HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Med 49 mot 47 stemmer vedtok Stortinget at regjeringen må komme tilbake med forslag som sikrer at også såkalte utsendte arbeidstakere blir omfatta av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven.

Stortinget ber også regjeringen vurdere om det bør settes en klar grense for hvor lenge et arbeidsforhold skal kunne vare før utsendte arbeidstakere blir omfattet av alle regler i arbeidsmiljøloven, og må komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til lovendringer.

Vedtaket ble støttet av alle partier, med unntak av Høyre og Fremskrittspartiet.

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

– Nå har vi fått foten innenfor døra. Da står døra åpen for at vi kan komme enda lenger. Nå skal vi brette opp ermene og fortsette å jobbe, sier president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, til LO-Aktuelt.

Forbundsleder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen er også veldig glad.

– Nå er ballen satt i spill. Spesielt er det viktig at denne gruppen kan få en mulighet for varsling, sier han til LO-Aktuelt.

Stor betydning

Det er arbeidstakerorganisasjonene som har tatt fatt i denne saken.

Tekna, som organiserer 72.000 medlemmer med master eller høyere i teknologi- og realfag, tok initiativet og fikk med seg Nito og EL og IT Forbundet til å skrive et felles brev til myndighetene.

Bakteppet er at utenlandske arbeidstakere som jobber i et «begrenset tidsrom» i Norge i dag er lovlig unntatt viktige deler av arbeidsmiljøloven, blant annet i forhold til HMS og varsling.

Problemstillingen ble aktualisert blant annet da DNB utviklet Vipps med utenlandske arbeidere. Men også selskap som Telenor og Posten har gjort det samme.

– I forbindelse med Vipps-utviklingen kom det en varsling til Arbeidstilsynet, som fant en god del kritikkverdige forhold. Da ble det avdekket at arbeidsmiljøloven ikke gjelder denne gruppen. Da fattet vi interesse for å se på dette, sier Lyngsnes Randeberg,

Høyesterett uttalte så langt tilbake som i 1985 at det kun dreier seg om «helt kortvarige arbeidsforhold». Men ingen lov eller forskrift definerer «et begrenset tidsrom».

• De ansatte går opp 100.000 i lønn etter at de fikk tariffavtale

– I mitt hode er seks måneder ikke et kortvarig arbeidsforhold. Jeg synes det vil være fornuftig å få på plass en klar tidsangivelse på hvor lenge man skal være i Norge før arbeidsmiljøloven skal gjelde. 30 dager kan høres ut som en passende tidsangivelse. Det er tross alt snakk om arbeidstid, lønn, rett til varsling, HMS, verneombud og veldig mange andre bestemmelser som i dag ikke gjelder for denne gruppen, påpeker Lyngnes Randeberg.

– Norsk lov bør gjelde i Norge, påpeker hun.

EØS-avtalen

De to regjeringspartiene viser til at regjeringen har foreslått at varslingsreglene i arbeidsmiljøloven skal gjelde for innleide arbeidstakere. Men en slik lovendring vil ikke i seg selv medføre at disse reglene vil gjelde for utsendte arbeidstakere som er innleide. Det vil være i strid med EØS-avtalen, mener Høyre og FrP.

• Følg oss på Facebook