Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Det fastslår FNs arbeidsorganisasjon ILO.

Kvinner har vært mer utsatt enn menn for å miste jobbene sine, viser data fra 55 høyinntekts- og mellominntektsland siste kvartal i fjor. I landene var det dessuten 1,7 ganger så mange kvinner som menn som sto utenfor arbeidsstyrken.

I Latin-Amerika, en region som har vært hardt rammet av pandemien, var det mer enn to ganger så mange kvinner som sto utenfor arbeidslivet.

LO-Aktuelt har snakket med fem kvinner fra hele verden om hvordan pandemien har påvirket kvinners situasjon i deres hjemland.

1. Irene Ekonga, advokat i FIDA-Uganda, en organisasjon av kvinnelige jurister og advokater.

Irene Ekonga.

DW photography

«Vi gir rettshjelp til fattige kvinner og barn. Først sent i nedstengningen ble arbeidet vårt erklært samfunnskritisk. Vi gir også psykososial støtte, og vi prøver å hjelpe klientene økonomisk på fote. I hovedsak er det kvinnene som sørger for familiene her.

Barn mellom null og fem år må holdes hjemme til pandemien er over, og mange kvinner blir værende uten arbeid. Vi har hatt relativt lave covid-tall både i smitte og død, men helsevesenet er likevel overbelastet. De syke må pleies hjemme, et ansvar som oftest faller på kvinnene.

Kvinner har mistet eiendommer fordi de ikke har hatt råd til å betale tilbake lån.

Myndighetenes responsplan til pandemien var nokså «blind» for hvordan kvinner og de mest sårbare rammes. Vi har forsøkt å påvirke, uten store resultater.

Krisen gjør at vi må stole mer på internasjonale donorer til å støtte arbeidet vårt, men den nye regjeringa er ikke særlig vennlig innstilt til donorstøtte. Vi ser at det offentlige rommet innskrenkes. Ugandas befolkning er svært ung, mange er uten utdanning og arbeid. De har ikke verktøyene som trengs for å bidra til sosial endring.

Vi tror situasjonen blir verre før den kan bli bedre. Vi fortsetter skoleringsarbeidet av kvinner og skal bidra til at rettssystemet blir mer likestilt. FIDA har medlemmer både i parlamentet og i rettsapparatet.»

Kvinner har alltid spilt nøkkelroller i Ugandas økonomi, melder Worldbank. 80 prosent av ugandiske kvinner lever av uformelle jobber, ifølge Womankind Worldwide.

Mye lest: Det siste året har Ronja (29) søkt på 379 jobber, men fått avslag på samtlige: – Jeg har følt meg verdiløs

2. Novelita Palisoc, leder for United Domestic Workers of the Philippines.

Novelita Palisoc

United Domestic Workers of the Philippines

«Hushjelper her er anerkjent som del av formell sektor, uten at lønn eller arbeidsforhold tilsier det. Minstelønna vår i hovedstadsregionen er på 5000 pesos, omlag 100 dollar i måneden. Med hjemmeskole har det blitt økonomisk tøffere, ettersom barna våre trenger pc og internett.

«The live outs», hushjelper som ikke bor hos arbeidsgiveren, har minst tre oppdragsgivere, og mange av dem har mistet arbeidet. Vi organiserer også migrantarbeidere i land som Hong Kong, Malaysia, Singapor og Kuwait. Vi har fått rapporter om sen utbetaling av lønninger og at de ikke har fått fridagen de har krav på i løpet av uka. Under nedstengningen måtte hushjelpene holde seg hjemme hos arbeidsgiver, noe som betydde mer arbeid uten nødvendigvis mer betaling.

Vi jobber nå for å få arbeidsgiverne til å organisere seg, sånn at det ikke bare skal være et direkteforhold mellom arbeidsgiver og ansatt. Myndighetene har utdelt karantenepass for at folk skal kunne bevege seg, men det gis oftest til familiens overhode, mannen, og det betyr mindre frihet for kvinner. Presidenten vår snakker offentlig nedsettende om kvinner. En viktig kamp for oss er at patriarkatet skal falle».

Hushjelper som får koronaviruset har nå krav på en pengesum, melder Philippine News Agency.

Ifølge ILO er det 11,5 millioner hushjelper i verden, og filippinske myndigheter antar at en av fire er en filippinsk kvinne. Tallene er trolig høyere hvis udokumenterte arbeidere regnes med. Flere som arbeider ute ønsker nå å reise hjem, skriver The Guardian.

Mye delt: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

3. Alice Gondwe-Siame, LOs regionskonsulent i Afrika, fra Zambia.

Alice Gondwe Siame

Mulengwa Siame

«Jeg er bekymret for jentene som nå er borte fra skolen. De fleste av dem, særlig i distriktene, har ikke tilgang til pc eller internett hjemme. Med nedstengingene har foreldrene ofte heller ikke råd til å kjøpe bøker. Utdanning er et verktøy for at kvinner skal kunne kjempe for egne rettigheter og nekte å bli ofre for vold. Kjønnsbasert vold øker, og jenter og kvinner rammes hardest. Når folk mister arbeid eller tvinges til å jobbe hjemmefra, og barna ikke får gå på skolen eller leke ute, kan frustrasjoner og spenninger vokse. Fagforeninger får også rapporter fra medlemmer om økning av vold i hjemmet. Afrikanske fagforeningskvinner frontet forhandlingene som ledet fram til ILOs arbeid med konvensjon 190, om å bekjempe vold i arbeidslivet».

Amnesty International melder om kraftig økning i vold mot jenter og kvinner i land i det sørlige Afrika. Zambia er ett av disse, selv om Zambia var det eneste landet som registrerte en nedgang i tilfeller av kjønnsbasert vold under nedstengningen i fjor. Nedgangen var trolig ikke reell, men et bevis på at kvinner var hindret fra å be om hjelp. Organisasjoner som jobber for å gi beskyttelse til kvinner, ble ikke sett på som en samfunnskritisk funksjon, melder Amnesty.

Denne skaper debatt: Da Nav trakk Hege i uføretrygden, ble hun tvunget til å avbryte behandlingsoppholdet ved Blå Kors

4. Hazam Tahbub, ansatt i FNs kvinneorganisasjon i Ramallah, på den okkuperte palestinske Vestbredden.

Hazam Tahbub

Privat

Hazam Tahbub leder HAYA, et program som jobber for å få slutt på vold mot kvinner.

«Da barnehager og skoler stengte, sa myndighetene at alle kvinner i offentlig sektor kunne fritas fra jobb for å ta seg av barn og husholdning, mens menn kunne gå på jobb. Det var som å si at arbeidet kvinner gjør, ikke er viktig. Da hvert departement presenterte sin egen kriseplan, tok de ikke hensyn til kvinner spesifikt og kvinner var ikke involverte i planleggingen. I starten av unntakstilstanden ble ikke juridisk hjelp og krav om beskyttelse mot vold sett på som samfunnskritisk. Israelske og palestinske kontrollposter gjorde det vanskeligere for kvinner å bevege seg.

Mange ble sagt opp fra jobbene sine ved typiske kvinnearbeidsplasser, som barnehager og skjønnhetssalonger, noe som gikk hardt utover alle kvinnedriftede husholdninger.

Palestinske kvinneorganisasjoner har svart raskt på behovene, de har betjent telefonlinjer, gitt juridisk rådgivning og sosialhjelp. Det er enklere for mange organisasjoner enn for Den palestinske selvstyremyndigheten å nå ut i marginaliserte områder.

Vi har forventninger til vårens parlamentsvalg. Myndighetene må kunne holdes ansvarlige for kvinners rettigheter og deres krav til beskyttelse. Å få på plass lovverk er viktig, men vi må også skape bevissthet. Det må bli uakseptabelt at kvinner utsettes for vold.»

Allerede da unntakstilstanden ble innført i fjor, var arbeidsledigheten blant kvinner på 40 posent, mens den for menn var 21 prosent, ifølge det palestinske statistikkbyrået.

Fått med deg denne? Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp

5. Natalia Levytska, nestleder i The Confederation of Free Trade Unions of Ukraine (KVPU) og også i likestillingskomiteen i forbundet.

Natalia Levytska

Confederation of Free Trade Unions of Ukraine (KVPU)

«Sykepleiere tjener under 200 euro i måneden, mindre enn offisiell minstelønn. Mange helsearbeidere jobber derfor ute i Europa, noe som fører til underskudd på leger og sykepleiere her. Lave lønninger og mangel på essensielt utstyr er noe vi adresserer til regjeringa. Bonuser har blitt gitt til helsepersonell som jobber med kovidpasienter og som selv risikerer å få sykdommen. De som kan bevise at de har fått covid på arbeidsplassen, kan søke om erstatning, noe vi har forhandlet oss fram til via trepartssamarbeidet.

Kvinner i samfunnskritiske jobber ble rammet ekstra hardt da landet stengte ned og offentlig transport stoppet opp. Kvinner her har vanligvis ikke egen bil, og det var episoder hvor kvinner ble truet langs veien og trakassert da de var nødt til å haike for å komme seg hjem fra gruvene hvor de jobbet.Flere kvinner har meldt seg inn i en fagforening det siste året, særlig i helsesektoren og blant lærere».

82 prosent av landets helsearbeidere er kvinner, mens snittet i verden for øvrig er på 70 prosent, ifølge OECD. Lønnsgapet mellom kvinner og menn i Ukraina er ifølge ILO på 20 prosent, mens gjennomsnittet i EU ligger på 16 prosent.