Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Delingsøkonomien, eller det LO kaller samhandlingsøkonomien, utfordrer både arbeidsgiverne og fagbevegelsen:

• Hvis jeg driver formidling av tjenester via app, bør jeg defineres som arbeidsgiver?

• Hvis jeg er registrert som selvstendig næringsdrivende og tar oppdrag via noen andres app, bør jeg organisere meg, og i så fall i LO eller en arbeidsgiverforening?

• Hva med skattereglene?

• Hva er egentlig delingsøkonomi?

Selvstendig næringsdrivende med null ansatte kan velge å søke medlemskap i en fagforening, eller i en arbeidsgiverforening. Flere LO-forbund har selvstendig næringsdrivende som medlemmer.

Under en fullpakket Fafo-frokost tirsdag framsto det tydeligere og tydeligere at delingsøkonomien gir partene i arbeidslivet en del hodebry.

Gründer søker arbeidere

I STARTGROPA: Kim Haagensen i Weclean har troen på sine arbeidere.

Eirik Dahl Viggen

Alle innlederne snakket om selvstendige, frilansere og oppdragstakere. Daglig leder og 50 prosent medeier i Weclean as, Kim Haagensen var den eneste som brukte det mer tradisjonelle arbeidere.

• Weclean vil gi sine renholdere fast ansettelse

– Vi tenker at vi står på arbeidernes side. Om vi lykkes over tid, skal det fordeles tilbake til arbeiderne.

Weclean er et norskregistrert as og betaler skatt. De er medlem av Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

Selskapet har for tiden 17 aktive oppdragstakere samt et hundretall ferdig intervjuede som står klare til å jobbe. Arbeidspoolen består av unge nordmenn og noen utlendinger som er i ferd med å ta høyere utdanning i Norge, forteller Haagensen.

• Dette bør du vite om delingsøkonomien

Delingsnettverk eller business

Delingsøkonomien vekker kjempeinteresse, selv om den bare omfatter én prosent av økonomien i USA, trolig mindre i Norge. Den er en vanskelig størrelse å diskutere siden det ikke er helt klart hva den omfatter, påpeker universitetslektor ved Universitetet i Gøteborg, Bertil Rolandsson.

UNDER LUPEN: Dosent Bertil Rolandsson ved Universitetet i Gøteborg forsker på delingsøkonomi.

Eirik Dahl Viggen

I ene enden finnes nettverk av likemenn (peer to peer) som utveksler arbeid og tjenester. De har historisk oppstått i kunnskapsintensive virksomhet, som innen IT og webutvikling.

I andre enden er reinspikka forretningsforetak hvor et selskap trekker på arbeidskraft fra en løst tilknyttet pool (peer to company). Det nye her er at delingstanken flyter ut til arbeidsintensiv virksomhet med lave krav til kompetanse. Alle kan bli med.

I midten står en digital plattform som samler opp utallige små bidrag og samler små eller store drypp av profitt til plattformeieren.

Delingsøkonomien har kommet til et Norge der ni av ti er fast ansatt, og de fleste unge ønsker å bli det.

– Hvis arbeidskraften i delingsøkonomien er underutnyttede ressurser i arbeidsmarkedet, betyr det at disse selskapene ikke kan vokse ubegrenset. Det er noe folk gjør utenom jobben, sier Rolandsson.

– Ellers kan det være at flere av disse selskapene er ordinære bedrifter i oppstartfasen.

– Myndighetene i mitt hjemland har sett på dette som en vei for unge inn i arbeid, eller å bevare en svak tilknytning til arbeidslivet. Det er mye snakk om forbrukerrettigheter, lite om arbeiderrettigheter.

• Vil delingsøkonomien rasere lønns- og arbeidsvilkår i Norge?

Norsk innovasjon

– Dette handler ikke om delingsøkonomi. Det handler om innovasjon og å legge til rette for dette i Norge. Klokka tikker, og snart kommer de utenlandske selskapene, sier gründer Kim Haagensen.

Selskapet formidler renholdstjenester til private husstander via app. 32-åringen, som ikke har noen formell utdannelse utover videregående skole, ønsker å få i gang dialog med LO og arbeidsgiversiden for å lage fungerende spilleregler for delingsøkonomien. Tydelige skatteregler. Innen kort tid kan Weclean utfordres fra utenlandske selskap med uavklart skatteplikt til Norge. Som tyske Helpling, et delingsselskap som ifølge hjemmesiden formidler renholdstjenester i ni land.

– Siden du står på arbeidernes side, synes du de skal organisere seg som selvstendige medlemmer i LO?

– Dette er ei veldig fragmentert gruppe, fra mange sosiale lag. Vi prøver virkelig å få dem til å organisere seg, eller i alle fall til å snakke sammen.

– Som arbeidstakere i en fagforening?

– Ja, på en måte som en fagforening.

Det handler om å bygge bedriftskultur, mener Haagensen.

– Det viktigste vi kan gjøre noe for å tilby en topp tjeneste er renholderen selv, som er engasjert og tror på Weclean. De som gjør en god jobb, får jobb.

• Hvorfor bestille en taxi når man kan kjøre haxi?

På siden av arbeidsmiljøloven

LO har nedsatt en arbeidsgruppe – LO selvstendig – som utreder selvstendige fram mot kongressen 2017, for å sikre basale rettigheter i arbeidslivet.

ARBEIDERVERN: LO-sekretær Trude Tinnlund vil risse opp linjene på nytt der arbeidslivet er diffust.

Eirik Dahl Viggen

– Er det vanskeligere nå å definere hvor man egentlig hører til?

– Vårt inntrykk er at samhandlingsøkonomien visker ut skillelinjene mellom tjenesteyter, oppdragstaker, frilans og selvstendig, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

LO har tatt til orde for å gå opp begrepsforståelsen slik at vi får avklart tydeligere når man kommer innenfor vernebehovet i arbeidsmiljøloven.

– Om jeg er selvstendig renholder, hvilket forbund bør jeg gå inn i?

– Det er Norsk Arbeidsmandsforbund.

– Men har de et tilbud for meg da som selvstendig næringsdrivende oppdragstaker?

– Det gjenstår å se. Jeg vil nok tro at Arbeidsmandsforbundet kanskje har flere enkeltmannsforetak allerede. Når vi vurderer om man trenger vern eller ikke, så må vi se på hvem det er som styrer arbeidsdagen din, hva er avtalestyrken, hvor stor innflytelse har du? Det avgjør om du kommer inn under arbeidstakerbegrepet.

• Delingsøkonomi, eller stjelingsøkonomi?

– Tror du NHO, Abelia og de andre blir enige med dere om hva som utgjør en arbeidstaker?

– Selv om NHO i enhver sammenheng hevder at faste ansettelser skal være normen, så viser de gjennom alt de gjør at de ønsker mer av det de kaller fleksibilitet. Gjennom økt midlertidighet, og gjennom å ikke være enig i LOs forslag til begrep om arbeidstaker i arbeidsmiljøloven.

Tinnlund mener vi trenger et tydeligere begrep om arbeidstakere i lovverket.

– Vi er ikke nødvendigvis der at alt skal settes tilbake til 2013-nivå, men det trengs en forsterkning og tydeliggjøring av arbeidsmiljøloven.

• «Ingen grunn til at de over 60 skal ha mer ferie eller fordeler enn andre»

• Dette er de virkelige gullpensjonene