Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– Da vi lukka kontordøra bak oss 12. mars i fjor, sa jeg til kollegene mine at nå må vi spore hva som skjer med jenter og kvinner rundt om i verden, fordi dette kommer til å smelle hardt, forteller Gro Lindstad.

Lindstad er daglig leder i FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål. Organisasjonen, som har tilhold i Oslo sentrum, jobber med kvinners rettigheter og likestilling internasjonalt. De har partnerorganisasjoner i Latin-Amerika og Afrika.

– Økningen av vold var det første vi la merke til. Kinesiske kvinneorganisasjoner rapporterte tidlig om den kraftige økningen i henvendelser til kriselinjer og hjelpetelefoner, sier Lindstad.

Økt fattigdom: Seksbarnsmor Katia har mistet mesteparten av inntekten: – Eldstejenta mi på 14 måtte slutte på skolen

Skyggepandemi

For ett år siden begynte nemlig FOKUS og et stort nettverk av organisasjonsfolk og aktivister å dele flommen av informasjon med hverandre fra hver sine hjemmekontor rundt om i verden.

Lindstad sier at de lenge har omtalt vold mot kvinner som en global pandemi, men som ingen har vært så ivrige på å finne en vaksine mot.

Antall barn som giftes bort vil ifølge Redd Barna også øke med 2,5 millioner. Før pandemien ble 12 millioner barn giftet bort årlig. Blant årsakene til økningen er at når noen giftes bort, blir det færre munner å mette for familien, samt at et giftemål ofte omfatter medgift. For mange av disse barna forsvinner muligheten til å gå på skole.

Redd Barna har også beregnet at 10 millioner barn aldri vil vende tilbake til skolebenken etter nedstengningen. De fleste av dem er jenter.

Skjevfordeling: Norsk Folkehjelp bekymret for vaksinefordelingen i verden

Ut i fattigdom

Pandemien har satt arbeidet mot ekstrem fattigdom tiår tilbake i tid, melder FNs kvinneorganisasjon. Ytterligere 47 millioner kvinner og jenter tvinges til å leve under fattigdomsgrensen, altså 1,90 dollar dagen. Det vil i så fall bety en økning på over 9 prosent fra 2019 til 2021.

Innen 2021 vil det for hver hundrede mann mellom 25 og 34 år som lever i ekstrem fattigdom, være 118 kvinner. Gapet antas å øke enda mer innen 2030.

Utenfor arbeidslivet

Også i arbeidslivet rammes kvinner hardest, slår FNs arbeidsorganisasjon ILO fast.

Globalt sett har 5 prosent kvinner mistet jobben, mot 3,9 prosent av mennene. Kvinner er overrepresenterte både i hardt rammede servicenæringer og i uformell sektor. De opptar så mye som 70 prosent av verdens helsearbeid og har stått i frontlinja under pandemien. Kvinner utfører også tre ganger så mye ubetalt omsorgsarbeid som menn.

I USA rapporterer medier om at pandemien ødelegger kvinners karrierer, også fordi kvinner ikke makter å stå i spagaten mellom jobb ute og samtidig ha omsorgsansvar, inkludert hjemmeskole for barna. Selv små karriereavbrekk kan få drastiske følger ettersom tap av inntekt reduserer tilgangen til trygderettigheter og påvirker pensjonsopptjeningen, skriver The New York Times. Strukturelle ulikheter i arbeidslivet øker risikoen for at kvinner blir fattige sent i livet, også fordi de i snitt lever lengre enn menn.

Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

Handling, ikke bare ord

– Jeg oppfordrer regjeringer til å sette kvinner og jenter i sentrum for å komme seg etter Covid-19, sa FNs generalsekretær António Guterres tidlig i pandemien.

Gro Lindstad i FOKUS peker på FNs bærekraftsmål, som skal være oppnådd innen 2030 i alle land som har forpliktet seg, som viktige verktøy. Mål nummer fem handler om likestilling mellom kjønnene.

– På områdene som settes i revers nå, må vi bruke målene til å gjøre ting som aldri har blitt gjort før.

– Hvem har ansvaret for å snu utviklinga?

– Målene er bygd på et triangelsamarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. Alle må bidra. Det er ikke nok at en organisasjon skriver på nettsidene sine at de støtter opp om målene, de må faktisk handle.

Lindstad mener for eksempel at norske selskaper som opererer i utlandet skal ha likt regelverk for norske og utenlandske ansatte, som at alle kvinner skal få fødselspermisjon.

– Jeg skryter gjerne av Telenor på akkurat dette området, men det er mange andre som henger etter, hevder Lindstad.

Debatt: «Koronakrisen viser hvorfor vi trenger sosialdemokratiet», skriver Are Tomasgard

Alt arbeid må telles

«Build back better» har blitt FNs slagord om hvordan verdenssamfunnet skal bygges opp igjen etter pandemien.

Diane Coyle er professor i offentlig politikk ved Universitetet i Cambridge i England. «Build back better», om så til det bedre enn før, er ingen ambisjon i det hele tatt, skrev hun i The New York Times i vinter. Hvis selv en så langvarig prosess som det har vært å skape framskritt for kvinner i arbeidslivet, har blitt satt tilbake av pandemien, må det gjøres på annet vis i framtida, skrev Coyle.

Hun foreslår «build back different».

– Hva bør gjøres?

– Mye av arbeidet kvinner gjør er usynlig, fordi det ikke registreres. Jeg mener vi må få bedre statistikker for å måle kvinners deltakelse både i betalt arbeid og i hjemmene, samt i frivillig arbeid, skriver hun i en e-post til LO-Aktuelt.

Uten en sånn statistikk vil mye av aktiviteten som bidrar til at et samfunn går framover, ikke bli tatt med i regninga.

Coyle påpeker videre hvor viktig det er at politikere og rådgivere har et vidt spekter av erfaringer og bakgrunner. Bare sånn kan de forstå hvilke konsekvenser politiske beslutninger har for kvinners og barns liv.

– Ikke nok økonomer og rådgivere er kvinner i dag, og langt færre med etnisk minoritetsbakgrunn og arbeiderklassebakgrunn er det, skriver Coyle.