Valgte kortere arbeidstid foran lønn: Slik fikk svenske industriarbeidere 100 timer mer fritid i året
I løpet av 20 år har fagforbundet IF Metall prioritert kortere arbeidstid framfor kroner. Resultatet er 100 timer mer fritid.
SLITNE: Kortere arbeidstid gjennom tariffoppgjørene har vært målet som svenske industriarbeidere organisert i IF Metall.
Erlend Angelo
sym@lomedia.no
Det har tatt rundt tjue år og et mangfold av løsninger, men nå har svenske IF Metall nådd målet som ble satt på 1990-tallet. Visjonen var riktig nok seks-timersdagen, selv om forbundsledelsen sa nei til en så ambisiøs reform. Sverige har i dag 40-timers uke, og mange i IF Metall håpet at 35-timers uke var et realistisk mål. Landsmøtet i 1995 var enda litt mer moderat da det vedtok 100 timer kortere arbeidstid. Nå er målet nådd.
900.000 tyske industriarbeidarar får høgare løn og kortare arbeidstid
Minutt for minutt
– I det første oppgjøret fikk vi gjennom 12 minutter kortere arbeidstid i uka, og det var for en tre-årig avtaleperiode, forteller avtalesekretær Veli-Pekka Säikkälä til Arbetet. Og han legger ikke skjul på at mange var misfornøyde.
Men det var bare begynnelsen. På de mange overenskomstene til IF Metall ble det utviklet et mangfold av løsninger som førte til at man nesten minutt for minutt reduserte arbeidstida. Noen steder er det opprettet tidbanker, andre steder reduseres arbeidstida på fredager, eller det gis fri på innklemte dager. Det er også avtalt kortere arbeidstid for eldre arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalderen.
Mer styringsrett
Men enkelte steder har prisen vært at IF Metall har måtte akseptere økt fleksibilitet etter krav fra arbeidsgiverne. Der man tidligere måtte avtale med fagforeningen, kan nå arbeidsgiveren selv øke eller redusere arbeidstida med 40 minutter per arbeidsøkt, skriver Arbetet.
Håndverker Alexander vil ha seks timers arbeidsdag for å få mer tid med familien
