Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Dersom sammenslåingen blir en realitet, vil det nye forbundet få 78.000 medlemmer og bli jevnstore med Handel og Kontor (HK). Et sammenslått FLT og Industri Energi vil dermed konkurrere med HK om posisjonen som LOs tredje største forbund.

Et større forbund vil få mer makt og påvirkningskraft både innad i LO og overfor arbeidsgiversiden. Samtidig vil det bli lettere å etablere sterke fagforeninger og tariffavtaler, mener de to beilerne.

Den siste tiden har forbundslederne Ulf Madsen og Frode Alfheim reist land og strand rundt for å snakke med medlemmer og tillitsvalgte om planene. Nå er det opp til FLTs høyeste organ å si sitt.

Når FLT åpner sitt landsmøte lørdag 19. november, skal delegatene ta stilling til om forbundet skal gå videre med gifteplanene eller ikke.

– Jeg håper at landsmøtet ser behovet for at vi skal få mer kunnskap før vi tar et valg. Og dermed er det viktig at vi får lov til å videreføre prosessen, sier forbundsleder Ulf Madsen til LO-Aktuelt før landsmøtet åpner.

FORHANDLINGER FØRST: Dersom landsmøtet sier ja til å gå videre med prosessen, skal de to forbundene begynne å forhandle om en sammenslåingsavtale, forklarer Ulf Madsen.

Kai Hovden

Krangel mellom LO-forbundene

At de to forbundene drøftet en sammenslåing, ble kjent i vår. Men på mange måter begynte denne prosessen med en krangel mellom FLT og LOs største industriforbund, Fellesforbundet, etter tariffoppgjøret for to år siden.

For å forstå bakgrunnen for den mulige sammenslåingen, må vi derfor spole litt tilbake i tid. Dessuten er det nødvendig å forstå hva slags forbund FLT og Industri Energi er.

Mens Industri Energi organiserer operatører i industrien, altså dem som jobber «på gølvet» i produksjonen, er FLT et funksjonærforbund. Ordet «funksjonær» kan virke gammeldags, men i tariffavtalene er det fortsatt det ordet som brukes. Funksjonærene deltar ikke direkte i produksjonen, men er de som planlegger, leder, programmerer og på andre måter bistår produksjonen. Mange av FLTs medlemmer er altså satt til å lede operatører som er medlem i Industri Energi eller Fellesforbundet.

Spørsmålet som har vært reist mange ganger, er om dette skillet egentlig er så relevant lenger. Før i tiden var det et tydelig skille mellom operatørene og de tekniske funksjonærene ute på arbeidsplassene.

I moderne industribedrifter er dette skillet mindre tydelig. I dag utfører operatører mange arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av formenn og ingeniører. Dette er noe av grunnen til at operatørforbundene Fellesforbundet og Industri Energi ønsker å organisere «vertikalt», altså at både operatører og funksjonærer, arbeidere og sjefer, kan være med i samme forbund.

FLT derimot ønsker å holde fast ved det som kalles «horisontale avtaler», altså at tariffavtalene ikke skal favne alle på arbeidsplassen, men er knyttet til fag eller yrke.

Krangel mellom LO-forbund

Under tariffoppgjøret i 2020 inngikk Fellesforbundet og Norsk Industri en enighet som fikk FLT til å se rødt. Fellesforbundet ble nemlig enige med arbeidsgiverne om at forbundet også skulle få organisere ingeniører og arbeidsledere på bedriftene som er omfattet av Verkstedoverenskomsten. Disse arbeidstakerne har tradisjonelt vært FLTs medlemmer.

FLT protesterte kraftig, kalte det hele et «overtramp» og et «overgrep», og beskyldte Fellesforbundet for å bryte med LOs egne regler for endring av organisasjonsområder. «Om en slik vertikal utvidelse av organisasjonsområder brer om seg, vil dette kunne få katastrofale følger for vårt rekrutteringsgrunnlag», skriver FLT i ett av sine interne dokumenter.

– Vi er rett og slett redd for at vårt eksistensgrunnlag er truet, forklarer Ulf Madsen.

Fellesforbundets svar er at de ikke kan leve med en ordning hvor medlemmer som tar etter- og videreutdanning, presses ut av forbundet.

– For Fellesforbundet handler ikke dette om å få flere medlemmer. Fellesforbundet har medlemsvekst også i industrien. Det viktige her at tariffavtalene må utvikles i takt med endringene i arbeidslivet. Vi ser at dette er en nødvendig utvikling, sier forbundssekretær Knut Øygard i Fellesforbundet til LO-Aktuelt.

MINDRE TYDELIG SKILLE: Det foregår en oppsmuldring av skillet mellom operatør og funksjonær, påpeker forbundssekretær Knut Øygard i Fellesforbundet. – Vi har fagarbeidere som jobber mye med planlegging og programmering, og det er tradisjonelle funksjonærer som deltar i produksjonen, sier han.

Jan-Erik Østlie

Frykter at forbundet vil forvitre

FLTs bekymring er at Fellesforbundets nye offensiv overfor arbeidsledere og funksjonærer, skal spre seg til andre bransjer og forbund. Tilbake i 2020 var også Industri Energi i diskusjoner med Norsk Industri om å få organisere nye grupper av arbeidstakere.

I FLT begynte man nå å snakke høyt om at konsekvensen kunne bli å melde seg ut av LO. Og det er i denne situasjonen Industri Energi kommer på banen.

Forbundsleder Frode Alfheim ringer FLT-leder Ulf Madsen og ber om en prat. I stedet for å melde seg ut av LO, bør FLT vurdere en sammenslåing med Industri Energi, argumenterer Alfheim. Sammen kan de to forbundene potensielt stå mye sterkere, både innad i LO og overfor arbeidsgiverne, mener han.

– I mange små og mellomstore bedrifter har vi ikke nok medlemmer hver for oss til at vi får sterke fagforeninger. Om vi slår oss sammen, kan vi få organisert flere. Jeg tror at vi i lag kan gjøre en bedre jobb for medlemmene, sier Industri Energis Frode Alfheim.

I SAMTALER: – Det er en fordel at vi har erfaring med sammenslåing fra før, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.

Jan-Erik Østlie

Gode erfaringer med sammenslåing

Om forbundsledelsen får grønt lys på landsmøtet i helgen, starter arbeidet med å forhandle en sammenslåingsavtale mellom de to forbundene. Det er imidlertid ikke første gang Industri Energi forsøker seg på en sammenslåing med et annet LO-forbund.

I 2012 og 2013 pågikk det forhandlinger mellom Industri Energi, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Arbeidsmandsforbund og Postkom. Forsøket strandet da Transportarbeiderforbundet trakk seg ut i 2012.

Frode Alfheim avviser imidlertid at forbundet opplever at de ikke har nok tyngde.

– Nei, det gjør vi ikke. Vi er LOs fjerde største forbund. Det er ikke sånn at vi er desperate etter å bli større, sier Alfheim.

Samtidig understreker han at erfaringene fra da Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund og Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund slo seg sammen i 2006, har vært positive.

– Jeg mener at vi har blitt et bedre forbund. Vi ble sterkere, og vi blir lyttet til i større grad. Det gjør at vi kan levere bedre resultater til medlemmene.

Klubbleder Gard ønsker sammenslåing med FLT velkommen. Men FLT-klubblederen takker nei

– Viktig med sterke forbund

Fellesforbundet, som nå kan få et nytt og større industriforbund ved sin side i LO, er ikke bekymret for konkurransen.

– Nei, det er ikke noe som bekymrer oss. Det er viktig å ha sterke forbund som kan ivareta industriens interesser, både innad i LO og i offentligheten, sier Knut Øygard i Fellesforbundet.

– FLT kaller det dere gjorde i tariffoppgjøret i 2020 for et overtramp, og sier dere har brutt spillereglene i LO. Har dere det?

– Vi har hatt diskusjoner med FLT om hvem som skal organisere hvor i lang tid. Vi fremmet et krav vi mente det var nødvendig å fremme.

– Var det et ja eller nei?

– Jeg har svart det jeg ønsker å svare på det spørsmålet, sier Øygard.