NÅTID: Svenn-Erik Mamelund, samfunnsgeograf og forsker ved OsloMet – storbyuniversitetet har en voldsom interesse for historiske pandemier, og plutselig sitter han og forsker på en pågående verdensomspennende virussykdom.
Jan-Erik Østlie
Koronakrisen
Pandemiforsker: – Det er alltid de som har minst fra før, som rammes hardest under kriser
Lav sosial ulikhet er den beste nasjonale beredskapen i møte med pandemier, mener forsker Svenn-Erik Mamelund.
anne.siri@lomedia.no
Svenn-Erik Mamelund mener at vi må se mye mer på hvordan sosiale faktorer – som utdanning, inntekt og hvor trangt folk bor – spiller inn i møte med en pandemi, enn det som gjøres i dag.
I 25 år har han forsket på og snakket om historiske pandemier, og hvordan sosial ulikhet påvirker helsen til folk under pandemier. Særlig har han tatt for seg alle pandemiers «mor» – spanskesyken.
Influensasykdommen tok livet av 15.000 nordmenn i perioden 1918 til 1920, og risikoen for å dø var 50 prosent høyere på den gang trangbebodde og fattige Grønland i Oslo, enn på Frogner.
Utenfor beredskapen
Analyser som Mamelund har gjort av beredskapsplaner i europeiske land, i USA og hos Verdens helseorganisasjon (WHO), viser at ulikhet er helt utelatt som risikofaktor. Planene tar naturlig nok for seg medisinske risikofaktorer, som hjertesykdommer, fedme og alder.
– Jeg hadde håpet at den sosiale dimensjonen skulle få plass i beredskapen når en pandemi ville starte, men først i juni kom norske myndigheter med en egen rapport om sosial sårbarhet knyttet til Covid-19-pandemien, sier Mamelund.
– Helt uavhengig av hvor gammel du er eller om du har en sykdom fra før, så vil faktorer som trangboddhet og hvilket yrke du har, spille en rolle for om du blir eksponert for og smittet av viruset, fortsetter han.
Hør forsker Svenn-Erik Mamelund fortelle om sin forskning i podkasten Rørsla
podkast taxisjåfør
Fra vest til øst
Bor du trangt sammen med flere andre, blir du lettere smittet. Bussjåfører og taxisjåfører har langt flere kontaktpunkter i jobben enn arbeidstakere som kan sitte på hjemmekontor. Dessuten antar Mamelund at det også er en ulikhet i hvem som greier å tolke og følge smittevernrådene, der noen prosent flere av dem med lavere utdanning ikke følger rådene.
– Viruset så først ut til å være en elitesykdom, brakt til Norge av «kjekk og grei» som kom hjem fra skiferie i Sør-Europa. Men siden hørte vi ikke om særlig mange dødsfall på Oslos vestkant, sier Malmelund.
Han mener all informasjon fra både norske og svenske helsemyndigheter burde vært presentert på flere språk helt fra starten av. Det ville gjort kunnskapsgapet om viruset mindre i befolkningen.
Kos og klem
I Sverige har det vært lettere å gjøre statistiske undersøkelser ettersom antall smittede og døde der er langt høyere enn i Norge, poengterer Mamelund. Der er ulike innvandrergrupper og folk med lavere utdanning overrepresentert på smitte- og dødelighetsstatistikken. Forskeren antar at det vil være ganske likt i Norge, selv om tallene er mer foreløpige her.
– Hva kan politikerne gjøre med måten vi bor på?
Forskjellene øker: Lavtlønte og ledige får det enda hardere under krisa
– Det har jeg ikke et klart svar på, annet enn at de må legge til rette for minst mulig ulikhet. Det er nok ikke myndighetenes oppgave verken å oppheve generasjonsboliger, å fortelle folk hvordan de skal bo eller hvor mange barn de skal ha. Og jeg synes det er utrolig leit hvis noen blir «straffet» med høyere eksponerings- og smitterisiko fordi de lever i kulturer hvor de kysser og klemmer mer enn oss, at de har flere middager med stor-familien og at de selv tar seg av sine eldre.
Forske på urfolk
Nylig fikk Mamelund stipend for å jobbe ett år i et internasjonalt miljø på prestisjefylte Senter for grunnforskning (CAS) i Oslo. Her skal de forske på hvorfor urfolk er så utsatt under influensapandemier, noe som også er tilfellet under den pågående pandemien.
Mamelund skulle egentlig forske på sosial ulikhet i forbindelse med influensa. Da Covid-19 kastet seg over oss i mars, kastet han seg over en hasteforespørsel fra Forskningsrådet om å forske på viruset. Han fikk «ja» på et prosjekt om sosial ulikhet i sykelighet, hvem som kan følge myndighetens smittevernråd og hvem som ble permittert. Videre kastet journalistene seg over ham, de ringte fra Berlin og New York, det var helt «bananas», og han måtte omtrent slå av telefonen.
Nå kjenner til og med han på en slags slitenhet. Selv om han og kona har stort hus med lekker hage en halvtime fra hovedstaden. Han kan til og med ta seg en sykkeltur i en utvidet lunsjpause.
Butikkansatt ble nektet å bruke munnbind på jobben – så snudde arbeidsgiveren
Savner kollegene
Siden 12. mars har Mamelund kun vært inne på kontoret i Oslo et par ganger. Han sier han savner den uformelle kaffepraten med kolleger, og at han kan føle seg litt «koko» uten det fysiske arbeidsfellesskapet, men velger å stå i «dugnaden».
– Jeg tror de aller fleste ønsker seg tilbake til et helt normalt familie- og arbeidsliv. Hvis vi får en vaksine, vil nok de fleste tilbake til kontoret, sier Mamelund.
(Saken fortsetter under bildet)
ULIKHET: – Viruset så først ut til å være en elitesykdom, brakt til Norge av «kjekk og grei», sier forsker Svenn-Erik Mamelund. Siden har viruset vist seg å ramme andre sosiale lag hardest.
Jan-Erik Østlie
For Janne og Dag Rune forsvant tidsklemma med koronakrisen
Noen vil slite
Mamelund mener det for Norges del er for tidlig å si om pandemien vil være med å forsterke ulikhetene. Han sier vi globalt sett er svært heldige, vi har både oljefond, en godt utbygd velferdsstat og relativt små ulikheter i bunnen. Dessuten bor vi relativt spredt, og vi har ingen storbyer.
– Vi vet ikke ennå hvordan det vil gå med dem som mister skolegang, arbeid, og til og med livsverk. Og unge, nyutdannede som mislykkes med å komme seg ut i arbeidslivet akkurat i år, kan nok få problemer på lengre sikt, fordi starten var så brutal, sier Mamelund.
Forskning viser nemlig at en del som var så uheldige enten å miste jobben eller selge bolig med tap midt under finanskrisen, også ble hengende etter senere.
Koronakrisen sender ungdomsledigheten til alvorlig høyt nivå. – Det haster med tiltak
De som demonstrerer
Mamelund trekker fram USA som et land hvor sosiale ulikheter virkelig har blitt blottlagt nå. Han kan til dels forstå folk som demonstrerer mot strenge smitteverntiltak.
– Alenemoren som ikke fanges opp av velferdsordninger har selvsagt behov for å gå på jobben.
Kanskje er jobben tilfeldigvis en restaurant som måtte stenge på grunn av nettopp smitteverntiltak.
De ønsker ikke at de eldre skal dø, men samtidig får nedstengningene så enorme konsekvenser.
Alltid er det de som har minst fra før som rammes hardest under kriser, sier Svenn-Erik Mamelund.
Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer