Tekst: Harald Henmo/harald@lomedia.no

Foto: Håvard Sæbø/has@lomedia.no

GJØVIK: Sist høst fikk Fagskolen Innlandet pris for et «Industri 4.0»-prosjekt. Det er midt i fagskolenes kjerneoppdrag: Å sikre kompetansen for framtida.

– Fagskole er for mange et litt udefinert skoleslag. Og det er synd. For det vi driver med er viktig for å være kvalifisert til framtidas arbeidsliv, sier Gard Tekrø Rolid.

Dermed er rektoren på Fagskolen Innlandet allerede i gang med å besvare spørsmålene Magasinet har kommet til Gjøvik med: Hva lærer man egentlig på fagskolene? Hvor viktige er de? Og hvorfor vet mange så lite om dem?

– Vi tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning, sier viserektor Frank-Jørgen Vangen, som også er avdelingsleder for teknikk og industriell produksjon, eller TIP.

– Jeg pleier å si til 10.-klassinger når jeg er rundt på skoler at det aller smarteste de kan gjøre er å ta et fagbrev. Da er alle muligheter åpne for dem, inkludert høyskoler, universiteter – og fagskoler, sier Vangen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ANBEFALT: Atle Øverstad og Wictor Østvand Jensen er kommende fagskoleingeniører, og heltidsstudenter. - Fagskolestudenter er jo litt annerledes enn andre studenter, med høyere snittalder og gjerne andre forpliktelser, forteller de.

Håvard Sæbø

Studiepoeng og ingeniørtittel

1. juli 2018 trådte den nye loven om høyere yrkesfaglig utdanning i kraft. Den innebærer blant annet at det ikke lenger deles ut fagskolepoeng på fagskolene. Nå gis det studiepoeng, på samme måte som på universiteter og høyskoler. Det er ett skritt på veien til å klargjøre fagskolenes plass, og likestille utdanningen med andre studieløp.

Et annet er titler. På Fagskolen Innlandet møter vi to kommende ingeniører. Wictor Østvand Jensen har fagbrev som biloppretter, mens Atle Øverstad har jobbet 17 år i industriparken på Raufoss. På fagskolen kommer man inn med enten fagbrev, eller relevant arbeidserfaring. De to er nå på andre året av heltidsstudiet til tittelen «», en tittel som ifølge viserektor Vangen konkurrerer godt med en bachelor fra teknisk høgskole. Og ifølge både han og de blivende ingeniørene er det helt spesielle fordeler ved arbeidstakere som har gått denne utdanningsveien.

Bindeledd

– Vi blir et bindeledd i bedriftene. Vi har arbeidserfaring og kan kommunisere begge veier, mener Østvand Jensen, og får støtte av Vangen:

– En fagskoleingeniør kan prate godt med både operatørene og PhD-ingeniørene.

For til tross for at Fagskolen nå er på vei «oppover» i systemet og dermed nærmer seg annen høyere utdanning i formell status (dette er komplisert. I det internasjonale systemet er fagskolen på nivå 5, der høyskolene er på nivå 6, for eksempel. Men nye studieretninger og grader kan endre dette) er både studentene og ledelsen på Fagskolen Innlandet opptatt av at dette er noe annet enn den teoretiske utdanningen man får andre steder.

– Fagskolen er teori for praktikere. Vi er arbeidslivets skole, sier Vangen.

Og det er fordelen.

– Jeg tror det er bedre å ansette sånne som oss hvis man vil ha en prosessingeniør, for eksempel, sier Atle Øverstad.

• Barne- og ungdomsarbeider Hilde tok fagskole. Nå er det fagarbeideren som kan mest om sitt område i barnehagen

Fra jobb til jobb

– Hva studentene her kan som ikke andre kan? Jobbe! sier Yngve Brovold.

Han er faglærer, og ansvarlig for prosjektet som sist høst fikk Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris for fagskoler. Det har det noe tungrodde navnet «Robotisering av læringsarena – operasjonalisering av Industri 4.0», og kom i stand på grunn av fagskolenes spesielle studentsituasjon. Rundt 80 prosent av studentene på Fagskolen Innlandet tar videreutdanningen på deltid, og mye av undervisningen er nettbasert. Hvordan skulle man tilby disse studentene tilgang til laboratoriearbeid på lik linje med dem som går på skolen på heltid?

Svaret var å fjernstyre laboratoriet. I taket rundt oss henger det kameraer som overvåker hva de forskjellige mekaniske innretningene, altså robotene, gjør. Dermed kan studentene sitte på Skype, hvor de vil, og programmere.

Det begynte i det små, med noen ganske enkle innretninger der man skal styre væskenivået, mens det nå jobbes med en mer, vel, robotaktig robot, som det er betydelig vanskeligere å fjernoperere.

– Vi går fra det enkle til det mer kompliserte, sier Brovold.

Og det kanskje aller viktigste man lærer på fagskolen? Å lære.

– Jeg driver litt fri læring for å få studentene til å tenke selv, sier faglæreren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

INDUSTRI 4.0: Kameraene i laboratoriet gjør det tilgjengelig for studenter landet rundt. Faglærer Yngve Brovold har selv mye jobberfaring fra industriparken på Raufoss.

Håvard Sæbø

Verdifull teori

Utdanningen på fagskolene er arbeidsnær, og Østvand Jensen og Øverstad forteller at hovedprosjektet de jobber med på vei mot ingeniørtittel befinner seg i industriparken på Raufoss. På skolen på Gjøvik har de andre fag som skal føre fram til ny jobb som, for eksempel, mellomleder i industrien.

– Vi har en egen linje her for økonomi og ledelse, men alle må ta en del av de fagene også. Vi har blant annet undervisning i entreprenørskap og nyskapning, endringsledelse, jobbintervjuer og den slags. Og så har vi de tekniske fagene, som materialkunnskap, logistikk, vedlikehold, LEAN-produksjon, elektro..., ramser Østvand Jensen opp.

Det er mer enn nok å gjøre, og Øverstad innrømmer at det er en utfordring å sette seg på skolebenken igjen etter 17 år i arbeidslivet.

– Det er mye teori. Men jeg føler at det er verdt det, sier han.

Alltid videre

Fagskolen Innlandet har flere linjer. I tillegg til teknisk linje, med blant annet industri- og byggfag, er det videreutdanninger innen helse, økonomi og ledelse, og landbruk. Tilbudene er forskjellige. Der helselinjen, for eksempel, tilbyr en ettårsenhet over to år, er de tekniske toårige - men kan altså eventuelt tas på deltid over fire. I tillegg er en bachelorgrad i byggeplassledelse på vei.

Det viktigste, mener rektor Tekrø Rolid, er å kunne tilby et mangfold av etterutdanning som er ønsket i arbeidslivet.

– Vi har ikke lov å tilby utdanningsløp på mindre enn 30 studiepoeng, som tilsvarer et halvt år. Men vi jobber med muligheten for å drive mer modulbasert etterutdanning, for eksempel, sier han.

Og det gjelder å beholde fagskolenes egenart, som en yrkesnær fagutdanning.

– Man må videreutvikle seg hele tiden, og lære hele livet, sier rektoren.

– Det gjelder alle, selvfølgelig, men med vår tette tilknytning til næringslivet har fagskolene en spesiell plass.

• Sanner samler hele arbeidslivet for satsing på etter- og videreutdanning

NIVÅHEVING: Automatiker Nicolay Gram og elektriker Eystein Begby kan styre nivåforskjellene fra en nærliggende skjerm. Medstudentene landet rundt kan gjøre akkurat det samme hjemmefra, og dermed få den samme laboratoriepraksisen.

Håvard Sæbø