KRAFT: Innsenderne tar til orde for at det er best både for miljøet og den hjemlige industrien at kraftens verdikapningspotensial tas ut i Norge. Bildet viser Rånåfoss kraftverk i Sørum kommune.
Vidar Ruud, ANB
Utenlandskabler:
«Allianse mellom industri og miljø krever nei til utenlandskabler»
Norge må satse på høyteknologisk, klimavennlig industri – ikke bli en råvareeksportør på bekostning av norsk natur, skriver industriaktivist Atle F. Rostad og naturverner Mads Løkeland.
Hvordan vi nyttiggjør oss ett av Norges virkelig store naturlige fortrinn – vannkrafta – er helt avgjørende for hvilket samfunn vi ønsker å bygge. Striden rundt nye utenlandskabler gjenspeiler sterke motstridende interesser. Avgjørende politiske slag står for døra. Neste ut er SVs landsmøte til helga. En allianse av industriarbeidere og miljøvernere ber om at partiet lander klokt.
Det er alt annet enn likegyldig hvorvidt vi bruker vannkraft til helhetlig industriutvikling og grønn omstilling innen transport, bygg og landbruk – eller om vi i stedet selger den ut av landet som en råvare. I sistnevnte tilfelle vil eiersida i kraftbransjen kunne høste lukrative ekstrainntekter, men det vil være på bekostning av både kraftkrevende industri, norske naturverdier og norske forbrukere.
ph
Store verdier på spill
Gjennom industriell bruk av kortreist kraft kan verdien derimot mangedobles. Slik skaper vi høyproduktive distriktsarbeidsplasser som driver den teknologiske utviklingen videre inn i framtida. Den norske kraftforedlende industrien har også lave klimagassutslipp; industriell utflagging medfører dermed økte utslipp globalt. Behovet for en solid og bærekraftig landbasert industri blir heller ikke mindre ettersom sysselsettingsevnen i olja på et tidspunkt vil avta.
Et velregulert kraftregime har tjent oss vel gjennom billig kraft og balansert industriell utvikling i mer enn 100 år. Problemet ligger i den politisk styrte avviklingen av dette regimet gjennom energiloven, gjennom konsesjoner til stadig nye utenlandskabler og senest i 2018 gjennom den forhastede og hasardiøse tilslutningen til EUs energibyrå Acer. En næringsnøytral tankegang om et uhemmet kraftmarked har lenge fått legge premissene. Utenlandskablene løfter markedstenkningen til sin ytterste logiske konsekvens; et gigantisk felleseuropeisk kraftmarked.
Jo friere flyt av kraft vi legger til rette for (eller påtvinges) mellom Norge og kontinentet, desto mer vil markedsprisen på kraft i Norge nærme seg et høyere europeisk nivå.
Effekten lar ei vente på seg, slik vi så det gjennom 2018. Overføringskapasiteten er allerede stor nok til at prisene i Norge følger svingningene i EU, om ikke enda nivået. Paradoksalt nok var det kull- og CO2-prisene i EU som stod for mye av økningen. I første omgang sendes regninga til forbrukerne. På lengre sikt vil kablene svekke industriens forhandlingsstyrke og presse innkjøpsprisen på kraft i været.
Balansekraft og naturmangfold
Advarsler kommer også fra miljøbevegelsen. Ideen om norske vassdrag som leverandør av komplementær balansekraft til EUs sol- og vindenergi betinger sterk effektkjøring i kraftverkene med raske skift i vannstanden i magasinene når prisene i EU varierer. Den kraftkrevende industrien avtar derimot strøm jevnt døgnet rundt, og skåner derfor artsmangfoldet i vassdragene.
Oppsvinget i vindkraftprosjekter – i takt med utsiktene til stadig stigende kraftpriser – har opprørt både miljøvernere, turistnæringen og lokale beboere. Tusentalls monsterturbiner på opptil 250 meter vil rasere store deler av det norske kyst- og kulturlandskapet slik vi kjenner det. Oppstillingsplasser og veianlegg drenerer myr og stykker opp arealet. Slik trues det biologiske mangfoldet også av investeringsboomen innen vindkraft. Utbygging av enda flere kraftlinjer vil presse seg fram, med ytterligere rasering av natur – det hele for å lede stadig mer kraft gjennom eksportkablene.
Stadig flere vindkraftverk eies av utenlandske investorfond. Samtidig med at gigantiske vindturbiner møter stadig større motstand også i EU, bygger vi i Norge det innbyggerne i Tyskland, Polen og Frankrike selv har sagt nei til. Det er forstemmende at vi tillater rasering av norsk natur for at internasjonale spekulanter skal tjene mer penger.
Var ikke dette i essens hva fremsynte norske politikere satte en stopper for tidlig på 1900-tallet gjennom konsesjonslover og utstrakt regulering?
ph
Bredt interessefellesskap
I motsetning til den tradisjonelle forestillingen om at miljøvern og industri står i et motsetningsforhold til hverandre, ser vi nå konturene av et epokegjørende interessefellesskap. Uansvarlige ambisjoner innen kraftbransjen kolliderer frontalt med både industri- og miljøhensyn.
Industriaksjonen kan leses inn i dette bildet. Denne nystartede og raskt voksende grasrotbevegelsen vil aldri akseptere at selve grunnlaget for langsiktig industriell utvikling settes på spill av illusoriske målsetninger om Norge som et grønt batteri for Europa, eller som et potensielt slaktoffer for kraftbransjens økonomiske særinteresser.
Store deler av klima- og miljøvernbevegelsen har havnet på nøyaktig samme konklusjon, og vil aldri kunne akseptere verken en rasering av naturmangfoldet eller at grunnlaget for utslippsfri industri – en forutsetning for et grønt industrielt skifte – settes på spill.
Talen fra begge leire er klar og tydelig: ingen flere utenlandskabler!
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard