MISTER STATUS OG MEDBESTEMMELSE: Ansatte i oljenæringen føler seg presset opp i et hjørne, skriver Camilla Houeland og David Jordhus-Lier i rapporten «En polarisert klimadebatt sett fra oljebransjen».
Tri Dinh Nguyen
Framtida for oljenæringa:
Krass tone i klimadebatten: – De som jobber i oljeindustrien, føler at deres interesser ikke har legitimitet lenger
Både miljøaktivister og ansatte i oljenæringen føler avmakt i møte med klimaomstillingen. Nå bør miljøbevegelsen og fagbevegelsen ta tilbake initiativet sammen og gi klima plass i den norske modellen, anbefaler forskere ved Universitetet i Oslo.
ragnhild@lomedia.no
«Det er mye mindre status i hvert fall. Enn det var. Å være i olja.»
Det uttaler én av de tillitsvalgte som er sitert i forskningsrapporten «En polarisert klimadebatt sett fra oljebransjen».
Forholdet mellom oljenæringen og miljøaktivister har lenge vært anspent. De siste årene har polariseringen i klimadebatten blitt enda tydeligere, påpeker forskerne Camilla Houeland og David Jordhus-Lier. På oppdrag fra Grønn Industri 21 og Manifest Tankesmie har de skrevet rapporten «En polarisert klimadebatt sett fra oljebransjen».
Gjennom intervjuer med drøyt 40 tillitsvalgte i oljebransjen har forskerne forsøkt å finne ut hvordan de skjerpede motsetningene i klimadebatten oppleves av ansatte og tillitsvalgte i oljeindustrien.
Mye lest: Bestefar Frode håper å se lille Thorvald på jobb i Equinor. Se diskusjonen mellom far og sønn
Utfordringene mer reelle
– Industriforbundene har i lang tid kunne betrakte miljøbevegelsen som støy. Dette er to grupper som tidligere ikke har følt at de har vært nødt til å snakke så mye sammen. Det er i ferd med å endre seg, sier David Jordhus-Lier.
For klimapolitikken har blitt noe mer enn symbolpolitikk. Den handler ikke lenger bare om utslippsmål en gang inn i framtiden, men om hva vi kan gjøre her og nå, innenfor den enkelte bransje og på den enkelte arbeidsplass.
Grønn omstilling har fått en større plass også innad i styringspartiene. Og for mange oljearbeidere har klima blitt et diskusjonstema i egen familie og omgangskrets, for eksempel ved at egne barn har skolestreiket for klima.
Etter hvert som kravet om en grønn omstilling rykker stadig nærmere, har også tonen blitt krassere. Miljøorganisasjonene stemples for eksempel som «ekstremistiske» og «uvitende».
Forslag og vedtak fra andre LO-forbund om å innskrenke oljeaktiviteten oppleves som «en kniv i ryggen».
Oljearbeiderne opplever at deres arbeidsplasser og framtidsutsikter ikke blir tatt på alvor, og at de har liten innflytelse over grønne veivalg, påpeker forskerne.
Miljøbevegelsen på sin side er frustrert over at endringene skjer for sakte, og at det mangler vilje og evne til å gjennomføre kraftige, reelle utslippskutt.
Mye delt: SV vil samle venstresiden om en felles klimapolitikk – etterlyser planene til Senterpartiet
Avmakt på begge sider
På begge sider eksisterer det en følelse av avmakt, mener forfatterne av rapporten.
– De som jobber i industrien, føler at deres interesser ikke har legitimitet lenger. De opplever at klima- og miljøbevegelsen har det moralske overtaket i debatten, sier Jordhus-Lier.
Oljearbeiderne har mistet både status og medbestemmelse de senere årene, påpeker forsker Camilla Houeland. Kravene om grønn omstilling har økt parallelt med omfattende omstilling og nedbemanning i olje- og leverandørnæringen, særlig etter oljeprisfallet i 2014. Derfor er det mange tillitsvalgte som setter likhetstegn mellom omstilling, dårligere arbeidsvilkår og arbeidsledighet.
– Omstilling i seg selv forbindes med nedbemanning. Og «nye jobber» forbindes ikke nødvendigvis med gode, trygge jobber, kommenterer Houeland.
Det gjør hele debatten om grønn omstilling vanskelig. Oljearbeiderne som forskerne har intervjuet, opplever selv at de ikke når gjennom i offentligheten med sine erfaringer. Dette i kontrast til miljøbevegelsen, som de karakteriserer som dyktige til å nå ut med sitt budskap.
Men om miljøbevegelsen er flinke til å få oppmerksomhet i mediene, er det noe annet å få politiske gjennomslag. Miljøaktivistene opplever at politikerne svikter sitt ansvar.
– Derfor er dette to grupper som er sårbare på litt ulikt vist, sier forsker Camilla Houeland.
(Saken fortsetter under bildet)
FORSKER: Camilla Houeland ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
NMBU
Etterlyser møteplasser
Det som skjer når debatten polariseres, er at klimapolitikken mister legitimitet, påpeker forskerne. En bedre dialog mellom ansatte i næringen og miljøforkjemperne, er derfor en forutsetning for at selve klimapolitikken skal bli effektiv, mener de.
At forholdet til miljøbevegelsen er anspent, betyr ikke at de tillitsvalgte gir blaffen i klimasaken. Brorparten av de tillitsvalgte ga uttrykk for at de ønsker å unngå splittelse og ytterligere polarisering.
Mange etterlyste møteplasser, utenfor tradisjonelle og sosiale medier, der miljø- og fagbevegelsen kan komme sammen og diskutere uenigheter og løsninger.
– Når miljøpolitikken blir en «hva vi kan»-samtale i stedet for en «hva vi ikke kan»-samtale, så tror jeg industriarbeiderne får en annen følelse av eierskap til klimapolitikken. Disse vedtakene om sluttdato og liknende har en helt motsatt effekt. Det skaper usikkerhet rundt arbeidsplassene og framtidsutsiktene, sier Jordhus-Lier.
I notatet peker forskerne på tre mulige veier ut av polariseringen mellom deler av fagbevegelsen og miljøbevegelsen:
• Ta tilbake initiativet i klima- og industripolitikken sammen.
• Bruke verktøyene for samarbeid og konfliktløsning i den norske modellen til å løse klimaspørsmål.
• Slutte å krangle, begynne å handle.
(Saken fortsetter under bildet)
FORSKER: David Jordhus-Lier ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Martin Guttormsen Slørdal
En designfeil
Skal miljøbevegelsen og fagbevegelsen ta tilbake initiativet sammen, må de bli enige om å løfte klimapolitikken over på arenaer som er åpne for begge, påpeker forskerne.
Kanskje går det an å lære noe av hvordan fagbevegelsen håndterer konflikter etter mer tradisjonelle konfliktlinjer?
Fordelen med «den norske modellen» i arbeidslivet, er nettopp at den tvinger partene inn i løsningsmodus, påpeker forskerne. I det organiserte arbeidslivet anerkjennes den underliggende konflikten, og begge sider har en definert rolle der de kan kjempe for sine interesser.
Men partssamarbeidet og dets institusjoner er i liten grad rigget for andre konflikter enn den mellom arbeid og kapital. Etter hvert som klimakrisen blir mer akutt, vil vi sannsynligvis se på dette som en «designfeil» ved den norske modellen, mener forskerne. Kanskje kan man la seg inspirere av hvordan frontfagsmodellen har vært brukt til å samarbeide på tvers av sektorer i møte med store samfunnsmessige utfordringer, påpeker de.
Les også: Slik kan vi skape nye grønne arbeidsplasser i Norge. Se svarene fra miljøvernere og tillitsvalgte
En ny type tillitsvalgtrolle
Både miljø- og fagbevegelsen kritiserer manglende grep fra politikerne.
– Det de tillitsvalgte i oljeindustrien savner i klimapolitikken, er en politisk vilje til å ta grep som muliggjør og skaper arbeidsplasser – som åpner dører til ny, grønn industri, ikke lukker dem. Det eksisterer en dyp skepsis til politikerne og hvorvidt de kommer til å skape en framtid for industrien, sir Jordhus-Lier.
Hvilken rolle de selv skal ha i omstillingen til lavutslippssamfunnet, er de tillitsvalgte ikke like flinke til å se for seg, påpeker han. Samtidig som klimaspørsmålet berører oljearbeidernes arbeidshverdag på mange ulike måter, begrenser de tillitsvalgte sin egen rolle til å passe på at arbeidsplasser ikke går tapt.
– Kanskje kunne man sett for seg en ny type fagforeningsagenda og en ny type tillitsvalgtrolle, som direkte var med på å utmeisle nye roller for ansatte i bedriftene og aktivt legge premissene for det som skjer i neste runde? sier Jordhus-Lier.
Om man ikke lykkes, løper oljearbeiderne en stor risiko. Da kan klimaomstillingen skje uten øye for jobbsikkerhet og gode arbeidsvilkår, hevder forskerne.
Om rapporten
• Rapporten «En polarisert klimadebatt sett fra oljebransjen» er skrevet av forskere ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra Grønn Industri 21 og Manifest Tankesmie.
• Rapporten baserer seg på gruppesamtaler med 41 tillitsvalgte i oljeselskaper og i leverandørindustrien fra forbundene NITO, SAFE, El og IT, Fellesforbundet og Industri Energi. Forskerne har også gjennomført telefonintervjuer med ungdomstillitsvalgte i industriforbundene NITO og Industri Energi.
Omstilling i seg selv forbindes med nedbemanning.
Camilla Houeland, forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Om rapporten
• Rapporten «En polarisert klimadebatt sett fra oljebransjen» er skrevet av forskere ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra Grønn Industri 21 og Manifest Tankesmie.
• Rapporten baserer seg på gruppesamtaler med 41 tillitsvalgte i oljeselskaper og i leverandørindustrien fra forbundene NITO, SAFE, El og IT, Fellesforbundet og Industri Energi. Forskerne har også gjennomført telefonintervjuer med ungdomstillitsvalgte i industriforbundene NITO og Industri Energi.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer