JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
De nordiske samfunnene bygger på tre felles pillarer; sterke og aktive stater, brede velferdsstatlige ordninger og regulerte arbeidsmarkeder, men det er også betydelige forskjeller fra land til land.

De nordiske samfunnene bygger på tre felles pillarer; sterke og aktive stater, brede velferdsstatlige ordninger og regulerte arbeidsmarkeder, men det er også betydelige forskjeller fra land til land.

Lene Bakke Jacobsen, www.krøll.com

Syk og arbeidsløs i Norden

Alle hyller den nordiske modellen. Men blir du syk eller arbeidsløs, er det stor forskjell på om du jobber i Norge, Sverige, Danmark eller Finland.


04.11.2014
12:00
21.08.2023 17:14

sym@lomedia.no

I 1992 påsto den svenske høyrepolitikeren Carl Bildt at tiden for den nordiske modellen var over. Han var ikke alene om å mene dette. Det høye skattetrykket og en stor, kostbar offentlig sektor ble trukket fram som bevis på at den nordiske velferdsstaten ikke hadde livets rett.

I dag er det få som vil hevde det samme. Enkelte mener riktignok at finansieringen kan bli en utfordring, men selve modellen trekkes nå fram som en suksess også av tidligere internasjonale kritikere som OECD og det liberale, økonomiske tidsskriftet The Economist.

NordMod 2030

På oppdrag fra Samak – samarbeidsorganisasjonen for fagbevegelsen og de nordiske sosialdemokratiske partiene – har Fafo siden januar 2013 drevet det omfattende forskningsprosjektet NordMod 2030. Hovedutfordringen har vært å definere hva som er de store utfordringene for den nordiske modellen fram mot 2030. Rundt 20 uavhengige forskere har vært involvert i prosjektet ledet av Fafos Jon M. Hippe. Hovedkonklusjonen blir presentert på Sørmarka under Samaks arbeiderkongress 12. og 13. november. Målet er at arbeidet legger grunnlaget for en politikk som kan styrke og fornye den nordiske modellen.

Tre pilarer

Den første rapporten ble presentert i april 2013. Her slår seniorforsker i Fafo, Jon Erik Dølvik, fast at den nordiske modellen balanserer på tre sentrale pilarer. Svekkes en av dem, får det konsekvenser for hele modellen. Denne triangelmodellen oppsummerte Dølvik slik:

STERKE AKTIVE STATER som la vekt på internasjonal frihandel. Tett samarbeid med partene i arbeidslivet og en økonomisk politikk innrettet mot full sysselsetting, som la grunnlaget for sosial utjevning og bedring av lønns- og arbeidsvilkår.

BREDE VELFERDSSTATLIGE ORDNINGER som beskyttet mot inntektstap, bygget på universalisme, standardsikring og arbeidslinja i sosialpolitikken. Offentlig utbygging av gratis utdanning og omfattende sosiale tjenester for å fremme utjevning av levekår, likestilling og kvinners deltakelse i yrkeslivet.

REGULERTE ARBEIDSMARKEDER bygget på samspill mellom lov og avtaler. Sentralisert koordinering av lønnsdannelsen. Sterke og jevnbyrdige organisasjoner med eksportindustrien i front som forhandlet både sentralt og lokalt, supplert med bredt partssamarbeid om verdiskapning og produktivitet. Og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som la vekt på aktivisering og opplæring.

Historiske røtter

De tre pilarene som Fafo-forskeren skisserer, er felles for de nordiske landene. Felles har de også en sterk arbeiderbevegelse som tidlig så betydningen av samarbeid nasjonalt. I 1933 inngikk de danske sosialdemokratene og det borgerlige Venstre avtalen «Kanslergadeforliget», som garanterte parlamentarisk stabilitet og statlige økonomiske støttetiltak. Tilsvarende kriseavtaler ble etter hvert inngått i de andre nordiske landene.

Men også mellom arbeidslivets parter ble man enige om spilleregler som skulle sikre stor grad av fred og samarbeid. Dette la grunnlaget for en rekke statlige velferdsordninger i form av pensjon, sykelønn og arbeidsløshetsforsikring. Fram til i dag har den nordiske modellen overlevd en rekke økonomiske kriser og jappetider.

Danmarks medlemskap i EEC i 1972 ble begynnelsen på en dreining bort fra det nordiske og mot resten av Europa. Borgerlige regjeringer har de siste årene også bidratt til at spesielt Danmark og Sverige har gått i en annen politisk retning enn Norge fram til nå. Ikke minst gjelder dette utviklingen i arbeidslivet. Men fremdeles er det riktig å prate om en nordisk modell.

Arbeidsmarkedet

Sysselsettingen i Norden er rekordhøy sammenlignet med alle andre land, men det er flere menn enn kvinner som er i arbeid. I økonomiske krisetider er det mennene som rammes hardest, noe som innebærer at kjønnsforskjellene utjevnes.

I et nordisk perspektiv er det Island som har den høyeste sysselsettingsgraden med Norge, Danmark og Sverige i midtsjiktet, og Finland på sisteplass. På Island jobber 82,8 prosent av alle i aldersgruppen 20 til 64 år, mens sysselsettingsgraden i Finland var 73,3 prosent i 2013. Samlet for de 28 EU-landene var tallet 68,4 prosent. Så selv om det er relativt store variasjoner også blant landene med den nordiske modellen, framstår Norden samlet som et godt eksempel. Men den tydeligste forskjellen mellom Norden og de andre europeiske landene finner vi blant kvinnene, hvor langt flere er i arbeid i Norden enn i resten av Europa (se graf). I EU er kjønnsforskjellene nesten 12 prosentpoeng, mens den er under 3 prosentpoeng i Finland som er mest likestilt.

Ledighet

Arbeidsledigheten i Norden har stabilisert seg på et høyt nivå etter finanskrisen. Norge er på mange måter et unntak. Men også før finanskrisen var det forskjeller. Sverige og Finland hadde høyere ledighet, omtrent på nivå med Euro-landene i EU. I dag viser de siste tallene fra de nasjonale arbeidskraftundersøkelsene (AKU) at ledigheten i Norge er på 3,4 prosent, Danmark 7 prosent, mens Sverige og Finland har en arbeidsløshet på 7,4 prosent. Like fullt er dette godt under hva resten av Europa har opplevd de siste årene med et gjennomsnittsnivå på både 12 og 13 prosent.

Men det er ungdommen som i hardest grad er rammet av dårlige økonomiske tider. Arbeidsløsheten blant unge under 24 år har i EU vært på rundt 23 prosent de siste årene. Her har Sverige og Finland vært mer like EU-området enn sine nordiske naboland. Men statistikkene serb bare en del av bildet, poengterer LOs samfunnspolitiske avdeling i sitt samfunnsnotat Blikk på Norden. Her påpekes det at det er store variasjoner mellom landenenår det gjelder i hvilken grad de unge er en del av arbeidsstyrken. Mange unge velger dessuten utdanning og er derfor ikke arbeidssøkende i arbeidsmarkedet.

Utrygghet

I Norge har den borgerlige regjeringen med sine forslag til endringer av arbeidsmiljøloven, utløst en heftig debatt rundt bruk av midlertidige stillinger. Per i dag er Norge og Danmark blant de landene som i minst grad bruker midlertidige kontrakter, mens det i Sverige og Finland er langt mer utstrakt (se graf). Men jobbtrygghet avhenger også av i hvilken grad lov- eller avtaleverket gir arbeidstakerne beskyttelse mot oppsigelser. En eldre OECD-rangering over kostnadene ved å skifte ut ansatte viser at Danmark er ett av landene hvor det er rimeligst å redusere eller bytte ut bemanningen. USA er med en score på 0,7 det landet hvor det er lettest å kvitte seg med folk; Danmark vurderes til 1,5, Finland 2,1 og Sverige og Norge 2,6. Det landet hvor det er mest krevende å si opp ansatte er Portugal med en OECD-score på 3,7. Selv om mye har skjedd siden denne undersøkelsen ble presentert i 1999, viser den fremdeles et riktig bilde av forskjeller i jobbsikkerhet mellom de nordiske landene.

På 90-tallet lanserte den sosialdemokratiske statsministeren Poul Nyrup Rasmussen den danske modellen Flexicurity, som både skal gjøre det fleksibelt å omstille virksomhetene og gi økonomisk trygghet til arbeidstakerne som mister arbeidsplassene sine. I Danmark finnes det derimot ingen egen lov som verner ansatte mot oppsigelser, det håndteres av partene i arbeidslivet.

I Norge er oppsigelsesvernet regulert i arbeidsmiljøloven som blant annet sikrer mot usaklige oppsigelser og verner ansatte som er gravide og syke.

I Sverige har man LAS, «lagen om anställningsskydd». Loven regulerer oppsigelsestid, tidsbegrensede ansettelser, hvordan oppsigelser skal håndteres og hvilke former for oppsigelser som er gyldige. I likhet med i den norske arbeidsmiljøloven kreves det at en oppsigelse er saklig begrunnet.

I Finland har man i likhet med Sverige en egen «lag om anställningsskydd». Det er også en arbeidsrettslov som regulerer arbeidslivet.

Når ledigheten rammer

Arbeidsledighet er krevende uansett hvor i Norden du bor. Men også her er lover og avtaler veldig forskjellige. I Sverige, Danmark og Finland har man et system med a-kasser, arbeidsløshetskasser. Historisk har disse a-kassene vært knyttet opp mot fagbevegelsen og medlemskap i et forbund. De har dermed bidratt til høy organisasjonsgrad. A-kassene har blitt finansiert av medlemskontingent kombinert med statlige bidrag.

Den borgerlige regjeringen i Sverige førte en politikk som svekket a-kassene og også gjorde dem mer kostbare for brukerne. En konsekvens har vært at det er langt dyrere å være medlem av en a-kasse hvis du jobber i et yrke med høy risiko for ledighet. Dette slår skjevt ut sosialt. Mange svensker i lavlønnsyrker har da også valgt bort a-kassen fordi forsikringen er blitt for kostbar.

I Danmark førte en lovendring i 2002 til at den tradisjonelle fagbevegelsen mistet kontrollen over a-kassene. Det har svekket blant annet LO-forbundenes posisjon og bidratt til framveksten av «gule forbund» som lokker med lav kontingent og i realiteten bare tilbyr arbeidsledighetsforsikring.

I Norge er det som kjent NAV som håndterer arbeidsledighetstrygden. Men også i Norge var det en gang en modell med a-kasser. De fleste av dem gikk konkurs på 30-tallet, og staten overtok ansvaret i 1939.

Ytelsene varierer

Nivået på ytelsene du mottar som arbeidsløs, varierer også mye blant de nordiske landene. Reglene er mangfoldige og kompliserte, og det er forskjellige former for karensdager og betingelser for hvor lenge du har vært i arbeid og medlem av en a-kasse. Det er derfor vanskelig å sammenligne ytelsene. Men overordnet og generelt:

I Norge er det slik at inntekter over 6 G — seks ganger grunnbeløpet som i dag er på 88 370 kroner — ikke regnes med i dagpengegrunnlaget. Ser vi på inntekter under dette nivået, rundt 530 000 kroner, vil dagpengene utgjøre 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt. Dagpenger kan du få i maksimalt to år.

I Danmark kan du i løpet av tre år maksimalt få ytelser fra a-kassen i to år. Også her er det maksimalgrenser, men ser vi bort fra dem kan du få dagpenger som utgjør opptil 90 prosent av din nåværende lønn. Men det høyeste ukebeløpet du kan motta i dag er 4 075 kroner.

I Finland får du dagpenger i maksimalt 500 dager; etter det kan du motta en mindre offentlig arbeidsmarkedsstøtte. Nivået på dagpengene er en kombinasjon av tidligere lønn og et fastsatt dagpengenivå. En månedslønn på 3700 euro gir 1953 euro i ledighetstrygd eller rundt 16 600 kroner i måneden.

I Sverige er dagpengene begrenset til 300 dager, men 450 hvis du har barn under 18 år. I løpet av de første 200 dagene kan du få dagpenger som utgjør 80 prosent av tidligere lønn, opp til et maksimumsbeløp. Etter 200 dager reduseres beløpet til maksimalt 70 prosent av lønna.

Sykepenger

Også hvis du blir syk, kan økonomien avhenge av i hvilket nordisk land du jobber. Og her kommer Norge ut som det beste landet, med sykepenger som tilsvarer lønna og ingen karensdager. Du får sykepenger i maksimalt 50 uker, pluss en arbeidsgiverperiode på 16 dager, begrenset til en treårsperiode.

I Danmark er det maksimale ukebeløpet tilsvarende det du får som arbeidsløs — 4075 kroner. Du kan maksimalt få sykepenger i 52 uker i en periode på 18 måneder.

I Sverige utgjør sykepengene rundt 80 prosent av årsinntekten. Du kan få sykepenger i 364 dager i løpet av en 15-måneders periode.

I Finland får du offentlige sykepenger etter 10 dagers sykdom. Arbeidsgiver dekker de første dagene. Nivået på støtten beregnes ut fra grunnlaget av inntekten, men minstebeløpet er rundt 200 kroner dagen. Dagpenger utbetales i maksimalt 300 dager; deretter overføres du til systemet for uførepensjon. Også i de andre nordiske landene er det forskjellige tilbud som slår inn når sykeperioden går utover maksimalgrensen.

Tilfredse

Til tross for relativt store forskjeller i ytelser og betingelser når du som arbeidstaker har behov for velferdsstatens hjelp, framstår ansatte i Norden som trygge og tilfredse, ifølge internasjonale undersøkelser. Den årlige rapporten European Employee Index 2014 fra HR Norge og Ennova, konkluderer med at norske arbeidstakere har Europas høyeste arbeidsglede. På topp fem-lista er det bare Nederland på en andreplass som splitter de nordiske landene. Denne undersøkelsen plasserer Danmark på tredjeplass, Finland på fjerde og Sverige på en femteplass over de landene i Europa hvor arbeidstakerne er mest tilfredse.

Men i et globalt perspektiv er det Mexico og India som topper lista. Så lykke kan være mer enn en nordisk modell.

Kilder: Arbeidslivet.no; Fafo/NordMod 2030; LOs samfunnsnotater; Samfunnsspeilet 4/2013; organisasjonen Norden; NAV og tilsvarende nasjonale etater i Sverige, Danmark og Finland; Eurostat, SSB og Idébanken.org.

Norske arbeidstakere har Europas høyeste arbeidsglede.

Sysselsettingen i Norden er rekordhøy sammenlignet med alle andre land.

04.11.2014
12:00
21.08.2023 17:14



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden


Flere saker