Svein-Yngve Madssen, redaktør i LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

De venter sitt første barn, og diskusjonen går om de har råd til å overnatte sammen på pasienthotellet. Det unge paret er langt fra gruppen fattige, med bil og nykjøpt bolig. Men de må snu på hver eneste krone. For dem betyr økt kjøpekraft en litt enklere hverdag. Og kanskje får de nok til en første natt sammen som familie.

Når teknisk beregningsutvalg dokumenterer at kjøpekraften stod stille for de fleste i 2018, så sier det ingenting om hverdagen til menneskene som er bak statistikkene. Like lite som LOs krav om økt kjøpekraft forteller hva det betyr for en liten familie å få noen tusen kroner mer å rutte med.

Selv begrep som reallønn og kjøpekraft sier lite om hvordan den enkelte berøres av lønnsoppgjørene. Når statistikken viser en nedgang i kjøpekraften, kan likevel mange sitte igjen med flere tusen kroner som de kan spare eller investere.

Tjener du en million kroner utgjør prosenttillegg fort både 30 og 40 000 kroner i høyere lønn. Da skal du ha et veldig mye større forbruk enn andre før hele lønnsveksten spises opp av høyere strømregning og dyrere mat.

• Lønnsoppgjøret: LO har krevd lavlønnstillegg år etter år, men greier ikke å løfte de fattigste

Statistisk sentralbyrås prognoser viser at folk vil få mer å rutte med i årene som kommer. SSB tror at reallønnsveksten vil være på rundt 2 prosent i 2021.

Slike gjennomsnittstall forteller heller ikke den hele sannheten. I et slikt gjennomsnitt finner du både de som får langt mindre og de som får langt mer. Og omgjort til kroner blir forskjellene dramatiske.

De siste ti årene har reallønna til den tiendelen som tjener minst stått stille. De ti prosent med høyest lønn har økt reallønna med 15 prosent.

Toppledere innenfor petroleumsnæringen tjente i fjor rundt 2,5 millioner kroner i gjennomsnitt. De har økt sin velstand med to- tre hundre tusen kroner, mens de lavest lønte ikke har fått én eneste krone mer å bruke.

LO og forbundene er de eneste som hvert eneste år kjemper for de lavlønte. Resultatet er at Norge fremdeles er landet med minst lønnsforskjeller. Men skal vi klare å komme videre, må blikket løftes over statistikkene og prosentene. LOs tariffpolitikk er ikke nok til å utjevne forskjeller i samfunnet. Det er nødvendig med politisk hjelp.

De siste seks årene har en borgerlig regjering kuttet skattene med 25 milliarder kroner. I prosenter framstår kuttene som like. I kroner bidrar skattekuttene til at de rike får mye mer.

Borgerlig politikk virker. Derfor trenger vi en politisk kursendring; senest om to år.

• Her er LOs krav i lønnsoppgjøret