Stor motstand mot oljeboring i nord: «Det er fryktelig for oss hvordan storsamfunnet og makta skyver den lille mann av banen»

YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

Ved et fergeleie lengst nord i Lofoten ligger en gammel sjark på skrå. Den har gått på land og blitt der. Det er slik folk i fiskeriene frykter det vil bli hvis oljen nærmer seg Norges vakreste kystlandskap. Båter som ligger brakk. Falleferdige hus uten folk.

Fiskebøl i Lofoten.

Yngvil Mortensen

Kampen står om den tynne kontinentalsokkelen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Det er her oljen fins. Og det er her fisken gyter og beiter.

Oljetilhengerne sier det er plass til både fisk og olje, at det er løgn at oljeaktivitet er en fare for fiskebestanden.

• Den nyvalgte Industri Energi-lederen kjemper for konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja

-Det sier seg selv at hvis det er én promille risiko for at noe kan gå skeis, så skal vi la det være, sier Lofot-fisker Leif Karlsen om oljeaktivitet i hans hjemområde.

Yngvil Mortensen

– Det er bare svada. Det er ikke plass til både oljeplattformer og fiske på sokkelen her hos oss. Denne bittelille flekken her ber vi om at naturen skal ha i fred, sier Leif Karlsen i Laukvika i Lofoten.

Vi møter ham på det siste fiskemottaket som er igjen i Laukvika i Lofoten. Han har levd av havet hele livet. For 48 år siden begynte han på farens båt – da var han 15. Han har hatt egen båt siden han var 20. Også bestefaren var fisker.

– Hva frykter du kan endre seg hvis det blir olje- og gassutvinning her?

– Det blir å legge store deler av kysten brakk. Hvis vi er uheldige og ødelegger fiskeressursene, blir det mange plasser der det ikke er folk. Det er fisket som holder oss her. Alt annet har kommet i kjølvannet. Det sier seg selv at hvis det er én promille risiko for at noe kan gå skeis, så skal vi la det være, mener han.

Ingen steder i landet er motstanden mot oljeboring større enn i nord. 57 prosent av innbyggerne i Nord-Norge vil ikke ha oljeutvinning, viser en meningsmåling gjort på oppdrag fra Klassekampen i desember i fjor. 30 prosent er positive til oljeboring, mens cirka 13 prosent svarer «vet ikke».

• Flertallet av LO-delegatene sier nei til oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsklær til tørk på fiskemottaket L.Bergs sønner i Laukvika i Lofoten.

Yngvil Mortensen

Karlsen har smakt forløperen til oljen før, seismikkskytingen, leting etter olje og gass. Det går ut på at et svært skip sleper en eller flere inntil 10.000 meter lange kabler etter seg og «rundt regnet hver 10. sekund» skytes det ut et såkalt skudd. Det danner en sjokkbølge som forplanter seg gjennom vannet og ned i havbunnen. Mellom 2007 og 2009 ble dette gjort utenfor Lofoten og Vesterålen.

– Det var kullsvart hav. Det var som svartedauden. Vi måtte legge oss på land. Vi hadde et brukbart fiske før de begynte å skyte. Fisken rømte. Vi gikk ned fra 1500-2500 kilo til 200-300 kilo da de begynte å skyte. Den første høsten etter seismikkskytingen fikk vi nesten ikke fisk. Det gikk galt for fiskebrukene også. De sto der med tomme kasser, forteller Karlsen.

• NTL fryktar oljeboring 15 kilometer frå verdas beste fiskefelt

Laukvika. Utenfor er bare havet.

Yngvil Mortensen

– Det er enorme summer i oljen, og landet nyter godt av oljepengene, det er udiskutabelt. Jeg vil likevel hevde at det er mange som har nytt godt av fiskemåltidene som er spist siden tidenes morgen. Det har vært folk her i generasjon på generasjon. Hvis vi ikke forgifter havene og ødelegger, da vil det være fisk så lenge det er mennesker på jorda, sier Karlsen.

Han snakker om oljeindustrien som «har folk med gigantlønninger som snakker oljens sak».

– Vi har greid å holde dem unna enn så lenge. Det er fryktelig for oss hvordan storsamfunnet og makta skyver den lille mann av banen. Jeg skjønner at det er mer interessant å spise frokost med oljesjefene.

Leif Karlsen tar en velfortjent pause fra klaving av fiskeliner.

Yngvil Mortensen

Fiskeren er skuffet over Arbeiderpartiet. – Ap har vært ryggraden i kystfolket i generasjoner. Det er dem vi har holdt oss til. Partiet har vært vanlige folks talsmann i alle år. Nå svikter de kystfolket for noen dråper olje.

Han mener kompromisset på landsmøtet til Ap er en snikinnføring av oljeboring.

– Det er masse utredninger på bordet som viser at de skal la være. Men de kjører på til de får det svaret de vil ha. Neste gang har de enda et område de skal ta.

– Jeg har stemt Ap fram til dette valget, men de har fått min siste stemme. Den eneste sjansen vi har er at støttepartiene fortsatt holder igjen, sier han.

– Fiskefeltene utenfor LoVeSe er små, det er trangt. Det er vanskelig å forestille seg at man skal opprettholde fisket på samme nivå som i dag med oljevirksomhet, sier Ole-Jonny Nilsen som driver fiskemottak på Nordmela på Andøya i Vesterålen.

Yngvil Mortensen

Nordmela på Andøya, i Vesterålen. Her er det ikke olje som gjelder akkurat nå for Ole-Jonny Nilsen. Det er innleie av utenlandske arbeidere fra bemanningsbyråer som sitter fremst i hjernebarken. «Styggedommen» kaller han det. Nilsen driver hjørnesteinsbedriften i bygda, JM Fisk, som har vært i familiens eie i 90 år. Et brev datert 29. desember 1937 fra en britisk fiskeinnkjøper i London vitner om historien. Og JM Nilsen selger fremdeles til britiske J. Bennett ltd.

De selger saltfisk til Portugal og Spania. Fersk fisk går videre til foredling i fiskeindustrien i Øst-Europa og skrei selges både innenlands og utenlands.

Det er ekstremt små marginer for fiskemottakene, forteller Nilsen. Når eierne av en del fiskemottak sparer inn på å kjøpe billig arbeidskraft, da er det rett og slett konkurransevridende. Han mener fiskerne er blitt vinnerne i næringen, grunnet stor etterspørsel etter fisk og konkurranse mellom anleggene for å få tak i fisken. Da kan de gi fiskerne en større betaling for råstoffet, fisken, og de kan selge den videre billigere.

– Det er dyrt å følge boka, sier Nilsen.

Firmaet gikk konkurs i 2009.

Laukvika, Lofoten.

Yngvil Mortensen

Mellom 2007 og 2009 ble det skutt seismikk utenfor Vesterålen. Det ble merkbart dårligere fisk, særlig sei og blåkveite, forteller Nilsen. Det fantes en erstatningsordning for fiskerne. Men ingenting til land, til fiskemottakene, eller arbeiderne der. De har kommet seg på beina igjen, ved hjelp av lokale investorer.

– Vi leier ikke inn arbeidere. Vi har utelukkende ansatt folk på norske vilkår. Vi har et lokalt ansvar, mener Nilsen.

Han sier man skal ha et arbeidsforhold til de ansatte man kan stå for. Han viser til at mange fiskemottak er kjøpt opp og er del av et større konsern. Han mener at det da blir store avstander mellom eierne og de som gjør jobben.

For en tid tilbake ringte noen arbeidere ham fra Litauen og spurte etter jobb. «Hva må vi betale for hybel», spurte de. Nilsen svarte at han tar 1500 kroner for hybel med soverom, stue, kjøkken og bad. De fortalte at de hadde søkt jobb ved andre fiskemottak. Der fikk de vite at de måtte betale 4000 kroner i husleie for en hybel.

– De skulle få den samme allmenngjorte lønna, men arbeidsgiveren tok det tilbake på husleia. Det er alle mulig konstruksjoner for å slippe å betale det arbeidet egentlig koster, påpeker han.

Fiskemottaket JM Nilsen på Nordmela.

Yngvil Mortensen

I morges kom en båt tilbake etter 30 timer på sjøen, med seks tonn fisk. I dag har arbeiderne på JM Fisk hatt mye å gjøre.

Hva hvis det blir oljeboring her ute?

– Fiskefeltene utenfor LoVeSe er små, det er trangt, sier Nilsen.

– Det er vanskelig å forestille seg at man skal opprettholde fisket på samme nivå som i dag, med oljevirksomhet, sier han.

Han viser til sikkerhetsavstander mellom oljeplattformer og der man kan fiske. Fiskeflåten bruker hele området som det er nå og noen ganger er det for lite plass. Fiskeflåten bruker dessuten større plass enn før fordi båtene er blitt større og har redskaper som krever større plass. Hele driftsmønsteret kan endre seg med oljeaktivitet. Det vil vanskeliggjøre det kystnære fisket. Det vil bli de små båtene som vil lide under det, mener han.

Han ber LO-kongressens delegater støtte kystfolket, og støtte opp om sjømatindustrien.

– Jeg tror på en god utvikling i sjømatindustrien, både oppdrettsnæringen og fiskeriene sammen. Skal vi selge fisken som rene varer fra «urørt» hav, må vi kunne gjøre det på en troverdig måte. Da kan vi ikke ha oljevirksomhet i nærheten.

Alt fra LO-kongressen

Yngve Hansen er fylkesleder i NNN i Vesterålen.

Yngvil Mortensen

På LO-kongressen denne uka har Yngve Hansen fra Vesterålen med seg et ferskt landsmøtevedtak fra sitt forbund, Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund. Mot landsstyrets innstilling fastholdt han og Oddgeir Finstad et forslag om å verne LoVeSe. Det ble vedtatt mot én stemme. Nå håper de å få et slikt vedtak også på LO-kongressen.

– Å være imot konsekvensutredning og oljeaktivitet i dette området er ikke det samme som å være imot oljeaktivitet generelt. Det handler ikke om motstand mot oljen, men om ikke å ødelegge fiskeriene, sier Hansen, som er forbundets fylkesleder i Vesterålen.

Emma Pernille Sørstrøm leder fylkeslaget til Natur og Ungdom i Nordland, tar medialinja på videregående og jobber på fiskemottak.

Yngvil Mortensen

Under Arbeiderpartiets landsmøte i Oslo i april sto en gjeng miljøaktivister fra Natur og Ungdom på Youngstorget. Alle hadde papptorsker i hendene. Leder i Natur og Ungdoms fylkeslag i Nordland hadde Nordlandsbunaden på. Emma Pernille Sørstrøm (17) ville alle skulle se hvor hun kommer fra. Riktignok hadde hun den tidlige barndommen i oljehovedstaden Stavanger. Men det er lenge siden nå. Hun ble med i Miljøagentene i Barnas miljøvernorganisasjon som 6-åring. Hun har en miljøbevisst mor. Nå handler alt om å verne naturen i nord fra oljen og det som følger med den.

NU-erne hadde et sterkt håp om at Ap-delegatene inne i Folkets hus ville lytte til sitt eget ungdomsparti, og si nei til all oljeaktivitet i hele Lofoten, Vesterålen og Senja.

I en pause kom Jonas Gahr Støre forbi Youngstorget med en av rådgiverne sine. Emma, i bunad og med papptorsk, spurte om hun kunne ta bilde med Ap-lederen.

«Det går deres vei», sa Jonas til NU-aktivistene.

Men det gjorde det ikke.

Natur og Ungdom slakter det såkalte kompromissforslaget fra Aps landsmøte.

Ap-leder Jonas Gahr Støre og Natur og Ungdom Nordland-leder Emma Pernille Sørstrøm, under Ap-landsmøtet i april 2017. En Ap-rådgiver tok tre bilder av dem sammen på Emmas telefon, alle ble uskarpe.

Privat

– Satan! Nå er jeg sinna på Arbeiderpartiet. For et drittvedtak! Et svik, sier Emma Pernille Sørstrøm.

Lofot-byen Svolvær bader i ettermiddagssol som bare varer og varer, men nå svartner det nesten for Sørstrøm.

– Vi som bor her vil ikke ha det. Fiskerne vil ikke ha det og ikke turistene heller, sier hun.

– Vi vet innerst inne at vi kommer til å vinne. Med mindre støttepartiene gir etter.

Absolutt alle støttepartiene har programfestet vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, og flere andre sårbare havområder.

Emma Pernille Sørstrøm fyller 18 i år, og får dermed stemme ved stortingsvalget. «Helt konge» sier hun om å slippe og vente i fire år til for å stemme oljefritt.

– Det kom som et sjokk at det er splittelse i LO når det gjelder oljeaktivitet her. Jeg var veldig positivt overrasket over det. Det betyr at folk tar til fornuften, sier 17-åringen.

NU-fylkeslederen har en klar oppfordring til delegatene på LO-kongressen når de skal stemme over forslaget til LOs nye handlingsprogram:

– Det blir knapt noen arbeidsplasser her med olje, tror hun.

Det blir anslått av oljeutvinning kan bringe med seg mellom 400-1500 arbeidsplasser.

– Ikke tenk bare på penger og olje. Tenk heller på folket her og de fornybare næringene i fiskeriene og turismen. Tenk på ungdommene. Det er vi som skal ta over denne jordkloden.

Lofoten sett fra lufta.

Yngvil Mortensen

Leiar i Industri Energi meiner olje ikkje går ut over fisket

Oljeproduksjonen har blitt halvert i Norge dei siste femten åra. Ny aktivitet i Nord-Norge vil gje mange nye arbeidsplassar og milliardar i inntekter til å oppretthalde velferdsstaten, seier leiar i Industri Energi, Frode Alfheim.

ØYSTEIN WINDSTAD

øystein.windstad@lomedia.no

Alfheim trur det er mulig å utvinne olje og gass i Lofoten, Vesterålen og Senja uten at det går ut over fisket.

Les hele intervjuet med Alfheim her.

– Fiskarar blant andre fryktar oljeverksemd i gyteområda rundt Lofoten vil gå ut over fisken?

– Alle deira bekymringer skal vere ein del av det arbeidet som skal gjerast under ei konsekvensutredning. Arbeidet i konsekvensutredningane må gjerast på ein slik måte at ein får slått fast at dette enten er tilrådeleg eller ikkje. Delar av feltet Nordland 6 har vore tidligare opna. Der ivaretok ein fiskeriinteressene med at ein ikkje skal bore heile året. Ein skal ikkje bore medan utvandring av egg og yngel følger golfstraumen oppover til Barentshavet, seier han.

Vil redusere seismikkskyting

For å finne olje og gass må ein drive med seismisk skyting, noko som skremmer vekk fisk blant anna. Alfheim seier slik leiting vil bli redusert om det blir opning rundt Lofoten:

– Ein vil kanskje stille andre krav som gjer at ein kjem fiskerinæringa i møte. Ein av dei viktigaste tinga eg kan svare på vegne av norsk olje og gass-næring, det er at seismikken skal minimerast om det blir kartlegging. Då skal ein kjøre ei seismikkrunde på vegne av heile bransja.

– Trur du det er mulig å få til olje og gassutvinning utan at det går ut over fiskeriinteressene, fisken og gyteområda?

– Ja det trur eg. Om ei konsekvensutredning viser at det ikkje er mogleg, skal eg gje meg med ein gong, seier han.