Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Han var en varm person, og vi gikk mange turer sammen. Bestefar døde da jeg var 16 år. Skinte sola, var han glad. For da var alle andre glade, og det var bra for landet, mente han. Alltid opptatt av hva som var bra for Norge. Det er en stor fordel å ha kjent ham, sier Marte Gerhardsen, barnebarn av landsfader Einar. Hun legger deler av det blonde håret bak høyre øret, retter litt på den rosa kjolen, og smiler med hele ansiktet: Gerhardsensk og strandsk på samme tid.

Ei lønn å leve av

I mars ringte styrelederen i Agenda, den nye tenketanken hvor LO har 40 prosent eierskap, til Marte Gerhardsen og tilbød henne jobben.

– Denne muligheten kommer bare en gang, sier hun og avslører stor respekt for sjefen og styreleder Geir Lippestad. Advokaten som tilbød henne ei årslønn på 1,3 millioner, om lag 600 000 mindre enn hva hun hadde i DNB. Lønna ble ikke godt mottatt på lederplass i aviser som Dagsavisen og Klassekampen.

– Jeg kommer ikke til å be om at den blir redusert og har sagt ja takk.

Små forskjeller

Mer opptatt er hun av at Agenda skal lykkes.

– Klarer vi å skape større oppslutning om verdiene til sentrum og venstresiden i norsk politikk, lykkes vi.

– Du mener vel at Agendas og ditt mål er et regjeringsskifte i 2017?

– Nei, det er ikke vår jobb, heldigvis. Vi skal forsøke å skape oppslutning om ideer som bidrar til et samfunn med små forskjeller. Jeg er opptatt av at vi fortsatt skal ha et samfunn med høy grad av tillit. Og et arbeidsliv der partene samarbeider og motvirker den økende tendensen til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Vi må spørre oss hva som skal til for å skape anstendige arbeidsforhold, men samtidig økonomisk bærekraftige bedrifter.

Debattglad

Hun kommer noe heseblesende – men til avtalt tid – rett fra et intervju med Dagsavisen som lurer på om hun vil møte Dalai Lama. Det vil hun. Og er ikke bare kritisk til at regjering og stortingspresident ikke vil møte ham, men liker dårlig at heller ikke toppolitikerne i sitt eget Arbeiderpartiet vil møte tibetaneren. Vår agenda er imidlertid en annen, vi vil vite hva hennes hovedoppgave i den nye jobben er og om hun skal kopiere Kristin Clemet i den høyreliberalistiske tenketanken Civita.

– Nå er jeg mest opptatt av å bygge et godt team, men jeg mener jo også en god del sjøl og er glad i en debatt. Meningsbrytning er viktig og morsomt, redd for en debatt mot Clemet er jeg ikke og jeg er temperamentsfull. Men skjuler dette ofte. Kanskje har jeg jobbet for lenge som diplomat?

Agendalederen forteller at hun også er opptatt av orden og skikkelighet – av struktur. Men her er hun ingen verdensmester. Derfor passer hun på å ha flinke folk rundt seg.

Redaktørplakat

Det er ingen hemmelighet at SV så langt har vært noe lunkne til Agenda, mens Fagforbundet fortsatt diskuterer hva slags tilknytning og samarbeid de ønsker å ha med Agenda.

– Bekymrer dette deg?

– Nei. Jeg hadde et godt møte med SVs nestleder Bård Vegar Solhjell i går og har snakket med SV-leder Audun Lysbakken. Fagforbundets leder Mette Nord har jeg fått blomster av og skal snart ha et møte med. Jeg tror vi skal få et godt forhold til LOs største forbund.

Likevel er det et faktum at Agendas styre domineres av folk med partibok i Ap, mens det ikke fins en eneste SV-er eller det som verre er der ute på venstre fløy.

– Men vi har nå ansatt en SV-er på kontoret. Og husk at Agenda ikke er kommet istedenfor tenketankene Res Publica og Manifest. Det er viktig for oss å være partipolitisk uavhengige. Jeg kan og skal si hva jeg vil – jeg har redaktørplakat. Og vil slett ikke bli oppfattet som en forlenget arm av noe eller noen, sier Gerhardsen.

Ulikhet skaper meningsbrytninger

Samtidig har Agenda flagget at de vil samarbeide med Venstre, et parti som av mange LO-tillitsvalgte oppfattes som landets mest fagforeningsfiendtlige parti.

– Hvordan henger dette på greip for en sentrum-venstre tenketank?

– I Venstre er det mange ulike krefter, og deler av partiet er i rask utvikling mot Høyre. Med andre deler av Venstre er det mange skjæringspunkter mellom de verdiene vi står for. Vi skal skape allianser – og kanskje nye allianser. Da er det også et poeng at vi som skal jobbe i Agenda ikke blir et lag med samme utdanningsbakgrunn og partitilhørighet. Og innspill fra fagbevegelsen tar Agenda-lederen mer enn gjerne imot. Det er bare å sende epost og tekstmeldinger.

Sykler og jogger

Samarbeid med Res Publica og Manifest er hun mer enn åpen for. Møte med Håvard Nilsen, daglig leder i Res Publica, er allerede unnagjort. Manifest står på vent. Men på frokostmøte i Civita har hun ikke vært. Det blir for mye jobbing, tida strekker ikke til. Hun har en agenda hjemme også – en familie bestående av en mann og to barn som krever oppmerksomhet. Men daglig sykkeltransport tur retur jobben i Torggata tar hun seg tid til. Og en joggetur sammen med gode venninner rundt Sognsvann to til tre ganger i uka.

Internasjonalt engasjement

Det fins krefter i fagbevegelsen som mener at EUs fire friheter ikke er forenlig med et anstendig arbeidsliv. Marte Gerhardsen tror sterkt på samarbeid og handelen med andre land. Dilemmaet er hvordan det skal gjøres på en best mulig måte. Om EU er det riktige stedet for et sånt samarbeid, er den tidligere motstanderen av norsk EU-medlemskap usikker på. At Transportarbeiderforbundet har vedtatt å jobbe for at Norge skal si opp EØS-avtalen, er hun klar over.

– Kan EØS-avtalen være et tema Agenda vil gå inn i?

– Ja, det bør vi. Forholdet til EU og andre land er viktig. Internasjonale problemstillinger bør vi absolutt reise.

På egne bein

Det stilles nå forventninger til Agenda. Og bærer du etternavnet Gerhardsen, er du vant med forventninger.

– Det er vanskelig å svare på. Kanskje har det vært ekstra viktig å vise at jeg er noe i meg sjøl og at etternavnet mitt ikke betyr noe. Jeg har ønsket å bevise at jeg kan stå på egne bein. Jeg er medlem av Arbeiderpartiet, men har så langt hatt min yrkeskarriere andre steder enn i partiet og ofte på arenaer hvor navnet ikke har vært viktig. For å konkludere, nei det er ikke en ulempe, og først og fremst er jeg er jo glad for å være en del av familien min – uansett navn, sier Marte Gerhardsen.