Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Professoren mener hjertespesialistene må stå for organiseringen av oppfølgingen, og at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten må samarbeide mer.

Omkring 6.700 personer dør av røyking i Norge hvert år. Samtidig er røyking den viktigste risikofaktoren for sykdom og for tidlig død som kan forebygges, påpeker hjerteprofessor Maja-Lisa Løchen ved Universitetet i Tromsø og Hjertemedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Løchen skriver dette i en artikkel i tidsskriftet Hjerteforum.

Ikke nok med en gang

Det er ikke nok med individuelle råd om røykeslutt bare en gang i forbindelse med en sykehusinnleggelse eller legetime, mener professoren. Pasienter, og særlig hjertepasienter må få bedre hjelp til røykeslutt, påpeker Løchen.

– Det viktigste er en eller annen form for systematisk oppfølging av pasienten, påpeker Løchen, som også etterlyser mer forskning på enda mer effektive metoder for røykeavvenning og behandling av nikotinavhengighet enn de som allerede finnes.

Fokus på medisiner

Hun viser til forskningsartikler som tyder på at kardiologer, det vil si hjertespesialister, ofte overser røyking som en sentral risikofaktor og i stedet fokuserer på medikamentell behandling av høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Årsaken til tilbakeholdenheten kan være tidsnød, utilstrekkelig kompetanse eller manglende tro på betydningen av egen innsats for å oppnå røykfrihet hos pasienten, skriver Løchen videre. Hun viser til en norsk undersøkelse der mellom en fjerdedel og en tredel av sykehuslegene ikke var enige i at alle leger bør ta opp og gi råd angående pasientenes røykevaner.

Avhengig av ildsjeler

Løchen påpeker at kardiologer har høy status, noe som også er vist i forskning.

– Denne statusen må brukes for alt den er verdt. Men det er klart vi kardiologer kan ikke holde på med å følge opp folk, det har vi ikke ressurser til. Men dette handler om organisering. Kardiologene må sette i gang, men det må også være noen å henvise til, og i dag kan det være vanskelig. Ikke alle kommuner har en frisklivssentral, og det kan ikke være slik at en kommune skal måtte være avhengig av ildsjeler for å få opp et røykeavvenningstilbud, sier Løchen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Blå resept

Maja-Lisa Løchen er også leder av Nasjonalt råd for tobakksforebygging. Rådet har sendt flere innspill om røykeavvenning til Helsedepartementet i forbindelse med regjeringens nye tobakksstrategi, som skal være klar i løpet av året. Blant innspillene er:

- Røykesluttilbud må inn i oppdragsdokumentene for all helsetjeneste.

- Bedre takster for å drive tobakksforebygging overfor alle pasienter.

- Medikamenter for røykeavvenning på blå resept.

- Obligatorisk utdanning i tobakksforebygging i helsepersonell- og lærerutdanninger.

– Må samarbeide bedre

Artikkelen i Hjerteforum har Løchen også sendt til Helsedepartementet i forbindelse med den nye tobakksstrategien. Der fattet man interesse for poengene, forteller professoren.

– Hovedsaken er at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten må samarbeide bedre om røykeavvenning, og ikke bare for hjertepasienter, men når det gjelder alle pasienter, sier Løchen. (ANB)