JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidstidsutvalget vil forskyve maktbalansen mellom partene:

Mer makt til arbeidsgiverne

Arbeidstidsutvalget vil at arbeidsgiver skal kunne sette opp turnus uten avtale med tillitsvalgte.
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe la i dag fra Arbeidstidsutvalgets innstilling.

Professor Karen Helene Ulltveit-Moe la i dag fra Arbeidstidsutvalgets innstilling.

Martin Guttormsen Slørdal

stig@lomedia,no

LO har tidligere reagert på at partene i arbeidslivet ikke ble invitert med i utvalget.

– Nå forutsetter vi å bli invitert med i den videre behandlingen av rapporten, sier LO-leder Gerd Kristiansen.

På den positive siden påpeker LO at utvalget fastslår at arbeidsmiljøloven er en vernelov.

Den nye arbeidsministeren freder arbeidsmiljøloven

Vern og fleksibilitet

På spørsmål fra LO-Aktuelt om utvalgets arbeid vil styrke arbeidsgiverne, svarte utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe et klart nei. Hennes overskrift i en kronikk i Dagens Næringsliv i dag var «Vern og fleksibilitet». Hun vedgikk likevel at de styrker arbeidsgiversiden på ett punkt, nemlig når det gjelder skift og turnus i helse- og omsorgssektoren.

– Arbeidstakere vil få dårligere vern med arbeidstidsutvalgets forslag

Arbeidsgiver må bestemme

Her vil flertallet i utvalget at arbeidsgiver skal få adgang til ensidig å gjennomsnittsberegne arbeidstiden, samt korte ned den daglige arbeidsfrie perioden. De vil også at arbeidsgiver skal kunne sette opp en ordinær turnusplan uten avtale med tillitsvalgte eller dispensasjon fra Arbeidstilsynet.

Forskningsleder i Fafo, Kristin Alsos, hørte her til mindretallet. Spesielt på dette punktet mener hun å se en kraftig styrking av arbeidsgiversiden. Sammen med advokat Ingeborg Moen Borgerud, professor ved NTNU Berit Brandth og direktør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt Pål Molander har hun fyldige mindretallsmerknader. De viser til at både arbeidsmiljøloven og EUs arbeidsdirektiv setter skranker som er begrunnet i arbeidstakernes helse og velferd. De viser til at skiftarbeid, nattarbeid og lange arbeidsdager bidrar til økt risiko for en rekke helseskader. De påpeker at det er solid vitenskapelig enighet om at muligheter for medbestemmelse er en av de mest forebyggende faktorene i arbeidsmiljøet.

Også leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By reagerer på at arbeidsgiver nå skal kunne sette opp turnus uten avtale med tillitsvalgte.

• Følg FriFagbevegelse på Facebook og Twitter

Forskyvning

Ifølge Ulletveit-Moe skiller dagens arbeidsmiljølov mellom to grupper, de som har en ledende eller særlig uavhengig stilling, og som er unntatt nesten alle reglene i kapittelet om arbeidstid på den ene siden kontra de mange som er omfattet av alle reglene i loven. Her vil utvalget innføre en mellomgruppe, arbeidstakere i delvis uavhengig stilling. Disse skal ha flere unntak fra loven enn det store flertall.

Ikke minst på dette området mener Fafo-forsker Kristin Alsos at det ligger en maktforskyvning.

– Disse arbeidstakerne er blant de som trenger mest beskyttelse, da de ofte presses fra to kanter, arbeidsgiver og for eksempel kunder.

• Få vårt nyhetsbrev

Hviletiden begrenses

Den aktuelle mellomgruppa er ansatte med betydelig uavhengighet, men med mindre reell innflytelse over sin jobb enn arbeidstakere i særlig uavhengig stilling. For disse vil utvalgets flertall at de kun skal ha krav på minimum 8 timer arbeidsfri i løpet av 24 timer.

– En hviletid på 8 timer fører lett til negative helseeffekter, mener Alsos.

Hun viser til at hovedregelen her i dag er 11 timer. Hun mener å gå fra 11 til 8 timer etter individuell avtale her er svært drøyt. Fafo-forskeren tror at den uklarheten om hvem som innebefattes av reglene i dag bare vil øke med det nye forslaget.

Også Moen Borgerud sier til LO-Aktuelt at hun ser en maktforskyvning her:

– Arbeidsgiver bør ikke kunne beslutte en kortere hviletid enn 11 timer i døgnet, med mindre det oppstår særlige forhold som arbeidsgiver ikke har kunnet forutse, heter det fra de fire i mindretallet. Utvalget hadde til sammen 11 medlemmer.

Viderefører lovendringer

De fire peker videre på at de endringene av AML som fant sted 1. juli i fjor innebærer en betydelig utvidelse av adgangen til å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden. «En ny ordning som innebærer at arbeidsgiver ensidig skal kunne redusere hviletiden for skift- og turnusarbeidere og øke rammene for gjennomsnittsberegning, vil bidra til ytterligere risiko», heter det fra de fire.

Nå gjelder den nye arbeidsmiljøloven

Unio og Parat

Også Unio mener at arbeidstidsutvalget legger opp til mer styringsrett til arbeidsgiver. Det samme mener Parat.

– Arbeidstid må brukes som redskap for å få folk til å stå lengre i arbeid. Da må det tenkes mye tanker, og ikke levers forslag som går ut på at ansatte må jobbe flere helger og lengre dager, mener Unio-leder Ragnhild Lied.

Utvalg vil styrke arbeidsgiverens styringsrett

SV og Ap

Kirsti Bergstø, arbeidspolitisk talskvinne i SV, var tidlig ute med en kommentar. Også hun mener forslaget betyr mer makt til arbeidsgiverne.

– Det er kritikkverdig at utvalget blander seg inn i en pågående uenighet i arbeidslivet og ensidig løfter arbeidsgivers perspektiv som løsning. Forslaget er helsefarlig, både for arbeidstakerne i helse- og omsorgssektoren og for de som trenger hjelp, mener Bergstø. Helsefagarbeidere vil kunne bli pålagt mer arbeidstid og miste viktige nattillegg, påpeker hun.

Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen mener regjeringen setter trepartssamarbeidet mellom regjeringen og arbeidslivets parter på spill ved å ha utelatt partene fra utvalget.

Arbeidsgiverne fornøyd

Spekters Anne-Karin Bratten mener utvalget har lagt et godt grunnlag med sitt arbeid, men mener politikerne bør gå lenger enn det utvalget foreslår.

Arbeidstidsutvalget

Presenterte i dag sin innstilling om reguleringer av arbeidstiden.

Arbeidstidsutvalget foreslår å unnta flere fra arbeidstidsbestemmelsene, noe som i dag kun kan gjøres for dem i ledende og særlig uavhengige stillinger. Arbeidstaker skal uansett ikke ha en samlet arbeidstid på mer enn 48 timer per uke i gjennomsnitt over 16 uker og minimum 8 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.

Innen skift og turnus anbefaler utvalgets flertall at arbeidsgiver skal kunne forkorte den daglige arbeidsfri perioden og gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden. Følgende grenser gjelder: Den daglige arbeidsfri perioden skal være minst 9 timer og den alminnelig arbeidstiden skal ikke være over 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av en uke. I løpet av fire uker skal den alminnelige arbeidstiden i gjennomsnitt ikke bli lenger enn 38 eller 36 timer per uke for ulike skift/turnusordninger.

Utvalget foreslår at dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det, kan deler av arbeidet legges til tidsrommet mellom klokken 21 og 23, uten at dette skal regnes som nattarbeid.

Rapporten skal nå ut på høring.

(©NTB)

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Arbeidstidsutvalget

Presenterte i dag sin innstilling om reguleringer av arbeidstiden.

Arbeidstidsutvalget foreslår å unnta flere fra arbeidstidsbestemmelsene, noe som i dag kun kan gjøres for dem i ledende og særlig uavhengige stillinger. Arbeidstaker skal uansett ikke ha en samlet arbeidstid på mer enn 48 timer per uke i gjennomsnitt over 16 uker og minimum 8 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.

Innen skift og turnus anbefaler utvalgets flertall at arbeidsgiver skal kunne forkorte den daglige arbeidsfri perioden og gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden. Følgende grenser gjelder: Den daglige arbeidsfri perioden skal være minst 9 timer og den alminnelig arbeidstiden skal ikke være over 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av en uke. I løpet av fire uker skal den alminnelige arbeidstiden i gjennomsnitt ikke bli lenger enn 38 eller 36 timer per uke for ulike skift/turnusordninger.

Utvalget foreslår at dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det, kan deler av arbeidet legges til tidsrommet mellom klokken 21 og 23, uten at dette skal regnes som nattarbeid.

Rapporten skal nå ut på høring.

(©NTB)