Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

I statsråd onsdag la regjeringen fram forslag til endringer i Forsvarsloven. Forbundslederne Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) er dypt skeptisk til ett viktig punkt.

Det er punktet om at Forsvaret kan inngå kontrakt med sivile med tjenesteplikt. Altså at de kan sendes i krig selv om de er ansatt i et privat firma som leverer tjenester til Forsvaret.

NOF mener dette punktet åpner for privatisering av driftsoppgaver i Forsvaret.

I forrige regjerings arbeid med å danne «strategiske samarbeid», for eksempel innen IKT eller vedlikehold, har det vært et problem at ansatte i private firmaer ikke uten videre kan sendes i krigssituasjoner, slik soldater kan.

Løsningen fra de private firmaene har dermed vært at Forsvaret inngår kontrakter med den enkelte ansatte, i tillegg til kontrakten med firmaet som utfører tjenestene.

NOF mener det nettopp dette lovendringen nå åpner for.

Vil øke landets forsvarsevne

I forarbeidene skriver regjeringen:

«Videre understreker departementet at muligheten for å inngå kontrakt om tjenesteplikt ikke skal brukes som et virkemiddel for å tilrettelegge for en økt grad av outsourcing. Det betyr at adgangen til å inngå kontrakt om tjenesteplikt ikke gjelder personell som er tilknyttet strategiske samarbeidspartnere.» 

Men dette står ikke noe om i selve lovteksten.

– Vi ønsker at reservisttjenesten skal bli mer forutsigbar, både for den enkelte og for Forsvaret. Vi legger derfor nå fram et forslag til endringer i forsvarsloven, for å legge bedre til rette for denne ordningen, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en pressemelding.

– Hensikten med forslaget er, i tillegg til å sikre Forsvaret fleksibel tilgang på kompetanse, å øke landets forsvarsevne ved at reservistene i større grad blir klare til innsats slik at reserven utgjør et relevant bidrag til den nasjonale beredskapen, fortsetter Gram.

Aktuelt: I sommar kan det bli meir flykaos. Her er noko av grunnen

Vil ha justeringer i Stortinget

NOF har krevd at det i lovverket slås fast at tjenesteplikten ikke skal brukes til å leie inn folk fra private firmaer, ettersom de frykter det legger til rette for en ytterligere privatisering av Forsvarets oppgaver.

De ansattes organisasjoner er kritiske til slik privatisering, både fordi de tviler på at det er totalt sett økonomisk lønnsomt, om beredskapen blir god nok, at Forsvaret får dekket sitt behov for kompetanse og om det holder vann folkerettslig.

Torbjørn Bongo i NOF er veldig kritisk til forslaget.

– Jeg er meget skuffet over at den nye regjeringen har fremmet et lovforslag som ikke har hensyntatt det viktigste kravet fra NOF, LO og andre LO-forbund.

– Vi forventer nå at regjeringspartiene på Stortinget bidrar til at det innarbeides en sikkerhetsventil i lovverket, som sikrer at det skal være enighet om bruken av loven i forhold til strategiske samarbeid med private, sier Bongo.

Han finner positive elementer i forslaget. Han peker på at områdesjefene i Heimevernet nå skal få en 10 prosent åremålsstilling. Han mener dette gir de mer avklarte og ordna forhold i tjenesten sin.

Rødt varsler endringsforslag

Allerede nå varsler Rødt og partileder Bjørnar Moxnes at de vil foreslå endringer for å få vernet mot outsourcing inn i selve loven.

– En full gjennomgang av Solberg-regjeringens privatiseringsprosjekt var kanskje det viktigste løftet regjeringa ga til de tillitsvalgte i Forsvaret. Noen gjennomgang har vi ikke sett, derimot overtar regjeringa høyresidens stafettpinne og gjør det enda enklere å sette bort Forsvarets oppgaver til private, sier Moxnes.

Rødt mener privatisering av krigføring truer folkeretten og må utelukkes i lovs form for Norges del.

– Vi kommer til å fremme forslag som sikrer at tjenesteplikten ikke misbrukes til å sende forsvarsbudsjettet inn i private lommer. Det bør være null problem for Ap og Sp å støtte å få dette inn i selve loven, sier Moxnes.

Mye lest: Folk som holder seg friske belønnes: – En svakhet, mener pensjonsforsker