RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

– Ballen er lagt død til neste kongress. Og det er vi veldig glade for, sa LO-leder Gerd Kristiansen til LO-Aktuelt etter at det var klart at den italienske landsorganisasjonen CGIL trekker sitt forslag om å etablere et europeisk rammeverk for minstelønn.

LO: Vil presse lønningene nedover

Det har lenge pågått en dragkamp om nasjonal minstelønn i europeisk fagbevegelse.

– Dette er den tredje kongressen jeg har deltatt på, der nasjonal minstelønn har vært oppe til debatt, forteller Knut Bodding, leder for LOs forhandlings- og HMS-avdeling.

Han er svært tydelig på at en nasjonal minstelønnssats ikke er ønskelig i Norge.

– Hvis vi innfører minstelønn i Norge, vil vi over natta få et lønnspress nedover, sier Bodding og minner om at minstelønnen ellers i Europa ligger 20-30 prosent lavere enn tariffbestemt minstelønn.

Felles europeisk minstelønn

De fleste av de europeiske landene har i dag en nasjonal minstelønn som definerer en nedre grense for hva en arbeidstaker kan få utbetalt. I dag er det kun 6 av EUs 28 medlemsland som ikke en lovbestemt minstelønn, men nivåene varierer voldsomt – fra 1 euro i timen til 11 euro i Luxembourg. EU-kommisjonens leder, Jean-Claude Juncker, er blant dem som har tatt til orde for at alle EU-land bør innføre minstelønn. Og på årets kongress hadde den italienske fagorganisasjonen CGIL reist forslaget om at det bør etableres et felles rammeverk, altså en europeisk minstelønnsstandard.

– I den nærmeste tid bør vi finne ut hvor minstelønna skal ligge, med et beløp eller en prosentsats. EFS har bruk for en felles målestokk, sa Andreas Rieger fra den sveitiske fagorganisasjonen SGB-USS fra talerstolen på kongressen.

Det vil norsk LO for all del unngå. For fagbevegelsen i de nordiske landene er det et viktig prinsipp at det er partene i arbeidslivet, og ikke myndighetene, som styrer lønnsdannelsen.

– Selv i sektorer med lav avtaledekning, som servicesektoren, er det slik at de uorganiserte arbeidsgiverne stort sett betaler tariffen. Dersom vi åpner for minstelønn, vil det straks bli moralsk akseptert å betale arbeidstakerne mindre enn den minstelønna tariffavtalene definerer, frykter Knut Bodding.

– Da kan vi få en situasjon da flere må ha to jobber for å klare seg, slik vi ser i andre land i Europa. Det er helt feil vei å gå, sier han.

Debatt

Tone Rønoldtangen fra LO Stat brukte sitt innlegg på Den europeiske faglige samorganisasjons kongress i Paris til å si nei til nasjonal minstelønn.

– Svekker vi tariffavtalene gjennom å gi fra oss innflytelse over minstelønnen, svekker vi også fagbevegelsens muligheter til å verve og beholde medlemmer, sa Rønoldtangen til salen.

Like etter gikk den svenske LO-lederen, Karl-Petter Thorwaldsson, på talerstolen med det samme budskapet.

Nordisk fagbevegelse føler presset.

– Vi har forståelse for at en i andre land ønsker en lovbeskyttet minstelønn og at noen anser det fornuftig å lage et europeisk rammeverk for nivået på denne. Men et slikt system kan ikke brukes i land hvor fagbevegelsen ikke ønsker det, var Rønoldtangens klare beskjed til kongressen.

Norden mot røkla

Tradisjonelt har det vært de nordiske landene, samt Tyskland og Italia som har forsvart retten til ikke å ha noen lovbestemt minstelønn. Men etter at Tyskland i fjor innførte nasjonal minstelønn, har presset på de nordiske landene blitt betydelig større, forteller Bodding.

– Nå rakner det også i Italia, der fagbevegelsen nå er splittet, sier han.

Her ønsker landets største fagorganisasjon, CGIL, nå en europeisk minstelønn.

– En falitterklæring

Presset for en minstelønn henger sammen med en situasjon der fagbevegelsen i Europa har mistet mye av sin styrke. I mange europeiske land har fagforeningene opplevd et medlemsras, og avtaledekningen er lav mange steder. I denne situasjonen har fagforeningene ikke klart å sikre anstendige lønninger for alle.

– Partene sitter ikke i førersetet når det gjelder lønnsdannelsen. Lovfestet minstelønn er på mange måter en falitterklæring når det gjelder partenes rolle, sier Bodding.

Tyskland kan tjene som eksempel.

– Tyskland gikk fra vondt til verre når det gjelder arbeidsledighet og har hatt mye lavlønn. Debatten om minstelønn tvang seg fram for å sikre at tyske arbeidstakeren får en lønn å leve av.

Debatten er ikke over

Italienske CGIL trakk sitt forslag etter mye rot rundt selve avstemningen på kongressen. LO-leder Gerd Kristiansen tror imidlertid ikke at ballen er lagt død for all framtid. Spørsmålet om en europeisk minstelønn vil bli reist på nytt på neste kongress, tror hun.