Terje I. Olsson

magasinet@lomedia.no

Lederen for Europas største fagforbund, IG Metalls Jörg Hofmann, mener at forestående strukturelle endringer i tysk industri kan føre til omfattende tap av arbeidsplasser, spesielt i bil- og elektroindustrien. Digitalisering av produksjonen og overgang til elbiler er viktige årsaker. I tillegg kommer konsekvensene av korona.

– Fire-dagers uke ville være svaret på strukturendringene i bransjer som bilindustrien, uttalte Hofmann nylig i et intervju med Südeutsche Zeitung.

Ved å fordele arbeidet på flere hender, mener Hofmann at man kan unngå omfattende arbeidsløshet.

– I stedet for å bygge ned arbeidsplasser i industrien vil vi kunne beholde dem, sier Metall-lederen.

Frykter «bølge nr. 2»

I dag er det rundt 823.000 ansatte alene i tysk bilindustri, men også store bransjer som elektro-, kjemisk- og verktøyindustrien står overfor mange av de samme utfordringene som bilindustrien med digitalisering og rasjonalisering.

Regjeringen har satt inn en rekke støttetiltak for å motvirke konkurser og arbeidsledighet som følge av koronapandemien, og hittil har tysk næringsliv kommet forholdsvis godt fra problemene. Man frykter imidlertid en ny «bølge nr. 2» i løpet av høsten.

Store bedrifter som Daimler (Mercedes) og underleverandørfirmaer som ZF og Bosch har allerede innført sparetiltak som følge av korona. Daimler kutter arbeidstiden med to timer per uke uten kompensasjon fra 1. oktober. Omlag 70.000 ansatte er berørt av denne arbeidstidsforkortelsen som utgjør 5,7 prosent. Samtidig sletter Daimler alle resultatpremier for inneværende år. Tilsvarende har Bosch redusert arbeidstiden med mellom 8,57 og 10,0 prosent for 35.000 ansatte, mens ZF har permittert over 50.000 ansatte, men betaler et utjevningsbeløp for det de ansatte taper.

Samleside: Her får du siste nytt om lønn og tariff

Tariffoppgjøret 2021

En talsperson for IG Metall-ledelsen sier til Magasinet for fagorganiserte at utspillet fra forbundsleder Jörg Hofmann er mye mer enn en prøveballong og at det tas inn i forberedelsene til tariffoppgjøret 2021.

En reduksjon av arbeidstiden til fire dager per uke er imidlertid ikke ment som et generelt krav, men at det legges til rette for slike ordninger i de bedrifter der dette er nødvendig eller naturlig og at muligheten til å innføre slike ordninger hjemles i avtaleverket.

Spørsmålet om kompensasjon for en slik arbeidstidsreduksjon er ikke avklart, heller ikke internt i fagbevegelsen. IG Metalls talsperson påpeker at Metall-sjef Hofmann i intervjuet med «Süddeutsche Zeitung» brukte uttrykket «ein gewisser Lohnausgleich», altså «en viss lønnskompensasjon», og at dette blir et forhandlingstema. Uansett må slike ordninger utformes slik at de ansatte har råd til å gå med på det.

Få oversikt: Her kan du søke i tariffleksikonet til FriFagbevegelse

61 prosent for

Forslaget om 4-dagers uke er vel mottatt av tyskere flest. En meningsmåling foretatt i forrige uke viste at 61 prosent av tyskerne sier ja til kortere arbeidsuke. Størst tilslutning er det blant tilhengere av partiet De Grønne (71 prosent) og sosialdemokratene (68 prosent).

Blant arbeidsgiverne er det både positive og negative reaksjoner, men alle forutsetter at ordningen eventuelt innføres uten noen form for lønnskompensasjon.

Lederen for Forbundet av tyske arbeidsgiverforeninger (Bundesvereinigung Deutscher Arbeitgeberverbände – BDA), Steffen Kampeter, og lederen for Forbundet av metall- og elektroindustri i Bayern (vbm), Bertram Brossardt, avviser begge en hver form for lønnskompensasjon overfor henholdsvis Frankfurter Allgemeine Zeitung og Handelsblatt.

Også mer uavhengige eksperter uttaler seg positivt, som presidenten for Det tyske institutt for næringslivsforskning (DIW), Marcel Fratzscher, som mener de ansatte skal bære kostnadene, går det fram av et intervju med Neue Passauer Presse.

Reportasje: Truls (61) ble sagt opp etter 40 år i industrien. Nå ryker AFP-millionen på målstreken