JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FÅR IKKE FULLTIDSJOBB: Simone og Sebastian Stoltz jobber 80 prosent hver, men det er ikke nok til å leve av.

FÅR IKKE FULLTIDSJOBB: Simone og Sebastian Stoltz jobber 80 prosent hver, men det er ikke nok til å leve av.

Tri Nguyen Dinh

Stadig flere tyskere blir arbeidende fattige

Simone og Sebastian jobber, men har mottatt sosialstøtte i tolv år. Lønnen er ikke til å leve av.

For at hverdagen skal fungere må Simone og Sebastian Stolts spe på lønnen med sosialstøtte. Stadig flere tyskere blir arbeidende fattige.


13.01.2017
13:51
21.08.2023 17:14

tri@lomedia.no

En gang måtte Simone Stoltz gå til matutdelingsstasjonen, i den nordtyske byen Lübeck, for å hente gratis mat. Opp gjennom årene har de mottatt pengestøtte. Dette til tross for at begge har jobb.

– Vi både kan og vil jobbe. Men hva kan man gjøre når jobben ikke gir nok til å leve av?, spør Sebastian Stoltz, som er utdannet snekker, retorisk.

– Vi har heldigvis bare vært på Lübecker Tafel (matutdeling) en gang, men det var ikke en god følelse, sier Simone Stoltz.

Siden 1970-tallet har det blitt dobbelt så mange arbeidende fattige, såkalt «working poor», i Tyskland. I dag lever over ti prosent av lønnsmottakerne under fattigdomsgrensen.

• Følg oss på Facebook

Fikk 7000 i måneden

Paret har to barn og fikk utbetalt henholdsvis 780 euro (7000 kroner) og 1020 euro (9200 kroner) i måneden etter skatt. De måtte spe på lønnen med sosialstøtte på rundt 500 euro (4500 kroner) for å få det til å gå rundt. Simone er barne- og ungdomsarbeider, mens Sebastian jobber med mindreårige flyktninger idag.

I tolv år har paret vært såkalt «working poor», arbeidende fattigfolk. Akkurat nå har begge en prosjektstilling som gjør at de tjener nok til ikke å motta hjelp. Men når den stillingen går ut vet de ikke hva som skjer.

– I verste fall går vi tilbake til den hverdagen vi er vant med. Men vi har alltid et håp om å kunne leve av lønnen vår. Det er tungt og stigmatiserende å motta sosial hjelp, mange spør hvorfor vi får støtte når vi jobber. Det er vanskelig å svare på når vi er friske og vil jobbe, sier Simone.

STOPPER SULTEN: Stadig flere trenger hjelp av matudelingsstasjonen. Jochen Tesker arbeider frivillig og forteller at de hjelper 2400 personer i måneden, mot 1800 før.

STOPPER SULTEN: Stadig flere trenger hjelp av matudelingsstasjonen. Jochen Tesker arbeider frivillig og forteller at de hjelper 2400 personer i måneden, mot 1800 før.

Tri Nguyen Dinh

Paret i Lübeck er for øvrig langt ifra alene om å være fattige arbeidere i Tyskland. Jürgen Kunkel er blant de frivillige på matstasjonen. Han er egentlig bussjåfør, men jobben gir ham bare 1200 euro (10800 kroner) etter skatt. Det er ikke nok til å leve av, så han leter etter en bedre betalt jobb. I mellomtiden bruker han tiden i Lübecker Tafel.

– Det finnes mange jobbmuligheter for meg, men lønnen gir ikke nok, så det hjelper lite, sier Kunkel.

• De jobber fulltid men har ikke en lønn å leve av

Fallende fagorganisering, fallende lønn

I dag lever over ti prosent av lønnsmottakerne i Tyskland under fattigdomsgrensen fastsatt av EU, mot 4,4 prosent i 1973, ifølge tall fra Luxembourg Income Survey.

Definisjonen av fattig er om man tjener under 60 prosent av landets medianlønn, som ligger midt mellom den høyeste og laveste lønnen.

Den danske tenketanken Cevea har analysert det tyske arbeidsmarkedet og sett på den negative tendensen de siste tiårene. Ceveas analysesjef, Jens Jonatan Steen, mener at en viktig forklaring på tyskernes lønnsutvikling er den fallende fagorganiseringen. Siden 1998 er andelen av lønnsmottakere med overenskomst falt fra 70 til 48 prosent. Fagorganiseringen har stupt jevnt de siste tiårene og er nå på under 20 prosent. Til sammenlikning er det 51 prosent organiserte i Norge.

– En vesentlig forklaring på den tyske utviklingen er fallende organisering og sviktende oppbakking til kollektive avtalesystemer på arbeidsmarkedet, sier Steen til danske Ugebrevet A4.

– Når fagforeningene svekkes blir det vanskeligere å løfte overenskomster, og vanskeligere å passe på at de blir overholdt.

Særlig har «working poor»-fenomenet bredt seg blant ufaglærte som arbeider innenfor renhold og service. Her er hele 25 prosent definert som fattige.

SUPPEUTDELING: 230 frivillige og 90 tonn med mat hjelper byens vanskeligstilte.

SUPPEUTDELING: 230 frivillige og 90 tonn med mat hjelper byens vanskeligstilte.

Tri Nguyen Dinh

Lønn: En euro i timen

På begynnelsen av 2000-tallet senket Tyskland lønningene på enkelte jobber for å øke konkurranseevnen og for å få de mange arbeidsledige tyskerne inn på arbeidsmarkedet. De såkalte Hartz-reformene, med minijobber, opphevet blant annet tidsbegrensinger på vikaransettelser og ga arbeiderne få rettigheter og lønn så lite som en euro i timen (9 kroner), maks 3.500 kroner i måneden. Arbeidsgiverne bestemte selv om de ville betale forsikringer og pensjonsbidrag for den ansatte og man fikk ikke rett til arbeidsledighetstrygd gjennom slike jobber.

De hadde også noe som het midijobb. Da var den maksimale månedslønnen litt over 6000 kroner. Alle arbeidsledige måtte godta slike jobber hvis de fikk dem tilbudt. Meningen var at jobbene skulle være inngangen til det ordinære arbeidsmarkedet, men mange bedrifter utnyttet dette som billig arbeidskraft og arbeiderne gikk i en runddans med lave lønninger og stadig nye arbeidsgivere. Dermed havnet flere tyskere som arbeidende fattige, selv om de jobbet fulle dager.

Jens Jonatan Steen mener at Tysklands situasjon bør være en vekker for de som taler for lavlønnsstrategien i de nordiske landene, som til nå har vært forskånet for problemet «working poor».

VOKSENDE UNDERKLASSE: For 20 år siden startet Suzanne Dummler matstasjonen Lübecker Tafel. Hun hadde håpet at behovet skulle forsvinne, men i dag er matutdelingen viktigere enn noensinne.

VOKSENDE UNDERKLASSE: For 20 år siden startet Suzanne Dummler matstasjonen Lübecker Tafel. Hun hadde håpet at behovet skulle forsvinne, men i dag er matutdelingen viktigere enn noensinne.

Tri Nguyen Dinh

Hjelper 33 prosent flere

Tilbake hos Lübecker tafel bærer Lübeck Jochen Teske matkasser ut i varebiler. Han kjører truck og henter varer fra fryselageret. Tonnevis med mat skal deles ut til byens vanskeligstilte. På et år gis det bort nærmere 900 tonn med mat, fordelt på seks ulike utdelingssteder i den lille byen nær Hamburg.

– Før hjalp vi 1800 personer i måneden. Nå må vi hjelpe 2400 personer. Det har blitt betydelig flere som har en vanskelig hverdag. Økningen skyldes flere flyktninger, men det blir også stadig flere pensjonister, enslige, sosialmottakere og vanlige arbeidsfolk, forklarer Suzanne Dummler.

For 20 år siden startet hun matstasjonen Lübecker Tafel. Hun hadde håpet at behovet skulle forsvinne, men i dag er matutdelingen viktigere enn noensinne.

– Jeg så behovet for 20 år siden. Jeg ville hjelpe folk, ikke bare snakke om det. Men jeg skulle ønske at jobben vi gjør ikke er så viktig, men det er den dessverre, sier Dummler.

FEIL MEN FIN: Varer som er i ferd med å gå ut på dato eller varer som ikke har riktig fasong eller utseende går til matutdelingsstasjonen.

FEIL MEN FIN: Varer som er i ferd med å gå ut på dato eller varer som ikke har riktig fasong eller utseende går til matutdelingsstasjonen.

Tri Nguyen Dinh

Henter mat før jobben venter

Jochen Teske har jobbet siden halv seks om morgenen. Først med å hente varer fra butikker og produsenter, varer som er i ferd med å gå ut på dato eller varer som ikke har riktig fasong eller utseende. Nå er de fordelt, sortert og klare. Sammen med 230 andre frivillige holder han utdelingsordningen i Lübeck i gang.

– Det er ikke lenger uvanlig at folk henter mat hos oss før de drar videre på jobb. Det er egentlig mange flere som trenger hjelp. Men mange kommer ikke fordi de synes det er belastende og stigmatiserende, forteller Teske.

Antallet utdelingsstasjoner i Tyskland har bare økt med årene. Nå finnes det 950 «tafels» i små og store byer. De drives for det meste av frivillige og folk som er vanskeligstilt selv. Lønnen deres er å få hjelpe sine medborgere, og en gratis kasse med mat i uka.

Hjelpepleierne får 50.000 kroner mer i lønn

Sjekk snittlønna i over 100 yrker

Vi både kan og vil jobbe. Men hva kan man gjøre når jobben ikke gir nok til å leve av?

Sebastian Stoltz, arbeidende fattig

13.01.2017
13:51
21.08.2023 17:14



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker