Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Regjeringen har lovet å fornye husleieloven fra 1999, men arbeidet med loven har blitt utsatt.

Nå svarer den ferske alliansen Boligleieløftet med tre krav for et bedre leiemarked, for å få fortgang i arbeidet med ny lov.

Dagens lov fra en annen tid

Alliansen er et samarbeid mellom 11 organisasjoner som, ifølge seg selv, på ulike måter jobber for et mer rettferdig, trygt og forutsigbart leiemarked.

Fire av organisasjonene tilhører fagbevegelsen: LO, i tillegg til LO-forbundene Fellesforbundet, Fagforbundet og Handel og Kontor (HK).

Alliansen mener dagens lov er laget for en annen tid, og peker på at stadig flere leier bolig over lengre perioder av livet, samtidig som mange opplever usikkerhet knyttet til husleie, botid og rettigheter.

De sier at målet med en modernisering av loven ikke er å gjøre det vanskeligere å leie ut bolig, men å skape bedre balanse mellom utleier og leietaker.

Økonomisk utrygge

Over én million mennesker leier boligen sin i Norge i dag, ifølge Boligleieløftet. Omtrent halvparten er langtidsleiere. I Oslo leier nær én av tre innbyggere bolig.

Mange leieboere klarer ikke å holde tritt med leieprisveksten, de har korte kontrakter og manglende trygghet i eget hjem. Én av tre leieboere definert som økonomisk utrygge.

Leiemarkedet er ikke lenger en midlertidig løsning, men har blitt et varig hjem for stadig flere, ifølge Boligleieløftet.

Et trygt og godt hjem

LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen er ansvarlig for boligpolitikk i LO.

Hun mener utrygghet og manglende forutsigbarhet for leietakere bidrar til utrygge oppvekstforhold for mange barn i Norge.

LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen har ansvar for LOs boligpolitikk.

Hanna Skotheim

– Det er også et samfunnsproblem, fordi det påvirker arbeidsmarkedet og menneskers mulighet til å ta seg jobb der jobbene finnes. Et trygt og godt hjem er en forutsetning for å kunne bidra i arbeidslivet og samfunnet, skriver Martinsen på e-post.

Ikke på plass politisk

Regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Sp ble, sammen med SV, høsten 2022 enige om å starte arbeidet for å styrke leietakernes rettigheter.

Det resulterte i Husleielovutvalget, som kom med sine rapporter i 2024.

I budsjettenigheten mellom de tre partiene sto det at ny husleielov skulle behandles i «inneværende stortingsperiode». Det skjedde ikke, noe som gjorde blant andre SV-leder Kirsti Bergstø «rimelig forbannet»

Dagens regjering sier at ny lov skal komme i inneværende periode.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran svarte i april i år at de har «en klar ambisjon om å fremme et lovforslag for Stortinget i første halvdel av denne stortingsperioden».

Han kommenterte blant annet at det er delte meninger om endringer i loven, og hva som skal til for å bedre leiemarkedet for leiere.

– Departementet jobber derfor med et helhetlig lovforslag som både skal styrke leieres rettigheter, og samtidig ivareta balansen mellom leier og utleier, svarte Skjæran til MDGs stortingsrepresentant Margit Bye.

Loven er viktigste verktøy

Kathrine Haugland Martinsen i LO er glad for at regjeringen jobber med å legge fram et forslag til ny husleielov.

– Husleieloven er det viktigste boligpolitiske verktøyet vi har for leiemarkedet, skriver Martinsen.

Hun legger vekt på at en betydelig andel som leier, er husholdninger med lave inntekter. De kan sjelden håndtere store økninger i husleien på toppen av andre økninger i kostnader.

Martinsen mener en ny lov må bygge på anbefalinger fra det nevnte Husleieutvalget, blant annet at minstetiden i husleiekontrakter må økes fra tre til frem år.

Dette vil styrke leietakeres forhold betraktelig, mener hun.

 – Vi har også vært kritiske til noen av forslagene, blant annet forslaget om at det åpnes for justering til markedsleie etter tre år. Vi håper regjeringen er klok nok til å legge dette forslaget i en skuff, skriver hun.

Boligleiealliansen mener at husleien må reguleres etter prisveksten i samfunnet, og ikke justeres mot markedsleie underveis i forholdet.