Etter avsluttet prosjekt med å bygge opp fagbladet til fagorganisasjonen i Murmansk, har foreningen innledet samarbeid med den kroatiske fagbevegelsen. Dette samarbeidet skal vare fram til Kroatia blir med i EU i 2011 eller maksimalt tre år.

Redaksjonell virksomhet

–Hvorfor Kroatia?

–Fagorganisasjonens ønsker om støtte til tiltak var sammenfallende med yrkesbakgrunnen til medlemmene i LOs forening for fagblad og informasjon (LOFF). Dermed kunne vi stille med egne undervisningskrefter i temaene redaksjonelt arbeid, informasjon, kommunikasjon og grafisk formgivning. I tillegg har vi oversatt materiell til kroatisk, svarer Jens Schei Hansen.

–Dette er faglig solidaritetsarbeid i tråd med foreningens vedtekter. Etter råd fra LO om samarbeidsland og med støtte av UD og egne midler, iverksatte vi dette prosjektet.

Fagbladene må moderniseres

–Hva er hovedoppgavene?

–De er å modernisere fagbladene og fagbladstrukturen til den kroatiske faglige landsorganisasjonen UATUC og medlemsforbundene. LOFF skal også gi råd om bedre distribusjonen og bevisstgjøre om forskjellen mellom redaksjonelt arbeid og informasjon. I tillegg er det snakk om å drille faglige ledere til å opptre mer i offentligheten.

–Betyr dette i klartekst at kroatisk fagbevegelse fortsatt nærmest står på bar bakke etter kommunismens sammenbrudd og delingen av Jugoslavia?

–Meg bekjent har Kroatia kommet lengst av de nye landene når det gjelder økonomisk utvikling selv om også dette landet er rammet av den internasjonale finanskrisa. Vi forsøkte oss med et samarbeid med fagorganisasjonen i Bosnia, men splittet fagbevegelse etter etnisk tilhørighet gjorde samarbeid vanskelig.

35 prosent er organisert –Hvordan står fagbevegelsen i dette landet?

–UATUC er den desidert største fagorganisasjonen og er medlem av den europeiske samorganisasjonen (ETUC). Den har 211 000 yrkesaktive medlemmer og tilslutning fra 60 000 pensjonister fordelt på vel 20 forbund. UATUC har 55 prosent av de organiserte i et land der organisasjonsprosenten ligger på 35.

Faglig tilknytning er derfor ikke noe nytt fenomen, men organisasjonen sliter fortsatt med etterdønningene etter at den nasjonale landsorganisasjonen var en del av maktapparatet under kommunismen.

Derimot er det mye å ta fatt på når det gjelder moderne informasjonsvirksomhet, kommunikasjon og fagbladdrift.

Satser på nettavis og Facebook

–Kan man trekke paralleller til norsk faglig hverdag?

–Likhetstrekk er lett å finne hvis vi går litt tilbake i vår egen historie, men mye er også forskjellig. Deres nettavis besøkes av 30 om dagen. Den trengs modernisering på mange plan. Hvis vi tar organisasjonens hovedorgan, trykkes det i 3 000 eksemplarer, men mangler målrettet distribusjon. Bladet sendes de store arbeidsplassene, men uten kontroll med hvem som egentlig får bladet. Restopplaget deles ut på hovedkontoret i Zagreb. Forbundene har heller ikke gode nok medlemslister. Vårt inntrykk er at klubbene eller avdelingene sender inn deler av kontingenten uten å oppgi hvem som er medlemmer.

Refererende artikler

–Er også innholdet begredelig?

–Bladet er i hvert fall preget av lange artikler, oftest med lederen, enten generalsekretæren på heltid eller den valgte, gjerne også med flere fotos. Artiklene er ikke bare gamle, men også veldig refererende. Her må det tenkes helt nytt, noe særlig de yngre medarbeiderne var opptatt av. Disse så også mulighetene til medlemskontakt som ligger i aktiv bruk av sosiale medier (Facebook, Twitter). Men det er krevende å bygge opp en tjeneste så lenge organisasjonen står uten ressurser til nødvendig utviklingsarbeid og samarbeid på tvers av redaksjonene i forbundenes fagblad er lite utviklet.

Økt fagblad-samarbeid

–Men kan det være en oppgave for LOFF å lage et distribusjonssystem og fortelle hvordan de skal lage sine fagblad i et helt annet land?

–En viktig oppgave har vært å føre de redaksjonelle medarbeiderne i de ulike bladene sammen. De har ikke en tilsvarende organisasjon som vår, der alle faggrupper i moderne bladproduksjon og nyhetsformidling møtes jevnlig til faglig utvikling. Det er nettopp disse samlingene som har båret frukter og som er godt mottatt av deltakerne Det er kroatene selv som må forme strategien etter at vi har gitt dem det teoretiske grunnlaget, påpeker Jens Schei Hansen.