JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen:

LO-lederen: – Verdens beste arbeidsliv kan vi ikke skusle bort på grunn av noen måneder med korona

LO-lederen frykter tre alvorlige konsekvenser av koronapandemien. Men han ser også muligheter og verdien av en samfunnsmodell som fungerer.
UTSATT: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er svært bekymret for hvordan koronakrisen vil ramme ungdommen, både de som har en læreplass og for de mange som verken blir lærlinger eller orker å fullføre videregående skole. Her er han i prat med tømmerlærling Carmen Castillo, murersvenn Ådne Bø, administrerende direktør ved Oslo Håndverk og Industriforening Eivind Andersen, tømrersvenn David Trangsrud og tømrersvenn og bas Bendik Amlien.

UTSATT: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er svært bekymret for hvordan koronakrisen vil ramme ungdommen, både de som har en læreplass og for de mange som verken blir lærlinger eller orker å fullføre videregående skole. Her er han i prat med tømmerlærling Carmen Castillo, murersvenn Ådne Bø, administrerende direktør ved Oslo Håndverk og Industriforening Eivind Andersen, tømrersvenn David Trangsrud og tømrersvenn og bas Bendik Amlien.

Jan-Erik Østlie

sym@lomedia.no

Over 510.000 mennesker har mottatt dagpenger, forskudd på dagpenger eller lønnskompensasjon under koronakrisen. Nav har så langt utbetalt rundt 27 milliarder kroner for å hjelpe folk gjennom krisen.

For LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er dette en illustrasjon på et system som fungerer. En sterk stat og en offentlig sektor med stor kompetanse, har vært en hovedårsak til at det norske samfunnet så langt har klart seg rimelig bra gjennom et dramatisk halvt år som ingen hadde forutsett.

Trepartssamarbeidet og dyktige tillitsvalgte ute på arbeidsplassene har også vært viktige disse seks månedene. Verdien av den norske modellen i krisetider har vært åpenbar.

Men denne krisen er ikke over, understreker Gabrielsen gjentatte ganger under samtalen om hvilke langsiktige konsekvenser koronapandemien kan få for samfunnet, arbeidslivet og fagbevegelsen.

Kommentar: «Derfor bør du elske streik»

Tre konsekvenser

Erfaringer fra tidligere økonomiske kriser er at mennesker med kort ansiennitet eller løs tilknytning til arbeidslivet, er de som taper jobbene først.

– Enda verre er det for dem som ikke hadde jobb i utgangspunktet. De har mistet muligheten helt, sier forsker Øystein M. Hernæs ved Frischsenteret til FriFagbevegelse.

Koronakrisen følger dette mønsteret. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen peker på at lavinntektsfamilier i større grad ble permittert i den første fasen av krisen. De som mistet jobbene, var økonomisk sårbare. Forsinkete utbetalinger av dagpenger var derfor dramatisk for mange.

– Det jeg frykter mest av alt, er at denne langvarige krisen vil gjøre en vanskelig situasjon enda mer krevende for de mest sårbare, sier Gabrielsen.

Det er spesielt tre konsekvenser han frykter:

• Flere mennesker skyves bort fra arbeidslivet og kan havne på helserelaterte ytelser.

• Utviklingen av et todelt arbeidsliv kan bli forsterket.

• Andelen fattige familier kan øke.

– Vi må gjøre alt vi kan for å bekjempe dette. Ulikhet og økende forskjeller er som gift for den norske modellen, fastslår LO-lederen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TRE KONSEKVENSER:  Flere mennesker som skyves bort fra arbeidslivet; utviklingen av todelt arbeidsliv forsterkes og flere fattige familie kan bli resultatet av koronakrisen, advarer LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

TRE KONSEKVENSER: Flere mennesker som skyves bort fra arbeidslivet; utviklingen av todelt arbeidsliv forsterkes og flere fattige familie kan bli resultatet av koronakrisen, advarer LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Sissel M. Rasmussen

Digitalt klasseskille

Hjemmekontor og digitale møter har også blitt en del av arbeidsdagen for LO-lederen. De ukentlige sekretariatsmøtene som samler alle forbundslederne i LO, har i et halvt år blitt gjennomført på Teams.

– Det er nok mange av oss som har fått en slags teknologisk oppvåkning i denne perioden. Men langt fra alle har denne muligheten til å jobbe hjemme og skjerme seg fra smitte.

Og selv om den teknologiske utviklingen utfordrer hvordan vi vil jobbe i framtida, så er han mer bekymret for de menneskene som ikke har hatt mulighetene teknologien gir. Alle de som fysisk må være på arbeidsplassen. Også her går det ofte et sosialt skille. Renholderen og bussjåføren kan ikke jobbe hjemme fra kjøkkenbordet.

– Vi så det også da skolene var stengt. Er du fem i familien, bor trangt og foreldrene må dra på jobb, da er det krevende å følge digital undervisning.

Han understreker at fagbevegelsen alltid har vært positiv til å ta i bruk ny teknologi og styrke ansattes kompetanse. Det er derfor norske arbeidstakere er produktive og konkurransedyktige.

Koronapandemien vil trolig forsterke en slik utvikling.

– Men det jeg frykter er at vi får et slags digitalt klasseskille, mellom dem som har alle muligheter og dem som ikke har det.

Lønnsoppgjøret: Her er resultatene så langt

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TILPASSNINGSDYKTIG: LO-lederen har både hatt hjemmkontor og ledet LOs representantskapsmøte fra PC-skjermen i Folkets Hus.

TILPASSNINGSDYKTIG: LO-lederen har både hatt hjemmkontor og ledet LOs representantskapsmøte fra PC-skjermen i Folkets Hus.

Jan-Erik Østlie

Kompetansefond

– Koronakrisen har vært som et forstørrelsesglass på forskjellene og utfordringene som ligger i samfunnet. Behovet for en kompetansereform har blitt enda tydeligere nå. Alle mennesker må få like muligheter, understreker Gabrielsen.

Det er bred enighet om at vi trenger en kompetansereform, men det koker fort ned til hvem som skal ta regninga, påpeker han og trekker fram trepartssamarbeidet som løsningen.

– Vi må ha et spleiselag hvor arbeidsgivere og myndigheter må bidra. Men også den enkelte som må bruke egen tid på å styrke sin kompetanse.

En mulig modell er å etablere et kompetansefond, slik danskene har gjort. Samtidig understreker han at det offentlige må ha en sentral rolle.

Debatt: «76 øre mer i timen – skal jeg le eller gråte?»

En stor utfordring er det også å motivere folk til å gå løs på et utdanningsløp eller andre kompetansehevende tiltak.

– Dette er også vår oppgave, her må de tillitsvalgte bidra til at arbeidstakerne bruker tilbudene.

Han tror at modellen med kompetansetillitsvalgte kan bli veldig sentral i dette arbeidet med å skape forståelse og motivasjon.

Samtidig understreker han at hele samfunnet må ta ansvar.

– Vi kan ikke bare be folk om å være framoverlente. Vi må ha en strategi for et kompetanseløft.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PAKKER: Besøk til Stortinget og departementene har det være mange av for LO-lederen i arbeidet med best mulige støtteordninger for næringsliv og arbeidstakere. Innspillene fra lokale tillitsvalgte har vært svært viktige, understreker Gabrielsen.

PAKKER: Besøk til Stortinget og departementene har det være mange av for LO-lederen i arbeidet med best mulige støtteordninger for næringsliv og arbeidstakere. Innspillene fra lokale tillitsvalgte har vært svært viktige, understreker Gabrielsen.

Tri Nguyen Dinh

De utenfor

Ved inngangen til september var det rundt 209.000 mennesker som var helt eller delvis ledige i Norge. Før koronapandemien rammet var tilsvarende tall for februar rundt 80.000. Selv om det kan være en lang vei tilbake til arbeidslivet for mange av dem som er registrert ledige ved Nav i dag, så er situasjonen enda mer krevende for dem som står helt utenfor arbeidslivet. Andelen unge uføre har vokst over flere år.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen frykter at koronakrisen gjør det enda vanskeligere for mange unge å få en jobb eller læreplass. Men det må også grunnleggende endringer til for å hindre at mange unge ikke fullfører en videregående opplæring.

– Jeg har ingen fasitsvar på hva som er riktig. Men vi kan ikke fortsette slik som vi har gjort etter «Reform94». Det har ført til mye utstøting og skoletrøtthet.

Han er opptatt av at opplæringstilbudet bedre tilpasses den enkelte. Kanskje kan noen få muligheter til å prøve seg i arbeidslivet samtidig som de går på skolen. Men tidlig innsats er også helt avgjørende, og det er mye rimeligere enn å reparere.

– Lærere sier jo at de allerede i de første skoleårene kan se hvem som vil slite. Men det krever ressurser og fagkompetanse i skolen. Dette er en stor utfordring som samfunnet må ta. Vi må forhindre mer utstøting.

Hvis vi skal komme frafall til livs, må det satses mer på yrkesfag. Det må bli like gode muligheter til å kunne spesialisere seg og få kompetansepåfyll gjennom yrkeslivet enten man velger den ene eller andre studieretningen, noe som er viktig for motivasjon og læringsmiljø.

Antallet arbeidssøkere på tiltak går ned selv om ledigheten har doblet seg: – Det går jo ikke an!

Fellesskapets muskler

I seks måneder har myndighetene og partene i arbeidslivet jobbet sammen for å bruke det Gabrielsen kaller «fellesskapets muskler». Det har bidratt til å sikre næringsliv og arbeidsplasser. Men også at folk har hatt en trygghet for inntekt, selv om jobben har vært usikker.

– Jeg tror dette er en av årsakene til at vi ikke har sett den samme uroen og motstanden mot smitteverntiltak som mange andre land opplever. Slik sett er trygghet for jobb og inntekt også et veldig viktig smitteverntiltak.

Men gjentar han, krisen er ikke over! Og vi vil trenge nye tiltak i tida som kommer.

Samtidig er det avgjørende å styrke kommuneøkonomien, mener LO-lederen.

– Den jobben de offentlig ansatte har utført disse månedene har vært helt uvurderlig. Jeg tror veldig mange har fått seg en vekker og virkelig har sett betydningen av en sterk og kompetent offentlig sektor.

Nå ønsker han å bruke kommunene som motkonjunkturpolitikk, men det krever at staten tilfører kommunene nok økonomiske ressurser.

– Gå gjennom skuffer og skap og finn prosjekter som kan skape aktivitet. Rust opp infrastrukturen, vedlikehold skoler og idrettshaller, er LO-lederens utfordring.

Og han er mildt sagt forundret over NHOs veikart hvor målene blant annet er privatisering, konkurranseutsetting og skattekutt.

– Er det noe vi ikke trenger nå, er det kutt i formueskatten. Det bidrar ikke til nye arbeidsplasser, og det svekker finansieringen av velferden vår. Det vi trenger er en god kommuneøkonomi.

78.000 var ledige før koronaen. I år kan antallet i verste fall stige til 195.000

Utfordrer fagbevegelsen

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen erkjenner at koronakrisen kan føre til grunnleggende endringer i arbeidslivet og hvordan vi jobber.

– Jeg ser at noen allerede er høye og mørke og konkluderer. Vi har et halvt års erfaring med nye måter å jobbe på. Vi kan ikke ut fra det konkludere med at det vil føre til grunnleggende endringer i arbeidslivet, men vi trenger mer kunnskap og forskning.

Han peker på at vi i dag vet mye om hva et godt arbeidsmiljø er og betydningen av trygge rammer, medbestemmelse, faste stillinger, et godt avtaleverk og en sterk arbeidsmiljølov.

– Vi skal være veldig forsiktig med å kaste all denne erfaringen over bord. Vi har gjennom det siste århundre utviklet verdens beste arbeidsliv. Det kan vi ikke skusle bort på grunn av noen måneder med korona. Norsk fagbevegelse har alltid vært en konstruktiv part når det gjelder å ta ny teknologi i bruk og å videreutvikle arbeidslivet, sier han.

Under krisen har de tillitsvalgte ute på arbeidsplassene gjort en kjempejobb for å trygge arbeidsplassene og ivareta medlemmenes interesser, mener LO-lederen. De har formidlet behovene for tiltak til forbundene, som har videreformidlet til LO.

– Slik har vi i samarbeid med arbeidsgiverne og myndighetene klart å skreddersy tiltakene, forteller Gabrielsen.

Norge fikk en ledighetskrise med koronaen. Sjekk hvilke steder som har fått merke det mest

LOs tillitsvalgtpanel hvor over tusen tillitsvalgte har deltatt, viser også at samarbeidet har fungert godt ute på arbeidsplassene.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er trygg på at de tillitsvalgte også vil bidra til at fagbevegelsen kan møte de nye utfordringene i arbeidslivet på en god og konstruktiv måte, enten det gjelder hjemmekontor og fleksibilitet eller kompetanseheving.

– Men den viktigste utfordringen er å stoppe de økende ulikhetene i samfunnet, fastslår LO-lederen.

Disse yrkene har vært mest etterspurt under koronakrisa. Se topp 30-lista

VELKJENT: Slik har mange møtt LO-lederen de siste månedene. Hvordan kornakrisen vil prege framtidas arbeidsplasser må det forskes på, mener Gabrielsen.

VELKJENT: Slik har mange møtt LO-lederen de siste månedene. Hvordan kornakrisen vil prege framtidas arbeidsplasser må det forskes på, mener Gabrielsen.

Svein-Yngve Madssen

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse