JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
TUBERKULOSE: Dagny Bang undersøker mulige nye elever til Brusetkollen friluftsskole i Asker. Elever på denne skolen var tuberkuloseutsatte gutter fra Oslo med dårlige boforhold hjemme.

TUBERKULOSE: Dagny Bang undersøker mulige nye elever til Brusetkollen friluftsskole i Asker. Elever på denne skolen var tuberkuloseutsatte gutter fra Oslo med dårlige boforhold hjemme.

Otto Valstad/Akershusbasen

Norges første kvinnelige leger ble kalt «kjønnslig abnorme» og nektet ansettelse i offentlige stillinger

De ble kalt «kjønnslig abnorme» av mannlige professorer. Med stort mot og mye vilje og kreativitet kastet de seg likevel ut i yrket, og skapte sine egne arbeidsplasser.
2019030614120020190410203756

anne.siri@lomedia.no

– De hadde helt utrolige yrkesliv, sier Cecilie Arentz-Hansen.

Hun er selv lege og psykiater, og har i boken «Kvinder med begavelse for lægevirksomhet» tatt for seg virket til de første 19 norske kvinnene som kunnskapssultne ga seg hen til medisinstudiet. Kvinnene studerte i årene mellom 1893 og 1900.

FREM I LYSET: De første kvinnelige legene var kjente i sin samtid, men ikke skrevet om i historiebøkene. Cecilie Arentz-Hansen gjorde noe med det.

FREM I LYSET: De første kvinnelige legene var kjente i sin samtid, men ikke skrevet om i historiebøkene. Cecilie Arentz-Hansen gjorde noe med det.

Jan-Erik Østlie

Når dørene inn til offentlige stillinger viste seg å være lukket, gikk de kreativt til verks og skapte sine egne arbeidsplasser. De åpnet privatklinikker og var leger for fattige industriarbeidersker.

De engasjerte seg for Frelsesarmeen, arbeidet på barnehjem og hjem for enslige mødre. De drev opplysningsarbeid innen helse og flere av dem ble også aktivister for kvinnelig stemmerett.

– Disse kvinnene hadde skarpe sosiale blikk, noen mer politiske enn andre. Begeistringen for kvinnesaken var stor på denne tiden. De trodde at når kvinnene fikk slippe til, ja, da ville verden bli bedre, sier Cecilie Arentz-Hansen.

Podkasten «Rørsla»: Karin fikk sparken fordi hun giftet seg. Det nektet hun å godta.

Mer regulert nå

Først i 1884 fikk kvinner her til lands lov til å studere og ta eksamen. Den kvinnelige biologien ble brukt mot dem når de søkte offentlige stillinger; nervesystem, menstruasjon og overgangsalder, om de var gifte eller ei.

– Du skriver at disse kvinnene levde et «oppfinnsomt» legeliv. Kan legeyrket være oppfinnsomt i dag?

– Vi er mye mer i én fold nå, med regulerte rammer, og vi kan gå hjem klokka halv fem, forteller Arentz-Hansen.

Skjønt, selv har hun fått frie tøyler til å etablere klinikken «Raskere tilbake», på Nydalen DPS ved Oslo universitetssykehus. Her tar hun også imot pasienter på kveldstid.

Da hun sammen med flere andre grunnla helsenettstedet lommelegen.no i 1998, utnyttet hun også døgnets timer.

– Men jeg vil ikke sammenligne meg med pionerene. De var pionerer døgnet rundt, sier Arentz-Hansen.

Julia (29) fyrer seg opp for likelønn: – Skal man vente på tariffoppgjørene, venter man forgjeves

Uten antibiotika

I likhet med dem, har Arentz-Hansen vært på hjemmebesøk hos pasienter. Hun sier det er lett å sette seg inn i mye av arbeidshverdagen deres. Samtidig er tidsepokene, da og nå, så voldsomt forskjellige, og hjelpemidlene helt annerledes.

Hun beskriver overgangen mellom 1800- og 1900-tallet som en «nitrist tid», med enorme klasseskiller. Antibiotika var ennå ikke oppfunnet.

– Fattigdommen var så stor, trangboddheten i byene helt forferdelig, forteller Arentz-Hansen.

Legene måtte håndtere vanskelige barnefødsler, og det var kritisk om ungen ikke kom ut på vanlig vis. Keisersnitt var en helt ny metode på denne tiden.

GYNEKOLOG: Louise Isachsen var spesialist i gynekologisk kirurgi. Her er hun på oprasjonssalen på Vor Frue Hospital i hovedstaden.

GYNEKOLOG: Louise Isachsen var spesialist i gynekologisk kirurgi. Her er hun på oprasjonssalen på Vor Frue Hospital i hovedstaden.

Caroline Colditz/privat eie

Synlige da, usynlige siden

De 19 pionerene har ingen plass i historiebøkene. Cecilie Arentz-Hansen tror det er fordi menn stort sett har stått for historieskrivingen. Dessuten fikk ikke kvinner stillinger som «overleger» eller «avdelingsledere», og var derfor ikke verdt å skrive om.

Selv brukte hun seks år på å dypdykke ned i arkiver, journaler og kvinnemagasin for å finne ut mest mulig om de 19 legene. Hun rakk også å møte noen få av kvinnenes aldrende slektninger og pasienter, før disse gikk bort.

Arentz-Hansen forteller at hun nærmest kjente på en rus hver gang hun fant ny informasjon om kvinnene, som var svært synlige i sin egen samtid, men som ble glemt siden. Boka er nå kjøpt inn av Kulturrådet, og finnes på biblioteker rundt om i landet.

Nøye med å finne mann

Bak i boka finnes korte biografier over samtlige av de 19 kvinnene. Her er fakta om hvor de kom fra, om utdanning, arbeid og verv, og om sivilstatus og antall barn. Halvparten av disse legekvinnene giftet seg, halvparten av dem igjen fikk egne barn.

Nesten ingen gifte kvinner hadde arbeid utenfor hjemmet på den tiden, så de skilte seg sånn sett ut. Arentz-Hansen tror de var nøye med å velge menn som støttet dem.

MANNSTUNGT: Marie Holst på møte i Trondhjems Lægeforening i 1909. Holst var privatpraktiserende lege i Trondheim mellom 1898 og 1936.

MANNSTUNGT: Marie Holst på møte i Trondhjems Lægeforening i 1909. Holst var privatpraktiserende lege i Trondheim mellom 1898 og 1936.

Alf Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Fremstilt som et vesen

Selvsagt kom Cecilie Arentz-Hansen så nært disse kvinnene, at hun mer enn én gang har prøvd å forestille seg hvordan det var å være en av dem. Ville hun selv ha hoppet uti det?

– Det skulle stort mot til å brøyte opp denne veien. Jeg vet ikke om jeg hadde turt det, selv om jeg kan tenke at jeg ville det, sier Arentz-Hansen.

Medisinske professorer kunne med seriøs mine hevde at kvinner ble kjønnslig abnorme av å studere. Det må ha kostet å stå i den typen trakassering, mener hun.

Støtte fra noen i familien var viktig.

– Å være radikal alene er vanskelig. Kvinnesaksvennlige tanker var vanlig i mange av disse kvinnenes miljøer, forteller Arentz-Hansen.

Mye å lære av kvinnene

Forfatteren mener vi kan lære mye av årvåkenheten og bevisstheten til disse første kvinnelige legene. 70 prosent av dagens legestudenter er kvinner, og kvinner utgjør 51 prosent av de yrkesutøvende. Likevel er det ifølge Arentz-Hansen fortsatt langt flere menn øverst i lederhierarkiene. Blant professorene i medisin er bare 20 prosent kvinner. Det er også store kjønnsforskjeller blant leger i enkelte kirurgiske fag.

Da MeToo-oppropene kom på rad og rekke høsten 2017, skrev 3600 av totalt over 14 000 kvinnelige leger under på et eget opprop. Selv var ikke Arentz-Hansen blant dem, men hun mener tallet er skyhøyt – og at det viser at det fortsatt er all grunn til å være årvåken overfor de skjeve strukturene i samfunnet.

– Rettighetene vi har fått er ikke nødvendigvis her for alltid, vi må hele tiden passe på, sier Cecilie Arentz-Hansen.

Kan du historien om den internasjonale kvinnedagen? Her er den - kort oppsummert

{"427119":{"type":"s","url":"/image-3.427119.9ed5030e04","cap":"FREM I LYSET: De første kvinnelige legene var kjente i sin samtid, men ikke skrevet om i historiebøkene. Cecilie Arentz-Hansen gjorde noe med det.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"428641":{"type":"m","url":"/image-3.428641.6f2902914c","cap":"GYNEKOLOG: Louise Isachsen var spesialist i gynekologisk kirurgi. Her er hun på oprasjonssalen på Vor Frue Hospital i hovedstaden. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"431741":{"type":"m","url":"/image-3.431741.c8fe219b62","cap":"MANNSTUNGT: Marie Holst på møte i Trondhjems Lægeforening i 1909. Holst var privatpraktiserende lege i Trondheim mellom 1898 og 1936.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"74","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f2","title":"Om Cecilie Arentz-Hansen:","closed":true,"place":"Skjønt, selv har hun fått frie tøyler ti"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"– Selv om disse kvinnene har vært nærmest usynlige historisk sett, var de svært synlige i sin egen samtid.","place":"Nøye med å finne mann "},{"title":"– Jeg er ikke sikker på om alle var så modige og sterke i utgangspunktet, men yrkeslivene deres formet dem sånn.","place":""},{"title":"– Medisinske professorer kunne få seg til å si at kvinner ble kjønnslig abnorme av å studere.","place":"Mye å lære av kvinnene"},{"title":"De gikk ned i arbeiderklassen og hjalp de aller fattigste.","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Om Cecilie Arentz-Hansen:

Spesialist i psykiatri og overlege ved Oslo universitetssykehus.

Har jobbet som fastlege.

Var med å etablere helsenettstedet lommelegen.no i 1998.

«Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed» er den femte boka hun gir ut, den første om et historisk tema.

– Selv om disse kvinnene har vært nærmest usynlige historisk sett, var de svært synlige i sin egen samtid.

Cecilie Arentz-Hansen, lege og forfatter

– Jeg er ikke sikker på om alle var så modige og sterke i utgangspunktet, men yrkeslivene deres formet dem sånn.

Cecilie Arentz-Hansen, lege og forfatter

– Medisinske professorer kunne få seg til å si at kvinner ble kjønnslig abnorme av å studere.

Cecilie Arentz-Hansen, lege og forfatter

{"427119":{"type":"s","url":"/image-3.427119.9ed5030e04","cap":"FREM I LYSET: De første kvinnelige legene var kjente i sin samtid, men ikke skrevet om i historiebøkene. Cecilie Arentz-Hansen gjorde noe med det.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"428641":{"type":"m","url":"/image-3.428641.6f2902914c","cap":"GYNEKOLOG: Louise Isachsen var spesialist i gynekologisk kirurgi. Her er hun på oprasjonssalen på Vor Frue Hospital i hovedstaden. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"431741":{"type":"m","url":"/image-3.431741.c8fe219b62","cap":"MANNSTUNGT: Marie Holst på møte i Trondhjems Lægeforening i 1909. Holst var privatpraktiserende lege i Trondheim mellom 1898 og 1936.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"74","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f2","title":"Om Cecilie Arentz-Hansen:","closed":true,"place":"Skjønt, selv har hun fått frie tøyler ti"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"– Selv om disse kvinnene har vært nærmest usynlige historisk sett, var de svært synlige i sin egen samtid.","place":"Nøye med å finne mann "},{"title":"– Jeg er ikke sikker på om alle var så modige og sterke i utgangspunktet, men yrkeslivene deres formet dem sånn.","place":""},{"title":"– Medisinske professorer kunne få seg til å si at kvinner ble kjønnslig abnorme av å studere.","place":"Mye å lære av kvinnene"},{"title":"De gikk ned i arbeiderklassen og hjalp de aller fattigste.","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}