JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
HÆGEBOSTAD: 19 menn og to kvinner på kommunestyremøtet i mars. De to kvinnene er Margrethe Handeland, vararepresentant for Sp, og Britt Tove Stokke fra Høyre.

HÆGEBOSTAD: 19 menn og to kvinner på kommunestyremøtet i mars. De to kvinnene er Margrethe Handeland, vararepresentant for Sp, og Britt Tove Stokke fra Høyre.

Espen Sand

Kjønnsubalansen

I Hægebostad kommune i Vest-Agder er det bare én kvinne i kommunestyret. Er det kvinnene som ikke vil, eller slipper de ikke til?


21.04.2015
12:00
21.08.2023 17:14

ragnhild@lomedia.no

Det er vår egen dumhet at vi ikke stiller opp og engasjerer oss. Det er forferdelig synd at ikke flere kvinner er med i kommunestyret, sier Bente Hommen (52) som LO-Aktuelt møter på Joker på Tingvatn.

Vi er i Hægebostad kommune i Vest-Agder. Ifølge Statistisk sentralbyrå en av de minst likestilte kommunene i landet. Her jobber mer enn seks av ti yrkesaktive kvinner deltid. Og nesten ett av fire barn i barnehagealder går ikke i barnehage. Da velgerne hadde sagt sitt ved forrige kommunevalg, var det bare én eneste kvinne som kom inn i kommunestyret. 1 av 21.

Britt Tove Stokke fra Høyre er den ene kvinnen. Hun opplever at det er vanskeligere å rekruttere kvinner enn menn, fordi kvinnene ikke er så interessert i politikk.

Det er viktig å ha interessen, for det tar mye tid å sitte i kommunestyret. En må trives med politikken. Vi prøver å rekruttere kvinner så godt vi kan, men mange sier at de heller vil være med barna. Og det må man jo respektere.

— Men mennene svarer ikke det?

Nei. Det er klart det også er menn som sier at de ikke er interessert. Men vi får ikke de samme svarene, nei. Vi kvinner prioriterer kanskje annerledes, sier Stokke.

Kvinnemangel

Det er et halvt år igjen til høstens kommunevalg. De politiske partiene har nylig levert inn sine listeforslag, og i mang en kommune har refrenget lydt: «Vi trenger flere kvinner».

For selv om Hægebostad har en soleklar jumboplass, gjør kvinnemangelen i norsk kommunepolitikk seg gjeldende mange steder. 72 kommuner i Norge har færre enn 30 prosent kvinner i kommunestyrene. Slår vi sammen alle landets kommunestyrerepresentanter, er færre enn fire av ti kvinner.

Er det så farlig, da? Ja, mener professor Ingrid Guldvik ved Høgskolen i Lillehammer.

Når kvinner systematisk er underrepresentert i politikken, er det et demokratisk problem. Forskning viser at kvinner og menn prioriterer forskjellig. Med lav kvinneandel risikerer vi at mange saker ikke kommer på dagsorden, sier professoren som har tatt doktorgrad i «kjønnsrettferdighet og kvotering i lokalpolitikken».

Den typiske lokalpolitikeren er en mann i alderen 40 til 59 år. I så måte er Tonje Brenna (27) et unntak. Den tidligere ungdomssekretæren i LO er Akerhus Arbeiderpartis fylkesordførerkandidat ved valget i høst.

Som tidligere generalsekretær i AUF har hun vært tillitsvalgt for mange engasjerte, unge jenter. Men de samme jentene finner ikke nødvendigvis veien til kommunestyresalene rundt om i landet.

— Etter å ha vært aktive i AUF noen år, er det mange som tar en pause. Det gjelder både gutter og jenter, men guttene vender i større grad tilbake til politikken etter noen år, sier Brenna.

I mang en kommune hører hun at kvinner i 30-årene er mangelvare i kommunestyrene.

— Det er en demokratisk utfordring fordi man i denne alderen er storforbrukere av velferdstjenester som barnehage, skole, SFO og kommunehelsetjeneste, påpeker Brenna.

Menn i topposisjoner

Utviklingen går seint. Fra 1975 til 1987 økte andelen kvinner i norske kommunestyrer fra 15 til 31 prosent. Siden har det gått smått framover. Fra kommunevalget i 2007 til valget i 2011 fikk vi bare 0,7 prosentpoeng flere folkevalgte kvinner. «Med en slik takt vil det ta 70 år før vi oppnår kjønnsbalanse i kommunestyrene i landsgjennomsnitt», slo likestillingsutvalget fast i stortingsmeldinga «Likestilling kommer ikke av seg selv».

Enda verre står det til dersom vi ser på de lokale toppvervene. Etter forrige kommunevalg var åtte av ti norske ordførere menn. Også blant utvalgsledere og partienes gruppeledere er menn sterkt overrepresentert.

— Dess høyere opp i hierarkiet, jo større er mannsdominansen, fastslår Guldvik.

Og det nytter ikke bare å skylde på kvinnene selv, mener professoren.

— Maktutredningen viste at kvinner er like interessert i lokalpolitikk som menn. Det store ansvaret ligger hos de politiske partiene. De er portvokterne som må slippe kvinnene gjennom.

Roten til den skeive kjønnsbalansen finner vi allerede i nominasjonskomiteene, påpeker Guldvik. Her har komitelederen stor innflytelse, og siden komitelederen ofte velges blant partimedlemmer med lang fartstid og mange verv i partiet, er det gjerne en mann. Selv om listen som komiteen foreslår, ofte har en relativt god kjønnsfordeling alt i alt, er det altfor ofte slik at menn favoriseres blant toppkandidatene. Da Guldvik og hennes forskerkollega Janneke van der Ros studerte førstekandidatene på partienes lister ved valget i 2007, fant de at tre av fire var menn.

Menn får personstemmer

Bedre blir det heller ikke når velgerne har sagt sitt. Forskningen viser nemlig at også velgerne favoriserer menn når de gir sine personstemmer.

En studie fra 2010 viste at dersom partienes rangering hadde forblitt uendret, ville kvinneandelen i norske kommunestyrer etter valget i 2007 vært på 42,3 prosent. Men fordi velgerne i større grad gir personstemmer til menn, ble andelen kvinnelige folkevalgte bare 37,5 prosent. I valg etter valg ser en at kvinner kommer dårligere ut etter at velgerne har endret på stemmesedlene.

Hvorfor? Fordi det er de mest kjente og profilerte politikerne, de som står øverst på listene, som får ekstrastemmene. Og de er som sagt menn, forklarer Guldvik.

Vanskelig kabal

I Hægebostad kommune gjør Britt Tove Stokke seg klar for kommunestyremøte. På dagsorden står blant annet den strategiske næringsplanen for Lister, plassering av et nytt renseanlegg og kommunereformen.

Stokke trives godt i kommunepolitikken. Likevel har hun bestemt seg for ikke å ta gjenvalg.

— Fordi jeg ønsker å sette jobb og familie først. Da jeg ble valgt inn i kommunestyret, var barna mindre, og det var på sett og vis enklere. Nå som de er blitt større, er det mer å følge opp både med lekser og fritidsaktiviteter. Det blir mye kveldsarbeid når en er engasjert i lokalpolitikken, og jeg opplever at det er vanskeligere å få tiden til å strekke til, forteller Stokke.

Det er et omkved som høres over hele landet. I gjennomsnitt sitter kvinnelige lokalpolitikere én periode i kommunestyret. Menn sitter i to. Dermed får de mannlige representantene i snitt mer erfaring, som i sin tur er nødvendig for å rykke opp i høyere posisjoner.

I etterkant av kommunevalget i 2007 gjennomførte stiftelsen Kvinneuniversitetet Nord intervjuer med kvinner og menn som ikke var blitt nominert på ny. Målet var å finne ut hvorfor kvinner ikke ønsket å fortsette.

Mer enn hver tredje kvinne svarte at dersom møtene hadde vært bedre tilrettelagt med tanke på arbeids- og familiesituasjon, kunne det ha bidratt til gjenvalg. 27 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene oppga økt forståelse fra andre politikere for egen arbeids- og familiesituasjon. Og 18 prosent av kvinnene, men ingen menn ønsket økt forståelse fra egen familie.

– Maskulin struktur

«Lokalpolitikk har en maskulin struktur. Den er laget av, og for, menn mellom 40 og 59 år» skrev kjønnsforsker og Venstre-politiker Sanna Sarromaa i en kronikk i VG i vinter.

Mens den nasjonale politikken er blitt en profesjon, er lokalpolitikken fortsatt en fritidssyssel. Det innebærer lange kveldsmøter og mang en helg som går med til å lese sakspapirer.

«Det siste kommunestyremøtet vi hadde i byen varte i syv timer, fra kl. 16 til 23. Hvem klarer, eller gidder, en slik økt etter en vanlig arbeidsdag?» spør Sarromaa. I hvert fall ikke kvinnene, mener lokalpolitikeren og peker på at menn statistisk sett bruker én time mindre på husarbeid hver dag sammenlignet med kvinner.

«Dette frigjør mye tid til å jabbe i uendelige møter», fastslår Sarromaa.

Skravlesjuke menn

— Hos oss er det begrenset taletid. Det har vært viktig.

Det er pause i kommunestyremøtet i Oppegård kommune, og representant Inger Johanne Bjørnstad fra Venstre benytter anledningen til å strekke litt på beina. Som kvinne utgjør hun ingen minoritet her. 17 kvinner og 14 menn har tatt turen til rådhuset denne mandagskvelden. Kommunestyret har den høyeste kvinneandelen i landet, med 61,3 prosent damer. Også ordføreren er dame.

— Vi kvinner er jo kjent for å skravle mye, men jammen tror jeg at når mennene først går på talerstolen, så skravler de mer, sier Bjørnstad som er inne i sin fjerde periode i kommunestyret.

Kvinneandelen i Oppegård har vært høy gjennom flere perioder, men gjorde et kraftig byks oppover ved forrige valg. Ordfører Ildri Eidem Løvaas fra Høyre mener noe av bakgrunnen er at kommunestyret i forkant av valget ble enige om noen tiltak for å rekruttere flere småbarnsforeldre. Blant annet skulle de faste utvalgene selv få velge om møtene skulle være på dag- eller kveldstid. Om lag halvparten av formannskapsmøtene foregår nå på dagtid.

— Særlig Arbeiderpartiet og SV brukte dette aktivt i sitt rekrutteringsarbeid, og mener det har hatt effekt med tanke på å få flere kvinner til å stille, forteller ordføreren.

Eidem Løvaas viser også til strukturerte møter med begrenset taletid og en uskreven regel om at ingen nye saker skal påbegynnes etter klokka 22.30.

— Jeg vet at mange lokalpolitikere i andre kommuner klager over at møtene trekker ut i tid uten at det er noe framdrift. Jeg tror ikke det oppleves slik i Oppegård, sier hun.

Tidsklemme

Også Ingrid Guldvik ved Høgskolen i Lillehammer tror arbeidsbetingelsene i politikken er viktig for å få flere til å delta, ikke minst kvinnene.

— Så lenge det fortsatt er slik at kvinner tar det største ansvaret på hjemmebane, vil lange kveldsmøter og dårlig møtestruktur slå mest negativt ut for kvinnene, som må ta igjen det forsømte når de kommer hjem, sier professoren.

Hun tror likevel ikke dette er god nok forklaring alene. Det er nemlig ikke småbarnsmødrene som er de vanskeligste å rekruttere til politikken, men damer over 60 år og de ikke-yrkesaktive.

Skeivt på Sørlandet

I Hægebostad kommune er andelen kvinner som jobber deltid høy. En skulle kanskje tro de hadde tid til politikk, likevel er det langt mellom de politisk engasjerte. Ordfører Ånen Werdal (H) synes det er beklagelig.

— Jeg tror en holdningsendring må til. Det må innpodes at det er sunt for samfunnet med likestilt deltakelse, sier han til LO-Aktuelt.

En rapport fra Agderforskning viser at Sørlandet hadde landets laveste andel kvinnelige listekandidater ved forrige kommunevalg, og dessuten den laveste andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter i landet. Landsdelen scorer i det hele tatt lavt på de fleste indikatorer som har med likestilling å gjøre.

Ordføreren i Hægebostad setter kvinnemangelen i lokalpolitikken i sammenheng med tradisjonelle kjønnsrollemønstre på andre områder. Derfor har han løftet likestilling opp som ett av fire satsingsområder i kommuneplanen. Tanken er å sette fokus på likestilling allerede i barnehage og skole. Blant annet blir barnehagene bedt om å ta kontakt med far, ikke alltid mor, når barna er sjuke. Kommunen har også opprettet en egen Facebook-gruppe for å stimulerer flere kvinner til å delta i politikken.

— Dette er ikke noe du kan snu ved å vedta noe. Det krever bevisst jobbing over tid, påpeker Werdal.

Begynne tidlig

Ingrid Guldvik kunne ikke vært mer enig. Hun rister på hodet når hun hører nominasjonskomiteer som klager over at det er vanskelig å rekruttere kvinner.

— Skal man sørge for god kjønnsbalanse, kan man ikke begynne å lete etter kvinner åtte-ni måneder før valget. Partiene må selv dyrke fram sine kronprinsesser, og det arbeidet må begynne lenge før. Det handler om å finne talentene, og så gi dem muligheter, arbeidsrom og synlige oppgaver, sier hun.

I tillegg må partiene sikre sine kvinnelige kandidater bedre, både med høy listeplass og med partiets stemmetillegg, mener kjønnsforskeren.

Valgresultat 2011

Oppegård kommune

Høyre: 48,4 %

Ap: 25,3 %

FrP: 7,6 %

V: 7,5 %

SV: 4,7 %

KrF: 4,4 %

Hægebostad kommune

Høyre: 27,5 %

FrP: 15,5 %

Tverrpolitisk liste: 15,2 %

Samarbeidslista: 14,9 %

Sp: 10,2 %

KrF: 10 %

Ap: 6,6 %

Likestilling i tall

• 39,6 prosent av stortingsrepresentantene er kvinner.

• 38 prosent av kommunestyrerepresentantene er kvinner.

• 72 kommuner har mer enn 70 prosent menn i kommunestyret. Tre kommuner har mer enn 60 prosent kvinner.

• Vi har 96 kvinnelige ordførere– en kvinneandel på 22 prosent.

• Fire av i alt 18 fylkesordførere er kvinner.

• I perioden 2007-2011 var 31 prosent av partienes gruppeledere lokalt kvinner.

Dess høyere opp i hierarkiet, jo større er mannsdominansen.

Ingrid Guldvik, professor

Jeg har flere ganger tenkt at «dette hadde jeg sluppet dersom jeg hadde vært mann».

Tone Rønoldtangen, LO Stat

– Mye har endret seg

Dagens kvinnelige politikere har mer selvtillit, mener Tone Rønoldtangen. Hun har lang fartstid fra lokalpolitikken.

Tone Rønoldtangen er ikke bare leder for LO Stat, hun har også vært aktiv i lokalpolitikken i Nes kommune i en årrekke.

Første gang Rønoldtangen ble valgt inn i kommunestyret i Nes, var i 2003. Til årets kommunevalg står hun på tredjeplass på Nes Arbeiderpartis liste.

— Når jeg tenker etter, har det endret seg mye. På slutten av 90-tallet dominerte de mannlige representantene partimøtene. I dag er det like selvfølgelig at det er en kvinnelig møtedeltaker som tar ordet, som en mannlig, forteller Rønoldtangen.

Hun opplever at nye generasjoner kvinnelige politikere har mer selvtillit enn det hennes egen generasjon har hatt. Det er ikke lenger slik at kvinnene ikke tør ta ordet.

— Utviklingen går seint, men den går i riktig retning, sier kommunestyrepolitikeren.

Rønoldtangen mener imidlertid at det fortsatt er slik at kvinnelige politikere blir vurdert annerledes enn menn.

— Det er nok litt sånn at en sint kvinnelig politiker blir oppfattet som noe negativt, mens en sint mannlig politiker oppfattes som sterk. Det er vanskelig å bevise, men jeg har flere ganger tenkt at «dette hadde jeg sluppet dersom jeg hadde vært mann», sier Rønoldtangen.

21.04.2015
12:00
21.08.2023 17:14

Valgresultat 2011

Oppegård kommune

Høyre: 48,4 %

Ap: 25,3 %

FrP: 7,6 %

V: 7,5 %

SV: 4,7 %

KrF: 4,4 %

Hægebostad kommune

Høyre: 27,5 %

FrP: 15,5 %

Tverrpolitisk liste: 15,2 %

Samarbeidslista: 14,9 %

Sp: 10,2 %

KrF: 10 %

Ap: 6,6 %

Likestilling i tall

• 39,6 prosent av stortingsrepresentantene er kvinner.

• 38 prosent av kommunestyrerepresentantene er kvinner.

• 72 kommuner har mer enn 70 prosent menn i kommunestyret. Tre kommuner har mer enn 60 prosent kvinner.

• Vi har 96 kvinnelige ordførere– en kvinneandel på 22 prosent.

• Fire av i alt 18 fylkesordførere er kvinner.

• I perioden 2007-2011 var 31 prosent av partienes gruppeledere lokalt kvinner.




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker