JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Minstelønn i Europa:

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Et forslag til EU-direktiv om lovfestet minstelønn vil bli lagt fram av EU-kommisjonen 28. oktober. Nordisk fagbevegelse er kritisk.
NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

ragnhild@lomedia.no

Den opprinnelige planen har hele tiden vært at EU-kommisjonen – EUs «regjering» – skulle legge fram et forslag til en ny EU-lov om minstelønn den 28. oktober.

For to uker siden meldte Svenska Dagbladet at lovforslaget var utsatt til desember. I den siste arbeidsplanen fra kommisjonen er forslaget om «rettferdig minstelønn for arbeidere i EU» imidlertid tatt inn igjen på programmet. Det bekreftet også EUs arbeidskommissær Nicolas Schmit da han møtte svensk og dansk fagbevegelse forrige uke, forteller Heidi Rønne, internasjonal konsulent i Fagbevegælsens Hovedorganisation (FHO), til LO-Aktuelt. Lovforslaget er dermed ventet onsdag denne uken.

Aktuelt: Uber & co. satser to milliarder kroner for å vinne folkeavstemning om ny lov som vil knuse arbeidstakernes rettigheter

Kaller lovteksten «vanntett»

De danske og svenske hovedorganisasjonene møtte Nicolas Schmit onsdag og torsdag forrige uke for å diskutere innholdet i forslaget. Det som nå er klart, er at det vil komme i form av et direktiv – altså en EU-lov – og ikke i form av en ikke-bindende anbefaling til EU-landene, slik det har vært spekulert i tidligere.

– Han sier fortsatt det samme, nemlig at den nordiske modellen er den beste modellen og at EU-kommisjonen ikke ønsker å ødelegge den. Derfor skal det finnes et unntak i direktivet som skal være «water proof», slik at de landene som har en velfungerende modell der lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger, ikke skal bli tvunget til å lovfeste noen minstelønn, sier nestleder i svensk LO, Therese Guovelin, til LO-Aktuelt.

Problemet, mener Guovelin, er at det ikke er mulig å lage en lovtekst som er helt vanntett.

– Det er alltid domstolen som vil kunne ha siste ord. Vi vet jo hvordan det gikk i Laval-saken, sier hun.

I Laval-saken fra 2007 tapte svensk fagbevegelse i EU-domstolen i en sak som dreide seg om kamp mot sosial dumping (se faktaboks).

Billigfly i Norge: NHO forsvarer Wizz Airs ankomst i Norge

(Saken fortsetter under bildet)

LØFTE: EU-kommissær Nicolas Schmit, har i møter med dansk og svensk fagbevegelse lovet at de nordiske landene ikke vil bli tvunget til å innføre lovfestet minstelønn.

LØFTE: EU-kommissær Nicolas Schmit, har i møter med dansk og svensk fagbevegelse lovet at de nordiske landene ikke vil bli tvunget til å innføre lovfestet minstelønn.

Aurore Martignoni, EU-kommisjonen

Dansk fagbevegelse urolig

Heller ikke Heidi Rønne, internasjonal konsulent i Fagbevegælsens Hovedorganisation (FHO), lar seg berolige av arbeidskommissærens forsikringer.

– Schmit understreker at EU ikke vil tvinge land til å innføre lovfestet minstelønn dersom de ikke har det allerede. Han sier at lovteksten gir en garanti for at domstolen ikke vil kunne gripe inn. Men en slik garanti kan han ikke gi, sier hun og påpeker at domstolen er og skal være uavhengig.

De nordiske landene har vært sterkt kritiske til forslaget om en EU-lov om minstelønn. En lovfestet minstelønn bryter nemlig med et grunnleggende prinsipp i Norden, om at det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønn og lønnsvekst, og at dette er noe politikerne ikke skal blande seg opp i.

Selv om tanken er god, frykter de nordiske landene at en lovbestemt minstelønn snarere vil føre til lavere lønn for veldig mange arbeidstakere i Norden. Altså at minstelønna i praksis kan bli et «tak», i stedet for et «gulv».

Innsikt: Derfor er nordisk fagbevegelse mot lovpålagt minstelønn

Unntak

I møtet med dansk fagbevegelse opplyste Nicolas Schmit at direktivet vil være todelt, forteller Heidi Rønne i Fagbevegælsens Hovedorganisation (FHO). Formålet med direktivet er at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn. Én del vil derfor handle om lovfestet minstelønn, og én del om tariffavtaler.

– I lønnsdelen vil det stå at land som har rene kollektivavtalemodeller, for eksempel Danmark og Sverige, ikke kan bli tvunget til å innføre lovfestet minstelønn, forklarer Rønne.

Alle land, også de nordiske, er imidlertid forpliktet til å leve opp til direktivets formål, nemlig at alle arbeidstakere i EU skal ha tilgang til en minstelønn – enten gjennom lovfestet minstelønn eller gjennom tariffavtale, påpeker hun videre.

Men hvordan skal man sikre det i sektorer hvor tariffavtaledekningen er lav? spør Heidi Rønne.

– Da vil man kunne gå til domstolen og si at jeg har ikke adgang til en rettferdig minstelønn, og vi kan risikere at domstolen vil tvinge medlemslandet til å innføre supplerende lovgivning, forklarer Rønne.

Lønnsoppgjøret 2020: På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

70 prosent tariffavtaledekning

Direktivet skal også inneholde et konkret mål om 70 prosent tariffavtaledekning. Medlemsstater med en tariffavtaledekning under dette nivået vil bli pålagt å sette i verk tiltak, lage en handlingsplan for å promotere kollektive forhandlinger og utarbeide et regelverk for kollektive forhandler, forteller Heidi Rønne.

– Det er i strid med vår nordiske modell og prinsippet om organisasjonsfrihet dersom staten skal blande seg inn i hvor høy tariffavtaledekningen skal være. I Danmark, men også i Sverige og Norge, er det partene som løser utfordringer med hensyn til å øke tariffavtaledekningen. Hvis en virksomhet ikke vil inngå tariffavtale, kan vi varsle konflikt mot dem. Men det er ikke noe regjeringen skal blande seg i, sier hun.

Full splittelse om minstelønn: Frykter alvorlig skade på den nordiske modellen

Konsekvenser for Norge

Selv om Norge ikke er medlem i EU, vil et EU-direktiv om minstelønn også få betydning for oss gjennom EØS-avtalen. På hvilken måte er ikke klart før vi kjenner forslaget til lovtekst, understreker Robert Renè Hansen ved LOs Brussel-kontor. Skulle lovteksten sette en grense som binder landene ved 70 prosent tariffavtaledekning, er det bekymringsfullt, mener han. For Norges del er det uklart hvilke praktiske og juridiske konsekvenser en slik grense kan få.

– EU-kommisjonen sier på den ene siden at de ikke skal gripe inn i partenes autonomi. Men å definere en slik grense er per definisjon en inngripen i partenes autonomi. Det er en selvmotsigelse, kommenterer han.

Ifølge Kristine Nergaard i forskningsstiftelsen Fafo finnes det ingen eksakte tall på tariffavtaledekning i Norge. Basert på hva arbeidstakerne selv oppgir, viser de siste tallene fra 2017 en tariffavtaledekning på 69 prosent for offentlig og privat sektor sammenlagt, forteller hun til LO-Aktuelt.

Bemanning: Ny modell for rekruttering av ansatte får fagbevegelsen til å se rødt

Prosessen fortsetter

Svensk LOs Therese Gouvelin understreker overfor LO-Aktuelt at siste ord ikke er sagt med forslaget fra EU-kommisjonen. Lovforslaget skal gjennom Ministerrådet og Europaparlamentet, og dersom et tilstrekkelig antall land bruker såkalte «gule kort», kan Kommisjonen bli nødt til å se på det på nytt, påpeker hun.

– Nå må vi bare se hva som kommer på onsdag, og får må vi fortsette vår kamp, sier hun.

Ordforklaringer

Tariffavtaledekning: Hvor stor andel av arbeidstakerne som er dekket av en tariffavtale.

EU-direktiv: Et EU-direktiv er en EU-lov. Direktivet definerer rammene, og så må medlemslandene selv utforme den spesifikke lovteksten i henhold til disse. Gjennom EØS-avtalen er Norge i utgangspunktet forpliktet til å innføre EU-direktiver som gjelder det indre markedet.

Laval-saken: Saken gikk for EU-domstolen i 2007. Svensk fagbevegelse hadde gjennomført blokadeaksjoner mot det latviske selskapet Laval da de nektet å betale sine latviske arbeidere svensk tarifflønn. Laval trakk saken for retten, og fagbevegelsen tapte da domstolen fant at aksjonene var ulovlige. Dommen ble sett på som et stort nederlag i kampen mot sosial dumping.

Minstelønn i Norge og Europa

• 21 av EUs 27 medlemsland har en lovfestet minstelønn.

• Østerrike, Italia og Kypros, samt de nordiske landene er unntakene.

• I Norge har vi ikke én nasjonal sats for minstelønn, her fastsettes minstelønningene i tariffavtalene.

• For fagbevegelsen i de nordiske landene et viktig prinsipp at det er partene i arbeidslivet, og ikke myndighetene, som styrer lønnsdannelsen.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

Ordforklaringer

Tariffavtaledekning: Hvor stor andel av arbeidstakerne som er dekket av en tariffavtale.

EU-direktiv: Et EU-direktiv er en EU-lov. Direktivet definerer rammene, og så må medlemslandene selv utforme den spesifikke lovteksten i henhold til disse. Gjennom EØS-avtalen er Norge i utgangspunktet forpliktet til å innføre EU-direktiver som gjelder det indre markedet.

Laval-saken: Saken gikk for EU-domstolen i 2007. Svensk fagbevegelse hadde gjennomført blokadeaksjoner mot det latviske selskapet Laval da de nektet å betale sine latviske arbeidere svensk tarifflønn. Laval trakk saken for retten, og fagbevegelsen tapte da domstolen fant at aksjonene var ulovlige. Dommen ble sett på som et stort nederlag i kampen mot sosial dumping.

Minstelønn i Norge og Europa

• 21 av EUs 27 medlemsland har en lovfestet minstelønn.

• Østerrike, Italia og Kypros, samt de nordiske landene er unntakene.

• I Norge har vi ikke én nasjonal sats for minstelønn, her fastsettes minstelønningene i tariffavtalene.

• For fagbevegelsen i de nordiske landene et viktig prinsipp at det er partene i arbeidslivet, og ikke myndighetene, som styrer lønnsdannelsen.