JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

Sissel M. Rasmussen

Økonomisk ulikhet

Nordmenn er mindre like enn vi tror, hevder forfatterne av ny bok

At Norge er et samfunn med små forskjeller, er langt på vei en myte, mener professorene Steinar Stjernø og Knut Halvorsen. Ulikhetene i formue er nå like store som de var på 70-tallet.


14.06.2021
09:37
16.06.2021 14:15

ragnhild@lomedia.no

Da skipsreder Olav Nils Sunde kjøpte en nesten 1200 kvadratmeter stor leilighet på Tjuvholmen i Oslo i 2013, var prislappen på 236 millioner kroner. Foruten flere stuer og et stort antall soverom var leiligheten utstyrt med takterrasse, svømmebasseng, badstue, boblebad, trimrom og en eksklusiv velværeavdeling. Ifølge bladet Kapital er Sunde på 43. plass over landets rikeste med en formue på 5,25 milliarder. Det er likevel bare for småpenger å regne sammenlignet med Norges soleklart rikeste mann, John Fredriksen, med en anslått formue på 104 milliarder norske kroner.

I 2020 hadde Norge 362 milliardærer. De 10 prosentene av husholdningene som hadde høyest formue i Norge, hadde i alt 53 prosent av den samlede nettoformuen, viser 2020-tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Sagt på en annen måte: De ti prosent rikeste hadde mer enn halvparten av nordmenns samlede formue. Tar vi for oss de 1 prosent rikeste, hadde de 23 prosent, altså nærmere en fjerdedel, av den private formuen.

Oversikt: Dette fikk topplederne i lønn i Norges 100 største selskaper

Små inntektsforskjeller, store forskjeller i formue

– At formuesforskjellene var blitt så store, det var jeg faktisk ikke klar over, sier Steinar Stjernø.

Han er professor emeritus i sosialpolitikk ved OsloMet, og sammen med professorkollega Knut Halvorsen har han nylig gitt ut boken «Økonomisk og sosial ulikhet i Norge». I boka beskriver de to hvordan det egentlig står til med ulikheten i Norge, og hvordan den har utviklet seg over tid.

I Norge har vi en forestilling om at vi er et samfunn med relativt små forskjeller, påpeker de to. På en del områder er det også riktig. Vi har en høyere sysselsetting og et mer sjenerøst trygdesystem enn de fleste andre land, og utdanningssystemet er i hovedsak gratis. Også inntektsforskjellene er små i internasjonal sammenheng, blant annet takket være et organisert og regulert arbeidsliv, fremholder professorene.

Men når det gjelder privat formue, er ulikhetene i Norge like store som i gamle klassesamfunn som Storbritannia og Frankrike, påpeker Stjernø og Halvorsen. Og forskjellene fortsetter å øke. Under alle regjeringene på 2000-tallet har ulikhetene i formue økt. Konsentrasjonen av formue hos den rikeste tidelen er nå omtrent like stor som på slutten av 1970-tallet, forteller de to.

Mye lest: Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40: – En 8 til 4-jobb passer meg ikke

(Saken fortsetter under bildet)

MER FORNØYD MED LIVET: Tilfredsheten med livet og opplevelsen av livskvalitet er langt høyere blant de med høy inntekt. Det burde være en større bekymring for politikerne, mener professor emeritus Knut Halvorsen.

MER FORNØYD MED LIVET: Tilfredsheten med livet og opplevelsen av livskvalitet er langt høyere blant de med høy inntekt. Det burde være en større bekymring for politikerne, mener professor emeritus Knut Halvorsen.

Sissel M. Rasmussen

– Ulikhet er skadelig

At forskjellene øker er et samfunnsproblem som må tas på største alvor, mener Halvorsen og Stjernø. Også internasjonale organisasjoner som OECD, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet har i de senere årene fått øynene opp for de negative virkningene økende ulikhet kan ha på samfunnet og økonomien.

– Det var lenge en grunnfestet forestilling at det å føre en utjevnende politikk kunne svekke den økonomiske veksten. Nå har OECD og mange av de internasjonale organisasjonene snudd. De påpeker at for stor ulikhet svekker den gjensidige tilliten og det limet som holder samfunnet sammen, og at det kan skape store problemer for verdiskapningen, sier Halvorsen.

Professorene finner det også overraskende at nordmenn i mindre grad reagerer sterkt på ulikhetene. Samtidig som forskjellene i formue er like store i Norge som i gamle klassesamfunn som Storbritannia og Frankrike, er det færre nordmenn som beskriver forskjellene som meget eller ekstremt urettferdige. Mer enn hver fjerde nordmann mener tvert imot at forskjellene er rettferdige.

– Tenkningen om at de rike fortjener sin rikdom fordi de har så gode evner, er veldig rotfestet hos nordmenn, mener Stjernø.

– At harmen over disse forskjellene er mindre i Norge, skyldes nok at folk har det bedre alt i alt, fortsetter han.

Mye delt: Det siste året har Ronja (29) søkt på 379 jobber, men fått avslag på samtlige: – Jeg har følt meg verdiløs

(Saken fortsetter under bildet)

ULIKHETENE ØKER: – Alle rimelige vurderinger av utviklingen i ulikhet under Solberg-regjeringen må starte med 2013. Og siden 2013 har alle ulikhetsmål økt, sier Steinar Stjernø.

ULIKHETENE ØKER: – Alle rimelige vurderinger av utviklingen i ulikhet under Solberg-regjeringen må starte med 2013. Og siden 2013 har alle ulikhetsmål økt, sier Steinar Stjernø.

Sissel M. Rasmussen

Skattelettelser under de blåblå

Men noe kan være i ferd med å endre seg. I en spørreundersøkelse gjennomført for Aftenposten i april tronet «sosiale forskjeller i samfunnet» øverst som den saken velgerne var aller mest opptatt av i forkant av høstens stortingsvalg.

– Andelen som oppgir at de vil vektlegge sosial utjevning på valgdagen, har aldri vært over 10 prosent. Om de vil gjøre det denne gangen, gjenstår å se. Men det kan virke som om det er en annen atmosfære nå, sier Stjernø.

Under Erna Solbergs regjeringer har ulikhet blitt et viktigere politisk stridstema, mener professorene og viser til at skattelettelser har vært en uttalt politikk, særlig for FrP.

– Skattelettelsene både på lønn og på formue har vært ganske store under de siste regjeringene. Men i kroner og øre er skattelettelsene mye større blant de rikeste enn blant de med mindre penger, sier Halvorsen.

Fått med deg denne? Agenda-sjefen vil ha ny arveavgift: – Norge har flere dollarmilliardærer enn USA

Økte ulikheter fra slutten av 80-tallet

Ser vi historisk på det, er de økonomiske forskjellene i Norge i dag mye mindre enn de var fram til andre verdenskrig. Etter krigen og fram til slutten av 1970-tallet fulgte så en lang periode med økonomisk utjevning. Ifølge de to forfatterne førte Arbeiderpartiet en tydelig utjevningspolitikk, og både formue og inntekt ble jevnere fordelt. Forskjellene i bruttoinntekt nådde et bunnpunkt i 1980–1981. På 80-tallet stoppet utjevningen opp, men forskjellene ble heller ikke særlig mye større.

Vendepunktet, forteller Halvorsen og Stjernø, skjedde på slutten av 1980-tallet. Da økte brått forskjellene i inntekt. Den viktigste grunnen til det var at kapitalinntektene – slik som renteinntekter og aksjeutbytte – økte mye mer enn lønnsinntektene, samtidig som de ble mer ujevnt fordelt i befolkningen. I en tiårsperiode fra 1986 til 1996 økte de ti prosentene med høyest inntekt sin andel av kapitalinntektene fra 30 til 73 prosent, skriver Halvorsen og Stjernø i boka.

Denne skaper debatt: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

Forskjellene økte mest under Gro

Ser vi på hele etterkrigsperioden har ulikhetene økt mest i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid, samt under Kjell Magne Bondeviks andre regjering fra 2001-2005, finner forfatterne. I begge periodene var økende arbeidsledighet trolig en medvirkende årsak.

Da Brundtland-regjeringen overtok i 1986, sto landet overfor et dramatisk fall i oljeprisen, og regjeringen svarte med innstramningstiltak.

– Etter mange økonomers mening strammet hun inn altfor mye, slik at arbeidsløshetene økte og bidro til ytterligere ulikhet, forklarer Stjernø.

Når vi ser på den historiske utviklingen i ulikhet kan det ofte være vanskelig å anslå hva som skyldes politikk og hva som skyldes andre faktorer, påpeker professorene Halvorsen og Stjernø. Utviklingen i ulikhet henger nemlig ikke bare sammen med de enkelte regjeringenes skatte- og velferdspolitikk, men påvirkes også av internasjonale konjunkturer, økonomiske kriser, teknologiske endringer og andre brede trender.

Likevel, mener forfatterne, er det liten tvil om at politikerne har makt til å påvirke utviklingen i ulikhet.

– Handlingsrommet er mye større enn det folk flest tror, hevder Stjernø.

Mye delt: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

I gal retning

I boka viser de til at ulikhetene i Norge med få unntak har blitt sterkest redusert i perioder der regjeringen har hatt dette som et uttalt og prioritert mål. For eksempel hadde sentrumsregjeringen til Kjell Magne Bondevik (1997–2000) et mål om aktivt å «motvirke utviklingen i retning av større forskjeller i økonomiske levekår». I denne regjeringsperioden gikk inntektsforskjellene ned.

Under regjeringene Solberg har inntektsforskjellene derimot økt.

– Utviklingen i inntektsulikhet har ikke vært dramatisk, men den har år for år pekt i gal retning, sier Stjernø.

Når Solberg i intervju med Aftenposten tidligere i vår sier at regjeringen ikke er så opptatt av å «bekjempe rikdom» fordi «privat kapital er viktig for å skape arbeidsplasser i Norge», er det velkjent argumentasjon fra høyresiden, mener professorene.

– Men at store formuer for de rikeste skaper nye arbeidsplasser, har ingen klart å dokumentere, kommenterer Stjernø.

Mye lest: – Større ulikhet gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige

Skatt på arv, formue og bolig

Så hva kan gjøres for å motvirke ulikhetene? Foruten å sørge for høy sysselsetting og føre en aktiv politikk for å få folk ut i arbeid, peker forfatterne særlig på tre ting: Skatt på formue, skatt på eiendom og skatt på arv. Et sted å starte er å bringe formuesskatten tilbake på 2013-nivå, mener professorene. Videre foreslår de å tette skattehull og øke beskatningen på bolig og eiendom, samt å gjeninnføre arveavgiften. Rentefradraget på lån kan avskaffes, og erstattes med økonomisk støtte til dem som etablerer seg på boligmarkedet for første gang, foreslår Halvorsen og Stjernø. Samtidig kan man beskatte lønnsinntekt mindre enn i dag.

– Jeg tror folk vil godta mer beskatning på eiendom dersom de samtidig får lavere skatt på lønnsinntekt, sier Halvorsen.

At formuesforskjellene var blitt så store, det var jeg faktisk ikke klar over.

Steinar Stjernø, professor emeritus

14.06.2021
09:37
16.06.2021 14:15



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker