (se faktaboks og undersak). LO er en av fondets eiere.

(Saken fortsetter under bildet.)

STØTTE: Alma Biblash mener israleske og palestinske menneskerettighetsforkjempere fortjener all internasjonal støtte og oppmerksomhet de kan få.

STØTTE: Alma Biblash mener israleske og palestinske menneskerettighetsforkjempere fortjener all internasjonal støtte og oppmerksomhet de kan få.

Sissel M. Rasmussen

Blir stadig trangere

Andrew Gilmour er FNs assisterende generalsekretær for menneskerettigheter. Han trekker blant annet frem Israel som et av landene land hvor kårene for menneskerettighetsforkjempere blir stadig verre.

Via et nettverk av menneskerettighetsadvokater tilbyr den israelske organisasjonen HRDF rettshjelp til menneskerettighetsforkjempere. De gir også medietrening og annen støtte, og de har en åpen telefonlinje døgnet gjennom. Aktivismen som slås ned på er hovedsaklig rettet mot den folkerettsstridige okkupasjonen av palestinsk land. Den kan også være knyttet til LGBT-samfunnet og beskyttelse av det etiopiske innvandrermiljøpet, blant annet.

Synet jødiske Natanya fikk gjennom et bussvindu, forandret livet hennes for alltid

– Det blir stadig vanskeligere for oss og andre sivilsamfunnsaktører å operere i Israel. Myndighetene endrer lovverk for å slå ned på ikke-voldelige aktiviteter, som skal ha plass i et demokrati. Kritiske røster til okkupasjonen av palestinerne stemples som antisemittiske, forteller Biblash.

Handlingsrommet har krympet over en periode på ti år, og enda mer i årene etter den nesten tre uker lange krigen på Gazastripen i 2014, sier hun.

– Journalister spør ofte om konkrete eksempler og direkte bevis på hva som skjer i det israelske samfunnet nå. Det er vanskelig å gi et entydig svar, men klimaet forverres sakte, men sikkert, forteller Almba Biblash.

Nederlag for LO-ledelsen i stemmedrama: LO skal jobbe for full boikott av Israel

På palestinsk side

Two Authorities, One Way, Zero Dissent er en fersk rapport fra Human Rights Watch. Her kommer det frem at palestinske sikkerhetsstyrker, både på Vestbredden og på Gazastripen, driver systematisk tortur av kritiske røster. Omfanget er så stort at det kan være forbrytelser mot menneskeheten, ifølge organisasjonen.

Alma Biblash sier at hennes organisasjon kun jobber med menneskerettighetsaktivister som har blitt urettmessig behandlet av den israelske staten.

Internasjonale øyne

Biblash ber det internasjonale samfunnet om å holde seg oppdatert på arbeidet som menneskerettighetsaktivister gjør i Israel og på de okkuperte palestinske områdene.

– Bruk materialet de produserer, erkjenn arbeidet de gjør. Å få offentlig støtte og anerkjennelse er ekstremt viktig nå, sier Biblash.

Israel-boikott: LO-forbund mener LO må følge opp boikottvedtaket med faktiske tiltak

Tøft for familien

Alma Biblash har vært aktiv i den israelske fredsbevegelsen i snart 20 år. Hun har selv måttet ta flere steg til side fra vedtatte sannheter som rådet i miljøet hun vokste opp i. Familien ønsket ikke å se palestinere lide, forteller hun, men samtidig var faren offiser i den israelske hæren.

– Denne reisen har vært vanskelig, ikke minst med tanke på familien min. De må leve med stadige reaksjoner på de valgene jeg har tatt, forteller Alma Biblash.

Ambassaden avviser

Den israelske ambassaden avviser kritikken og mener HDRF bruker menneskerettighetene til å fremme sin «ekstreme ideologi». De hevder videre at HDRF og lignende organisasjonen øker spenningen og avstanden mellom israelere og palestinere. Ambassaden mener Israel er et vestlig land som respekterer demokratiske verdier. Å gi støtte til boikott av Israel, og å støtte palestinske flyktningers rett til retur – som flere organisasjoner gjør – vil bety eliminering av Israel som nasjonalstat for det jødiske folk, heter det i svaret fra ambassaden.

– Palestinere kan anke til det israelske rettssystemet. Israels arabere og andre minoriteter er en integrert del av samfunnet, svarer de.

Ambassaden mener at den offentlige debatten i Israel er preget av et mangfold av stemmer og meninger. Men dette er ikke tilfelle hvis man ser på de palestinske områdene, hevder de i sitt svar.

Det norske menneskerettighetsfond:

Opprettet i 1988.

Fondet skal fremme og beskytte de universelle menneskerettighetene.

Eies av LO, Amnesty International Norge, Mellomkirkelig Råd, Norsk Senter for Menneskerettigheter (UiO) og Atlas Alliansen.

Fondet støtter i dag prosjekter i ti prioriterte land.

Fondet gir også direkte støtte til lokale menneskerettighetsforkjempere.

Fullt tilbakeslag for menneskerettighetene

«Bloody awful», sier FN-kilde om situasjonen på bakken mange steder i verden i dag.

Andrew Gilmour trekker frem Israel, Tyrkia og Russland som eksempler på land hvor kårene for menneskerettighetsforkjempere blir stadig verre. Lovverk endres for å skremme sivilsamfunn til stillhet. For mange organisasjoner har det også blitt vanskeligere å motta støtte fra internasjonale donorer.

Gilmour er FNs assisterende generalsekretær for menneskerettigheter. Nylig besøkte han Norge i anledning jubileumsseminaret til Det norske menneskerettighetsfond. Her fortalte menneskerettighetsforkjempere fra blant annet Israel, Colombia, India og Iran om den prekære situasjonen i sine hjemland.

I desember er det 70 år siden FNs verdenserklæring om menneskerettigheter ble vedtatt. Det er også 20 år siden FN-erklæringen om menneskerettighetsforkjempere ble vedtatt.

DÅRLIG STELT: Situasjonen på bakken er begredelig, forteller FNs Andrew Gilmour.

DÅRLIG STELT: Situasjonen på bakken er begredelig, forteller FNs Andrew Gilmour.

Monica Orjuela

Gilmour minnet om at menneskerettighetene er universelle, og ikke et internt anliggende for hver stat. Selv om mange stater helst vil bestemme selv.

Bruker terror-ordet

Situasjonen på bakken er altså begredelig. Den internasjonale språkbruken en helt annen enn på det «blomstrende 1970-tallet», ifølge Andrew Gilmour.

Et stykke utpå 2000-tallet ble terrorbekjempelse viktigere enn å beskytte menneskerettighetene. Det har vært terroraksjoner, og erklærte kriger mot terror. Flyktninger, arbeidssøkere, muslimer og menneskerettighetsforkjempere er blant gruppene i samfunnet som har fått terror-stempelet på seg. Disse menneskene utgjør en trussel mot mange sittende regimer i dag, ifølge Gilmour.

– Hvis FN kritiserer regimer, får vi gjerne terror-stempelet i retur, forteller Gilmour.

Han trekker frem Brasils nyvalgte president Jair Bolsonaros uttalelser om blant andre LGBT-personer, urfolk og afrobrasilianere.

– Jeg har aldri hørt demokratisk valgt leder snakke så nedsettende om grupper i samfunnet, sier Gilmour.

30 ÅR: Sandra Petersen er daglig leder i 30-årsjubilanten Det norske menneskerettighetsfond. LO er en av organisasjonens eiere.

30 ÅR: Sandra Petersen er daglig leder i 30-årsjubilanten Det norske menneskerettighetsfond. LO er en av organisasjonens eiere.

Monica Orjuela

Ansvarlige går fri

Michel Forst er FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere. Han forteller om angrep på advokater, urfolk, fagforeningsfolk, journalister, frivillige organisasjonsfolk. Det kan være angrep på dem som bekjemper korrupsjon, eller kjemper for å beskytte land og vann mot utbygging fra store selskap.

– Angrepene øker, det er flere drap, og de ansvarlige går ofte fri. Dette er ikke tilfeldig vold, forteller Forst, som også deltok på konferansen.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Det norske menneskerettighetsfond:

Opprettet i 1988.

Fondet skal fremme og beskytte de universelle menneskerettighetene.

Eies av LO, Amnesty International Norge, Mellomkirkelig Råd, Norsk Senter for Menneskerettigheter (UiO) og Atlas Alliansen.

Fondet støtter i dag prosjekter i ti prioriterte land.

Fondet gir også direkte støtte til lokale menneskerettighetsforkjempere.