Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Kloden brenner – hva må gjøres? – intet mindre er tittelen på ei ny bok av Heikki Eidsvoll Holmås, SV-er og tidligere utviklingsminister i Stoltenbergs rødgrønne regjering. Og han brenner Holmås, også – ikke som kloden av overoppheting, men av iver og engasjement.

Nullutslipp raskt

– Hvorfor enda ei bok om miljø- og klimakrisa, er det ikke nok ord og prat nå?

Siden Holmås har munnbindet på, smiler han bare med øynene.

– Vi har ikke tatt inn over oss hvor raskt omstillingen til det grønne skiftet må gå om vi skal klare å nå målene våre om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier han.

Men han er i ferd med å gjøre akkurat dette, og er bergenser, så han stopper ikke der.

– Alle utslippene må vekk. Temperaturen vil fortsette å stige så lenge vi fortsetter å slippe ut CO2 til atmosfæren. Slipper vi ut så mye at temperaturen stiger mer enn vi har satt som mål, må vi fjerne den igjen fra atmosfæren, sier han på utpust – og fortsetter på innpust.

– Og fagbevegelsen må være en pådriver for å klare nullutslipp samtidig som folk skal ha en jobb å gå til når omstillingen er gjort.

– Men LO har vel ikke noe program for dette i dag?

– Nei, nettopp – og derfor må LO skaffe seg det raskest mulig!

Mye lest: To forskere advarer mot en voksende trend i arbeidslivet

Fins løsninger

Det fins en statlig CO2-kompensasjon til industrien, for å kompensere for økte CO2 kostnader. Og her snakker vi ikke om vekslepenger.

I dag stiller staten ingen krav til mottakerne, og pengene går rett i lomma på eierne. Det må det etter Holmås’ mening bli slutt på. Disse pengene må øremerkes det grønne skiftet. Og her oppfordrer han fagbevegelsen til å følge med. Også LO må være på lag med framtida.

– Bedriftseierne har ofte kort tidshorisont, og det lønner seg dermed å forurense. Men arbeiderne har et langt lengre perspektiv, sier han.

– Det er ingen automatikk i at arbeidsfolk har felles interesser med eierne. Derfor mener jeg det er helt nødvendig å utløse kraften som ligger i den norske modellen, og inngå forpliktende avtaler som kutter utslipp, sikrer arbeidsfolks interesser og sikrere trygge arbeidsplasser for fremtiden.

Til en mulig innvendig om at han, som mange andre, skriver bøker og bare produserer fine ord og prat, viser han til sine ti grep (se rammesak). Dette er konkret politisk handling, mener han.

– Dessuten framhever jeg fagbevegelsens viktige og tydelige rolle i det grønne skiftet, det er det ikke mange andre som gjør, sier han.

– Men vekst- og forbrukersamfunnet hopper du bukk over?

– Ja, og det er bevisst siden mange andre skriver om dette. Mitt viktigste poeng er at vi har teknologien, så uavhengig av vekst eller ei – det fins løsninger.

Hovedproblemet ifølge Holmås er nemlig utslippene fra bruken av olje, kull og gass.

– Vi må være mindre opptatte av at forurenser skal betale, enn av at vi rett og slett må slutte å forurense.

Mye delt: De politiske forlagene forsvant ikke, det oppsto nye

Kvotekjøp en sovepute

Holmås er ikke i tvil om at deler av næringslivet i dag ligger langt foran politikerne i den grønne løypa. EU skjønner alvoret, men også der går det altfor seint.

Som politiker skjønte ikke Holmås hvor raskt utslippene må reduseres. I dag veit han altså bedre.

– Hvorfor skjønte du det ikke?

– Godt spørsmål, jeg veit ikke.

Et kjent og for mange kjært begrep i denne debatten er kjøp av klimakvoter. Poenget er at du betaler for at andre land skal slippe å forurense, mens du kan forurense sjøl. Dårlig politikk, mener Holmås.

Dette var også et stridsspørsmål innad i den rødgrønne regjeringen. Statsminister Jens Stoltenberg likte kvotekjøp, finansminister Kristin Halvorsen var ikke helt der.

– Kvotekjøp er en sovepute, forteller han. Når vi vet at vi skal kutte utslippene til null, er det å kjøpe kvoter å finansiere omstilling i andre lands bedrifter, i stedet for å omstille selv. Arbeidsplassene sikres best med omstilling til null i Norge.

Denne skaper debatt: – Arbeiderklassen er ikke lenger identisk med en hvit mannlig industriarbeider

Enkelt og konkret

Den nord-amerikanske journalist og forfatter Naomi Klein er også en sterk internasjonal stemme i klima- og miljødebatten. Holmås mener hun må leses i en nord-amerikansk kontekst, men han vedkjenner seg en del synspunkter hun også har. Skjønt, han mener å være noe mer konkret enn henne.

– Klimagassutslippene skal ned, arbeidsplasser skal reddes, det er mitt enkle budskap. Og det må skje så fort som mulig.

– Enkelt og enkelt, noen sier klimapolitikken er vanskelig å forstå, hva svarer du dem?

– At de skal lese boka mi! Der prøver jeg å forenkle politikken. Men alt henger sammen. Alle må pålegges å bidra, både stat og kommuner, eiere og ansatte i bedrifter, og det er vanskelig. For det fins sjølsagt ikke et magisk knep som løser alt.

Innsikt: «AFP – merk dere denne forkortelsen», sa LO-leder Haraldseth i 1988. Her er historien om tidligpensjonen

Endre oppfatninger

Vi har nå gjennomlevd godt over ett år med en pandemi. Holmås forteller at denne bemerkelsesverdige tida har utvidet hans rom for politikk.

Det er tatt store og kraftfulle grep fra politiske ledere som har varslet at dette er alvor. Og folket har fulgt tillitsfullt og villige med.

– Dette gir meg håp. Tenk om det samme kunne skje hvis bare regjeringen erkjente at det også er en klimakrise. Men da måtte folk flest få mye mer konkret informasjon om hva klimakrisa gjør med oss mennesker, og våre ledere må fortelle oss hvordan vi i fellesskap kan håndtere krisen – først da forstår vi kanskje alvoret. Og gjør noe som monner.

– Hva sier du til klimafornektere og de som absolutt ikke vil omstille seg?

– Det handler om å flytte folks oppfatninger om hva som nytter. Se hvor langt vi i Norge har kommet i kjøp og bruk av el-biler, i dag er vi best i verden, sier Holmås.

Fått med deg denne? Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav

Verstingen Norge

Men pinlig nok er Norge en versting når det gjelder klimautslipp per innbygger. Det er det kanskje ikke så lett for oss å leve med? Holmås peker på at hovedgrunnen er at det er mer lønnsomt å forurense. Derfor har vi også skaffet oss et enormt stort oljefond. Og dette er en spiral som gjerne fortsetter.

Mye vil ha mer. Men siden vi som nasjon har bidratt så mye til forurensningen, må vi også ifølge Holmås ta vårt ansvar.

– Politikerne har lagt til rette for vår olje- og gassvirksomhet med de følgene det har fått, både for klima, for å utvikle gode arbeidsplasser og for at vi som land har blitt rike. Nå har vi sagt at vi må stoppe oppvarmingen av kloden – for den brenner! sier Heikki Eidsvoll Holmås, før han setter seg på elsykkelen sin og tråkker hjemover.

Res Publica