Til kamp mot matsvinn
Lukt og smak før du kaster mat, oppfordrer Tine. Tillitsvalgt gleder seg over næringsmiddelindustriens tiltak for å redusere matsvinn.
HER SKJER DET: Alle melkekartongene merkes nå «Best før» og en dato. Håpet er at flere forbrukere skal helle ut mindre melk.
Ylva Seiff Berge
line@lomedia.no
ylva.berge@lomedia.no
er du den lille «dippedutten» som melkekartongene sklir forbi? Her skjer det som du og jeg – som forbrukere – er interessert i: Hvor lenge kan du drikke melken eller bruke produktet i matlaging? Når «må» den helles ut i vasken?
«Dippedutten» merker kartongene med «Best før» og en dato. Har du lagt merke til at det er en forskjell fra tidligere du kjøpte melk? Det er ikke sikkert, så vi lar Bjørn Malm, leder for samfunnsansvar i Tine, forklare:
– Nå heter det «Best før» og ikke «Siste forbruksdag». Vi merker også på et mer synlig sted en tidligere, - nå merker vi på toppen av kartongen. Forskjellen kan synes liten, men med «best før» ønsker vi å fortelle at det kan være fullt mulig å bruke for eksempel melken etter denne datoen. Vi oppfordrer forbrukere til å bruke luktesansene, - lukt og smak – før de kaster noe, sier Malm.
Så mye kaster vi
Hver og en av oss kaster 51 kilo i året. Det årlige matsvinnet i Norge anslås å være 377 000 tonn i matindustrien, dagligvarehandelen og hos forbruker. Matssvinn fra primærnæring og hushold kommer i tillegg. Næringsmiddelprodusenten står for over
50 000 tonn.
Vi kaster mat av mange årsaker, blant annet fordi produktet har gått ut på dato, at det smaker/lukter vondt eller fordi vi har kjøpt/laget for mye mat.
Melk, fløte, yoghurt og rømme er blant produkter nordmenn kaster mest av gjennom året. For yoghurt og rømme oppgir over 70 prosent at de kaster mat fordi produktet har utgått på dato, selv om dette er «best før»-merket, ifølge Østfoldforskning på vegne av ForMat.
Fortsatt langt igjen
Tine er en av mange næringsmiddelprodusenter som deltar i «ForMat» et samarbeidsprosjekt der flere aktører er sammen om å kartlegge og begrense matsvinnet i Norge. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.
En rapport fra ForMat oppsummerer fire år, fra 2009 til 2013, med systematiske studier av matsvinn i
Norge. Den forteller blant annet:
«Resultatene må kunne tolkes som om at budskapet fra ForMat-prosjektet har gått inn hos mange forbrukere», mener forskerne bak rapporten • xempmargin;«Matsvinn i Norge 2013».
«Vinn-vinn»
– I Tine har vi fortsatt mye å gå på for å redusere matsvinnet, men vi håper små og store tiltak hjelper, sier Bjørn Malm. Han mener at å redusere matsvinn, både i egen produksjon og hos forbrukerne, er en «vinn-vinn-situasjon».
– Å redusere svinn er også økonomisk lønnsomt for selskaper, sier han.
Roger Karlsen, klubbleder i NNN, Tine Meieriet Oslo, er glad for at arbeidsgiveren engasjerer seg i dette arbeidet.
– I dag blir det kastet alt for mye fullt brukbare matvarer. At Tine nå velger å sette fokus på dette synes jeg er kjempebra. Det viser at vi er et selskap som tenker på miljøet og er opptatt av at naturressursene blir forvaltet på en god måte, sier Karlsen.
Solidarisk samarbeid
Som ledd i å redusere matsvinnet har Tine også samarbeid med Matsentralen i Oslo. Matsentralen er et samarbeidsprosjekt mellom matbransjen og veldedige organisasjoner. Det er anslått at sentralen skal bidra til å dekke behovet for mat for rundt 3000 personer daglig, og at dette vil kunne bidra til å redusere matsvinnet med inntil 1000 tonn årlig.
Hit kommer organisasjoner og henter mat som de igjen deler ut til vanskeligstilte. Tine er blant dem i næringslivet som støtter Matsentralen økonomisk og de leverer mat dit. Per i dag er det kun anlegget på Kaldbakken i Oslo som er knyttet til Matsentralen, men samarbeidet kan bli utvidet.
– Det er veldig positivt at bransjen har gått sammen om dette. Tidligere gikk mye av den maten vi snakker om til dyrefôr. Nå får vi maten fram til de menneskene som trenger det. Det er viktig å poengtere at dette er fullverdig mat, men som ikke kan selges i butikkene av ulike grunner. Årsaken kan for eksempel være feil ved emballasjen eller feil datostempling, forklarer Malm.
– Jeg syns det er flott at Matsentralen kan ta imot og bruke matvarer som TINE ikke får solgt. At disse matvarene blir brukt på en så samfunnsnyttig måte som å hjelpe trengende mennesker, er et kjempemessig tiltak som jeg er glad for at Tine kan bidra med, sier Roger Karlsen, klubbleder for NNN, Tine Meieriet Oslo.
ForMat
Forkortelse for «Forebygging av matsvinn»
Næringslivets satsing for å redusere matsvinn.
Hovedmålet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen utløpet av 2015.
Samarbeid mellom dagligvarebransje, næringsmiddelindustri, organisasjoner og myndigheter.
Finansiert av næringslivet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet med flere.
Bidragsyter også til etablering av Matsentralen.
Kilde: www.matvett.no
– ForMat ønsker seg så mange støttespillere som mulig, og er ikke fremmed for at flere engasjerer seg i å jobbe mot samme mål. Nå er det tatt et initiativ fra myndighetene om å få til en forpliktende avtale som inkluderer primærnæring og storhusholdning også, spennende å se hva resultatet blir her, sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i ForMat.
– Når vi nå begynner å ta mer kontakt med/«selge oss inn» til industri og handel for å få dem til å jobbe mer med svinnreduserende tiltak, vil nok de ulike gruppene av ansatte i bedriftene få et nærere forhold til prosjektet og problematikken/ressursbruken. Vi håper dette er et prosjekt som de ansatte og fagforeningene ser som positivt og som de vil engasjere seg i, sier Schrøder.
Flere saker
ForMat
Forkortelse for «Forebygging av matsvinn»
Næringslivets satsing for å redusere matsvinn.
Hovedmålet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen utløpet av 2015.
Samarbeid mellom dagligvarebransje, næringsmiddelindustri, organisasjoner og myndigheter.
Finansiert av næringslivet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet med flere.
Bidragsyter også til etablering av Matsentralen.
Kilde: www.matvett.no
