Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

– Rasisme er et tema som mange opplever som litt skummelt eller ubehagelig å snakke om. Mange er redd for å si eller gjøre noe galt, sier Marita Holmeset-Varpe, politisk rådgiver i Norsk Folkehjelp.

Statistisk sentralbyrås årlige undersøkelse om holdninger til innvandring viser at nordmenn over tid har blitt stadig mer positive til innvandrere. Samtidig har vi fått en polarisering av samfunnsdebatten der de som forfekter rasistisk tankegods har blitt mer ekstreme, og der aksepten for ekstreme ytringer synes å ha blitt større, påpeker Holmeset-Varpe.

I en fersk spørreundersøkelse om ytringsfrihet svarer mer enn hver fjerde av de spurte at det bør være greit å uttrykke rasistiske meninger i offentligheten så lenge det ikke innebærer oppfordring til vold.

LO i Bergen: Fagbevegelsen er for puslete i kampen mot rasisme, mener ungdomstillitsvalgt

Kurs i antirasisme

Arbeidslivet er blant de samfunnsarenaene der personer med minoritetsbakgrunn opplever mest diskriminering. Norsk Folkehjelp har nylig utviklet et kurs i hvordan man kan avdekke og motvirke rasisme. Hittil har Marita Holmeset-Varpe og kollegaene holdt kurs for egne lokallag, men de stiller også som kursholdere for fagbevegelsen, understreker hun.

Nettopp fordi rasisme ofte oppleves som et vanskelig tema, er det mange som ikke vet hvordan de skal gripe det an.

Første bud, understreker Marita Holmeset-Varpe, er å anerkjenne at rasisme finnes, og at det mest sannsynlig også finnes på din arbeidsplass.

Rasismen kan være utilsiktet

Vi har lett for å tenke på rasisme som ord og handlinger som er ment å såre eller skade. Men en rasistisk ytring trenger slett ikke å være vondt ment, hevder Holmeset-Varpe.

Skalaen for hva vi kan kalle «rasisme» spenner bredt, påpeker hun. I ordets smaleste forstand er rasisme holdninger og oppfatninger som deler mennesker inn i ulike «raser» hvor noen hevdes å være mer verdifulle enn andre. Reinspikka rasister i denne betydningen av ordet finnes det imidlertid få av, påpeker Holmeset-Varpe. I dag er det vanlig å definere rasisme mye bredere, og den trenger ikke være tilsiktet. Felles for alle former for rasisme er at enkeltpersoner reduseres til representanter for en gruppe.

– Rasisme er hele skalaen, fra beint ut hatefulle ytringer til ord eller handlinger som kanskje er godt ment, men som likevel kan oppleves stigmatiserende eller sårende, sier rådgiveren og nevner ett eksempel:

– Jeg kan for eksempel få høre: «Det er ikke rart at du er flink; du er jo asiat». Det er ikke vondt ment, men det er en generalisering som baserer seg på hvordan jeg ser ut. Det er slitsomt, sier Holmeset-Varpe.

Dersom man gang på gang opplever å bli utsatt for fordomsfulle eller stigmatiserende holdninger og til stadighet blir minnet om at man er «annerledes», gjør det noe med deg som menneske, påpeker rådgiveren.

– Det kan gjøre at du unngår offentlige steder eller at du ikke uttrykker identiteten din gjennom klær og språk. Dette kan gå ut over helsa til den enkelte, sier hun.

Fikk du med deg denne? Dette er det nye ytre høyre: Høyt utdannet, godt voksen og med god inntekt

Må starte med oss selv

Skal vi klare å få en ordentlig samtale om rasisme, for eksempel på arbeidsplassen, må vi klare å skille mellom person og handlinger. Man kan være et godt menneske og likevel komme med rasistiske ytringer, mener Holmeset-Varpe.

– Og vi må starte med oss selv. Hvilke holdninger har jeg egentlig? Vi har alle bevisste eller ubevisste fordommer. Det er menneskelig å kategorisere og sette folk i bås. Vær ydmyk og lytt til de som har erfaringer med rasisme rundt deg, er hennes anbefaling.

Arbeidsgiver har en lovpålagt plikt til å sørge for at alle ansatte har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og til å hindre og forebygge trakassering og diskriminering på arbeidsplassen. Derfor hviler det et stort ansvar på ledelsen i alle virksomheter til å arbeide aktivt mot rasisme.

– Jo tydeligere ledelsen gir beskjed om hva som er akseptabelt på arbeidsplassen, jo flere medarbeidere vil tørre å si ifra når de hører eller ser rasistiske ytringer eller handlinger.

Holmeset-Varpe vil likevel ikke frita den enkelte medarbeider for ansvar.

– Vi har alle et ansvar på jobben. Det er mye større sjanse for at en ansatt slutter å bruke ordet «neger» dersom det kommer fra en god kollega enn dersom det kommer fra ledelsen.

Fagforeningen kan ta standpunkt

Mye av rasismen i det norske samfunnet kommer til uttrykk i helt dagligdagse situasjoner, som i lunsjpausen, ved kaffemaskinen eller på bussen på vei til jobb. Å si ifra når vi opplever at andre kommer med rasistiske vitser eller stigmatiserende utsagn, kan føles ubehagelig. Ingen har lyst til å lage dårlig stemning. Likevel er noe vi må øve oss på, mener rådgiveren.

– Vi må tåle å stå i det ubehaget. Jo flere som tør å si ifra, jo mindre blir aksepten for slike ytringer.

Holmeset-Varpe mener også fagforeningen på den enkelte arbeidsplass bør ta et aktivt og tydelig standpunkt mot rasisme. Noen ganger kan det være fornuftig å alliere seg med medarbeidere som nyter stor tillit og er godt likt på arbeidsplassen, og som kan gå foran som et godt eksempel, påpeker hun.

En del av det forebyggende arbeidet er å snakke om hvordan man vil ha det; hva som er greit å ytre og hva som ikke er greit.

– Er rasistiske vitser eller skjellsord ok så lenge ingen minoriteter faktisk hører og kan bli støtt av det? Hva når det kommer en kunde eller en ny kollega som har minoritetsbakgrunn? spør Holmeset-Varpe.

Ap-hatet: Hvorfor er hatet mot Arbeiderpartiet så sterkt? Se forskerens forklaring

Systematisk arbeid mot rasisme

Rasisme er noe det kan jobbes systematisk med på arbeidsplassen, og det trenger slett ikke å koste mye penger, understreker rådgiveren. Norsk Folkehjelp oppfordrer til å starte med en kartlegging. Her kan en enkelt spørre om de ansattes egne erfaringer: Har de opplevd rasisme eller diskriminering i jobbsammenheng selv, har de sett andre bli utsatt for det, eller har de grepet inn for å imøtegå rasistiske ytringer eller handlinger på arbeidsplassen?

Etter kartleggingen må det lages en handlingsplan, og ledelsen må sørge for at det settes av tid og ressurser til å følge opp arbeidet. Dette er klassisk prosjektarbeid som må forankres i organisasjonen, påpeker Holmeset-Varpe.

– I noen tilfeller vil bedriften trenge ekstern bistand med det videre arbeidet. Men det viktigste er at en lytter og tar innover seg erfaringer og råd fra de som selv har opplevd rasisme, sier hun.

Ofte kan virksomheten ha nytte av dialogmøter eller dialogbaserte kurs, gjerne i små grupper, mener hun. Norsk Folkehjelps antirasisme-kurs starter med å bevisstgjøre deltakerne på hvilke antakelser og fordommer de selv sitter med og hvordan disse kan bli oppfattet av dem rundt. Videre øver deltakerne på å ta til motmæle når en opplever noe som ikke er greit, og på selv å ta imot tilbakemeldinger om at en har sagt eller gjort noe som kan virke støtende.

Hva sier styringsdokumentene?

Norsk Folkehjelp utfordrer tillitsvalgte til å ta en aktiv rolle ved å etterspørre handlingsplaner og tiltak fra ledelsen. Et godt sted å starte kan dessuten være virksomhetens styrende dokumenter, enten det dreier seg om virksomhetens verdigrunnlag, vedtekter, etiske retningslinjer, visjon, personalhåndbok eller lignende. Gjennomtenkte formuleringer om antirasisme og inkludering i virksomhetens styringsdokumenter, kan gi en god plattform for det konkrete arbeidet på arbeidsplassen, mener Holmeset-Varpe.

Er du usikker på hvordan du skal gripe saken an, søk gjerne råd hos din lokale fagforening eller avdeling, avslutter hun.