HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Det må røskes opp fra bunnen. Samfunnsutviklingen skjer raskt og bedriftene omorganiserer seg. Klarer ikke våre klubber å matche det er det ille ute med oss, mener Terje Olsson.

Han har ledet organisasjonsutvalget i LO, som legger fram ni punkter som skal løfte organisasjonen LO. Men det vil koste - i form av en tøff debatt og vanskelige prioriteringer.

For det ligger i kortene at LO må satse mer lokalt og regionalt for å holde organisasjonsgraden oppe.

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

Mye å ta tak i

Terje Olsson reiser mye rundt til fylkeslag og konferanser. I LO-ledelsen har han blant annet ansvar for nettopp organisasjon og rekruttering.

Han gjestet nylig en konferanse om stedsutvikling i Hedmark, og innledet om organisasjonsutvalgets arbeid. Var dette en forsmak på hva som venter på kongressen, blir det het debatt.

For om LO har 900.000 medlemmer og snart skal innlemme nok et nytt forbund over påske, har ikke organisasjonsgraden noen oppadgående kurve.

– Skal LO fortsatt beholde sin tariffpolitiske styrke og politiske påvirkningskraft, forutsetter det mange medlemmer og en evne til å rekruttere bredt. Vi må ha en sterk organisasjon både sentralt, regionalt og lokalt. Fokuset er sterkt på sentralt hold, men fraværende lokalt. Vi må løfte apparatet lokalt, mener Terje Olsson.

– Får vi ikke opp fokuset lokalt kan vi mene hva vi vil i Oslo, hevder han.

Hva er galt?

– LO har vært en svært viktig pådriver for velferdsstaten, trygge arbeidsplasser og et utdanningssystem som er for alle. Fagbevegelsen har tatt samfunnsansvar. Men hvorfor strømmer ikke medlemmene til oss? Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten fagbevegelsen. Likevel går organisasjonsgraden ned, og LO taper terreng mot andre hovedorganisasjoner. Sysselsettingsveksten har kommet der mange velger andre forbund enn LO eller forblir uorganiserte. Det blir færre ansatte, flere innleide, og mange setter ut oppgaver til andre i stedet for å bruke egne ansatte. Dette kommer bare til å fortsette. Hvorfor får vi det ikke til, spør Olsson.

– Svaret kan være at LO gjør noe feil. At det er noe vi ikke har fått til, hevder LO-sekretæren.

LO er dominerende blant de med utdanning til og med videregående opplæring og innen privat varehandel. Men taper blant arbeidstakere med høy utdanning.

– Samtidig vet vi at framtiden vil gi enda flere arbeidstakere med høy utdanning. Derfor må LO bli et tydeligere alternativ. Vi må lykkes med å rekruttere studenter og unge deltidsansatte. Og knytte til oss framtidens fagarbeidere, som vil bli 200.000 flere framover.

Det som skiller

Terje Olsson mener det brede samfunnspolitiske engasjementet skiller LO fra de andre hovedorganisasjonene.

– Behovet for et sterkt LO som kan opptre samlet blir neppe mindre i årene som kommer. Vi må bli en pådriver for å gi gode rammer til nødvendige omstillinger, og legge til rette for at det skapes nye arbeidsplasser, mener han.

Han er ikke fremmed for at det kan kreve en situasjon hvor LO-apparatet må styrkes lokalt, med større grad av frikjøping av tillitsvalgte,

– Vi må i alle fall endre oss, selv om jeg vet at det er krefter som ikke ønsker at vi skal gjøre det.

I innstillingen til LO-kongressen ligger det forslag om en omorganisering av LO lokalt. Blant annet skal det opprettes regionale LO-råd i hver region. Det legges også opp til nye ordninger for gjennomføringen av fylkeskonferansene.

– Vi må styrke det regionale samarbeidet på tvers av og mellom regionene. Organisatorisk arbeid skal ha topp prioritet for alle distriktskontorer, mener Terje Olsson.

• Følg oss på Facebook