Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

– Vi har valgt kompetansesporet, er budskapet fra norsk LO. Og i Sverige slås det fast i ny rapport, at læring i arbeidslivet er en undervurdert konkurransefordel for svensk økonomi.

Men hvordan lærer vi som arbeidstakere? Og hvem er det som er flinkest til å følge kompetansesporet? Det første spørsmålet er det enkelt å svare på. De som er flinkest til å høste kompetanse i arbeidslivet er de som har mest fra før. Og kvinnene er dyktigere enn mennene. Det er også store forskjeller mellom bransjer.

• Morgan (41) har jobbet tusenvis av timer som vikar i tre år, men får ikke fast jobb

Kvinnene går foran

I Norge og flere andre land, har det i flere år vært slik at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning. Lærevilkårsmonitoren til Statistisk sentralbyrå ser på livslang læring i perioden 2008-2017. I år deltar rundt 15 prosent av befolkningen i alderen 22 til 59 år i formell videreutdanning. Seks av ti er kvinner. Over halvparten av denne utdanningen foregår på universitets- eller høyskolenivå.

Også når det gjelder ikke-formell opplæring er kvinnene flinkere enn mennene, men her er forskjellene ikke så store. I 2017 har nesten 1,3 millioner nordmenn deltatt i kurs, seminarer og andre former for organisert aktivitet der hovedformålet er læring. Over 90 prosent av denne opplæringen er knyttet opp mot jobben.

Utgangspunktet viktig

Uavhengig av kjønn er det gjennomgående at arbeidstakere som i utgangspunktet har høyere utdanning, i større grad enn andre benytter seg av muligheten til etter- og videreutdanning. Dette gjelder også uavhengig av typen utdannelse. Både når det gjelder formell videreutdanning og ikke-formell opplæring, er arbeidstakere med høyere utdanning de mest aktive. Og det betyr at de med lavest utdanningsnivå i minst grad setter seg på skolebenken eller deltar på kurs og andre aktiviteter som styrker kompetansen.

• Hele AFP-ordningen henger i en tynn tråd, advarer «AFP-generalen»

KRITISK: Det er ikke på kurs og konferanser arbeidstakere lærer best, men ute på arbeidsplassen.

Svein-Yngve Madssen

Læringsmuligheter

SSB-rapporten viser at 4 av 5 yrkesaktive i alderen 22 til 66 år oppgir at de har gode eller svært gode læringsmuligheter i det daglige arbeidet. Tallene viser at fra 2008 og fram til dag har det blitt mindre forskjeller mellom sysselsatte med ulike utdanningsnivå og alder. Det er derimot fremdeles forskjeller mellom ulike yrkesgrupper. Og de med best læringsmuligheter i jobben er ledere og akademikere.

Investerer i arbeidsplassen

Den svenske undersøkelsen «Informelt lärande i arbeidslivet» konkluderer med at at det er sammenheng mellom læring og ansettelsesforhold. Er du fast ansatt innebærer det at du er mer motivert for å delta på skolering i regi av jobben. Bedriften ser også betydningen av å satse på sine egne faste og legger opp til det, det er en investering i framtida.

SSB-rapporten viser også at de fast ansatte i større grad deltar i jobbrelatert ikke-formell opplæring. Mens det er flere midlertidig ansatte som satser på formell videreutdanning enn arbeidstakere med faste jobber.

Dette er konklusjoner som også sammenfaller med Fafo-rapporten «Lærevilkår i norsk arbeidsliv».

– Midlertidig ansatte og voksne arbeidstakere på deltid har dårligere vilkår for læring på jobben, fastslo Fafo-forsker Hedda Haakestad i 2015.

Kurs er ikke framtida

Den svenske undersøkelsen er kritisk til læring i regi av utdanningsinstitusjoner. Skole er ikke svaret på kompetanseutfordringene i arbeidslivet. Slik skolering oppfattes som lite fleksibel og er ikke innrettet mot virksomhetene.

– Stort sett alle virksomhetene gir uttrykk for at den ikke-formelle læringen blir stadig viktigere, står det i rapporten.

Det pekes også på at man i offentlig sektor ofte benytter kurs som arrangeres eksternt, men de ansatte betrakter dette ofte mer som en belønning, enn en investering i virksomheten.

Arbeidslivspedagog Lene Eikeland skriver på sin blogg «Arbeidslivspedagogene» at kurs kommer helt nederst når man spør medarbeidere hvor de lærer mest.

– Det som kjennetegner de nye formene for læring som vokser frem på arbeidsplassen, er at de er uformelle, selvstyrte og knyttet til det daglige arbeidet. Ny teknologi har gitt den uformelle læringen enda bedre rammebetingelser enn før. Vi regner med at rundt 70 prosent av læringen er knyttet til disse uformelle og erfaringsbaserte prosessene, skriver Eikeland.

Den svenske undersøkelsen påpeker også at det beste læringsmiljøet er på arbeidsplasser med delegert ansvar, høy grad av tillit og bredde i arbeidsoppgavene.

• Regjeringen skal kartlegge framtidens kompetansebehov med ny strategi

LO krever kompetanseløft

I forbindelse med LO-kongressen i mai 2017 lanserte LO heftet «Lære for livet – lære for arbeidslivet».

Her reiste LO fire krav til en ny giv i kompetansepolitikken:

• En styrking av den yrkesfaglige karriereveien fra grunnskolen til topps i utdanningssystemet. Det må utvikles et bedre fagskoletilbud og etableres faghøyskoler, mesterbrevordningen må utvikles og overgangsmulighetene mellom yrkesfaglige og akademiske utdanningstilbud må bli bedre.

• Grunnkompetansen i befolkningen må styrkes. Alle skal ha utdanning på minst videregående skoles nivå.

• Gode systemer og kapasitet for vurdering og verdisetting av realkompetanse.

• Bedre tilrettelegging for livslang læring. Utvikle gode læringsvilkår i alle deler av arbeidslivet, inkludert ordninger for livsopphold under læringen.

– Hvordan vi som samfunn forvalter de menneskelige ressursene, er avgjørende for om vi lykkes med å skape arbeid til alle, konkluderer LO.

Fire former for læring

Men hvordan lærer vi i arbeidslivet? Forskerne trekker fram disse fire formene:

• Formell videreutdanning – fører fram til en godkjent kompetanse.

• Ikke-formell opplæring, variert i form og innhold, og gir ingen formell godkjent kompetanse.

• Uformell læring – den enkelte organiserer læringen gjennom å lese bøker eller deltar på møter/forelesninger.

• Utilsiktet læring – den læringen du får med deg i hverdagen – på jobb, ved å bruke medier osv.

Kilder: Jonas Olofsson: «Informelt lärande i arbetslivet», Arena Idé; SSB: Lærevilkårmonitoren, Livslang læring 2008 – 2017; Lene Eikeland: Bloggen Arbeidslivspedagogene og LO: «Lære for livet – lære for arbeidslivet».