Dette er SAS-tillitsvalgt Laulunds egne ord, fortalt til journalist Sissel M. Rasmussen:

Kaoset kom brått på. Nedstengingen fra 12. mars kom nesten over natta. Vi har vanligvis arbeidsplaner som strekker seg over seks uker, men alt måtte endres på veldig kort tid. Da permitteringene kom, ble pilotene rammet på forskjellige måter, siden permitteringsreglene er forskjellige i de ulike landene. I Norge er reglene gunstige for arbeidsgiverne, mens i Sverige og Danmark er myndighetene mer opptatt av å verne kjøpekraften til arbeidstakerne, som beholder en mye større del av lønna enn tilfellet er her. Uten kjøpekraft vil konsekvensene for samfunnet bli enda større.

FØLGER ANSIENNITET: SAS i Skandinavia har felles ansiennitetsliste, derfor er det vanskelig å si hvor mange oppsigelser det vil komme i Norge, forteller Christian Laulund.

Sissel M. Rasmussen

Alle piloter delvis permittert

Vi tillitsvalgte prøver å fordele byrden mellom de unge og eldre. Samtlige piloter har vært permittert 50 prosent, men når all interkontinental trafikk stoppet opp og ytterligere ruter ble lagt ned i Europa, var det ikke nok jobb til alle. Alle pilotene på de interkontinentale rutene, og 170 av de yngste pilotene, ble permittert 100 prosent. SAS i Skandinavia har felles ansiennitetsliste, derfor er det vanskelig å si hvor mange oppsigelser det vil komme i Norge. Det er enighet om dette prinsippet, og det er bra. Men dersom SAS ønsker å beholde de unge nye pilotene med kort ansiennitet, må de gi mer for å motivere de eldre og dyreste pilotene til å gå av. Det blir oppsigelser, men variablene er mange og uforutsigbare. Fremdeles er ingen piloter tilbake i 100 prosent jobb. SAS har bebudet at 5000 ansatte kommer til å miste jobben totalt sett.

Fra en SAS-familie

Jeg kan jo si at jeg kommer fra en SAS-familie, for faren min var pilot i SAS, og moren min jobbet i administrasjonen. Begge begynte i 1954. Det var andre tider. For selv om faren min reiste mye, opplevde jeg at han likevel var mye tilstede. Da jeg ville bli pilot, var faren min klar på at jeg måtte ta en «skikkelig» utdannelse først. Derfor er jeg også elektroingeniør. Han så de mørke skyene komme på 80-tallet. Da jeg spurte mine døtre om de kunne tenke seg å bli piloter når de ble voksne, kom svaret kontant fra min eldste: «Nei pappa - ikke pilot, for da er man aldri hjemme». Det stakk i hjertet. Slik var det ikke da jeg vokste opp. For øvrig har jeg en søster som var flyvertinne, og hennes sønn jobbet et par år i en administrativ del av SAS, mens en av mine døtre nå er permittert kabinansatt. Hun mister nok jobben.

SLEKTERS GANG: Christian Laulund ble pilot som sin far. Også moren jobbet i SAS.

Jan-Erik Østlie

Bruker utenlandske piloter

SAS gjør det samme som billigselskapene. De har base i London, er registrert i Irland, med utenlandske piloter som flyr våre ruter ut fra Oslo, København og Stockholm, med leasede fly. Pilotene drar hjem når arbeidsperioden er over, ingen bor i Skandinavia. Dette er en trussel mot hele vårt velferdssystem. Jo flere selskaper som flytter virksomhet ut av landet, jo færre blir det som bidrar. Vi er avhengige av at alle er med på å gi staten skatteinntekter. Når SAS, og ikke minst Norwegian, får støtte fra staten til å overleve krisen, settes det da vilkår om norske arbeidsplasser? Rammebetingelsene og regelverket bør være likt for alle i luftfarten. Pilotene er ikke lenger ansatt i selskapet. Flyene er heller ikke eid av selskapet. Ansvarslinjene er pulveriserte. Slik kan det ikke fortsette, om vi ønsker å ha et bærekraftig samfunn.

sissel@lomedia.no