LO ønsker allmenngjøring av tariffavtalen i fiskeindustrien, for å hindre underbetaling av de ansatte.
Tri Nguyen Dinh
Allmenngjøring utsatt i tre bransjer
Møtet i Tariffnemnda endte ikke med en eneste allmenngjort tariffavtale.
frode@lomedia.no
LO har den siste tida lagt fram dokumentasjon på sosial dumping i tre store bransjer, og ønsker et lønnsgulv i disse bransjene, såkalt allmenngjøring. Saken var oppe i Tariffnemnda i går, men det endte med at nemnda utsatte allmenngjløring innen fiskeindustrien, elektrobransjen og skipsverftene.
I forkant av møtet var det klart at behandlinga av tariffavtalen for skipsverftene måtte utsettes til 27. november. I løpet av dagen ble det også klart at elektro og fiskeindustrien ble utsatt til 27. november.
Arbeidsgiverne har i ulik grad vært skeptisk til allmenngjøring, og mener det er unødvendig og ikke tilstrekkelig dokumentert et behov for å allmenngjøre tariffavtalene i disse tre bransjene.
Verftene
Overenskomsten for verftene har vært allmenngjort i mange år, og har vært den mest omstridte. Arbeidsgiverne tok saken til Høyesterett i fjor, og tapte. LOs krav denne høsten er en forlengelse av allmenngjøringa ved verftene.
Elektro
LO og EL & IT Forbundets krav om allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) ble oversendt tariffnemda i april. Her er det snakk om en ny allmenngjøring.
– Dette dreier seg om å sikre like konkurransevilkår og det er hovedsporet til forbundet vårt i kampen mot sosial dumping, sier forbundssekretær Jan Henrik Larsen i EL & IT Forbundet.
Nye verktøy
Han mener allmenngjøring er viktig fordi det gir forbundet tilgang på en rekke verktøy gitt av den rødgrønne regjeringen som man til nå ikke har kunnet benytte seg av.
– Vi ser at det er en sterk økning av sosial dumping også innenfor våre bransjer. Det begynte med at norske bedrifter hentet inn utenlandsk arbeidskraft til dårlige vilkår. Nå ser vi at utenlandske selskap tar oppdrag med egne ansatte på lav lønn. Dette gir oss færre muligheter til å kontrollere og dårligere oversikt over hvem som opererer i det norske markedet, forklarer Larsen.
Dokumentasjon
I 2007 bestemte Tariffnemda at landsoverenskomsten for elektrofag ikke lenger skulle være allmenngjort, slik den til da hadde vært i fylkene Oslo og Akershus. Begrunnelsen var at nemda ikke så behovet.
Nå mener LO og EL & IT Forbundet at det igjen er et godt grunnlag for allmenngjøring av overenskomsten. Og denne gangen for hele landet. Som dokumentasjon har forbundet hentet inn en rekke eksempler på det de mener er sosial dumping.
Store anlegg
EL & IT Forbundet har gjennom tips og egne undersøkelser avdekket at en rekke bedrifter lønner sine ansatte langt lavere enn lønnsbestemmelsene i overenskomsten. Underbetalingen skjer over hele landet. I flere næringer og omfanget synes stort. Arbeidstakerne det gjelder er utenlandske elektrikere. Arbeidene utføres på store anlegg, ikke innenfor privatmarkedet. EL & IT Forbundet kjenner til flere verft som benytter innleide arbeidstakere, eller som har satt ut el-arbeider på entreprise der elektrikerne avlønnes vesentlig lavere enn overenskomstens lønnsbestemmelser. I noen av tilfellene har forbundet greid å skaffe dokumentasjon på lønns- og arbeidsforholdene.
Innen bygg- og anleggsbransjen er oppføringen av Coop Norge AS’ nye hovedlager på Gardermoen trukket frem. Der ble irske arbeidstakere betalt med 163 kroner per time og de fikk hverken utenbystillegg eller fagarbeidertillegg.
Offentlige bygg
Hardangerbroen og Jondalstunnelen er eksempler på at det også skjer sosial dumping i prosjekter der offentlige etater, i disse tilfellene Statens vegvesen, står som byggherre. Etter at kravet om allmenngjøring ble levert er det også avdekket en ny sak med Statens vegvesen i forbindelse med Håbergstunnelen i Møre og Romsdal.
Det mest graverende eksemplet til nå på forbundets liste er likevel saken fra i sommer der rumenske telearbeidere fikk sju kroner og femti øre i timen for å bygge ut 4G-nett for Netcom i Norge.
– Denne siste saken mangler sidestykke i norsk arbeidsliv, mener Jan Henrik Larsen.
Nei fra Norsk Teknologi
Under hovedoppgjøret i vår ble det forhandlet frem en løsning mye takket være at motparten, Norsk Teknologi, ser at en allmenngjøring kan være et egnet virkemiddel for særlig konkurranseutsatt næring, hvor utenlandske aktører konkurrer på lønn og arbeidsvilkår. I høringssvaret Norsk Teknologi har levert til tariffnemda går imidlertid arbeidsgiverne imot en allmenngjøring, fordi de mener kravet ikke er godt nok dokumentert.
– Vi er like rystet som EL & IT Forbundet over de verste eksemplene, som Coop-saken og Netcom-saken i Bergen. Men dette blir som at du tar en hel kasse med epler og dømmer den ut i fra at det er et par råtne i den. Generelt er elektrobransjen skikkelig og seriøs. Disse to nevnte sakene er overhodet ikke representative for bransjen, sier leder i arbeidsgiveravdelingen i bransjeforeningen NELFO, Cathrine Aspestrand Furre, som understreker at NELFOs medlemsbedrifter bruker mye tid og flid på å opprettholde en seriøs bransje med gode arbeidsvilkår.
– Vi setter vår lit til at Tariffnemnda foretar en god faglig vurdering her, sier Aspestrand Furre. Hun tror allmenngjøring vil bety mye unødvendig merarbeid for medlemsbedriftene.
Nye oppgaver
Gir tariffnemda klarsignal til allmenngjøring er Jan Henrik Larsen klar på at EL & IT Forbundet har en ny stor oppgave foran seg.
– Da blir det et nytt regelverk å forholde seg til som vi kan bruke. Men da må de lokale leddene fungere. Vi må sørge for å beskytte de organiserte bedriftene mot de useriøse, og til syvende og sist handler det om å beskytte medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, mener Larsen.
Parallelt med spørsmålet om allmenngjøring kommer også kampen mot endringene i arbeidsmiljøloven.
– Regjeringen vi har nå har gitt oss mange utfordringer, sier Jan Henrik Larsen.
Fiskeforedling
Innen fiskeindustrien har det aldri vært allmenngjøring før. LO og NNN har derimot dokumentert flere tilfeller av sosial dumping.
Av reelle høringsbrev er det mest interesse fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) i NHO. De støtter i og for seg allmengjøring av minstelønnssatsen. Men de påpeker at den er relativt høy, kr.162,85. De motsetter seg å allmenngjøre bestemmelsene om arbeidstid.
Men de peker også på at det er foreslått å allmenngjøre reise, kost og losji. «Dette er ikke bestemmelser som er inntatt i tariffavtalen, og vi er klart imot en utvidelse av tariffavtalens bestemmelser gjennom allmenngjøring.»
LO og NNN som har krevd tariffavtalen allmenngjort, har et annet syn. I allmenngjøringskravet skriver LO og NNN: «Selv om overenskomsten ikke har bestemmelser om reise, kost og losji, foreligger det etter LOs syn særlige grunner til å innta en egen bestemmelse om slik utgiftsdekning i forskriften, ellers vil formålet om likeverdighet mellom utenlandsk og innenlandsk arbeidskraft ikke kunne oppnås.»
Sentral tariffsak
Også under vårens tariffoppgjør sto spørsmålet om allmenngjøring sentralt. Den gangen kom partene til enighet om en formulering som konkluderer med at FHL vil «stille seg positiv til allmenngjøring av minstelønnssatsen og eventuelt andre deler av overenskomsten».
Allmenngjøring:
Innebærer at hele eller deler av tariffavtalen får status som lov og gjelder også i bedrifter uten tariffavtale.
En forutsetning for å kreve allmenngjøring er at det kan dokumenteres at utenlandske arbeidstakere arbeider på vilkår som ikke er likeverdige med norske.
Vedtak om dette må fattes av ei nemnd med en regjeringsoppnevnt leder og representanter for partene.
Tariffnemnda avgjør både hvilke bestemmelser i tariffavtalen som skal allmenngjøres og hvilke deler av landet allmenngjøringen skal gjelde for.
Lov om allmenngjøring av tariffavtaler trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen i 1994. Den gir partene i arbeidslivet rett til å kreve allmenngjøring.
Les mer i vårt tariffleksikon.
Status om allmenngjøring:
Vedtatt videreført 2014 - 2016:
Overenskomsten for byggfag, hele landet (vedtatt første gang i 2006).
Jordbruks- og gartnerinæringen, hele landet (vedtatt første gang i 2009)
Renhold, hele landet (vedtatt første gang i 2011)
Mulig videreføring:
Industrioverenskomsten i skips- og verftsindustrien. Vedtatt første gang i 2008. Vedtak om videreføring for perioden 2014 - 2016 er utsatt flere ganger. Skal etter planen behandles av Tariffnemnda 27. november.
Nye krav, som skal behandles i høst:
LO og EL & IT Forbundet har krevd at Landsoverenskomsten for elektrofag blir allmenngjort. Saken skal avgjøres av Tariffnemnda 27. november Les mer hos Nettverk1.no
LO og Nærings- og Nytelsemiddelarbeiderforbundet har krevd at overenskomsten for fiskeindustrien allmenngjøres. Saken skal avgjøres av Tariffnemnda 27. november. Her kan du lese alle høringsuttalelsene om kravet.
Nye krav, som ikke har vært på høring:
Yrkestrafikkforbundet (YS) har krevd allmenngjøring av Godsbilavtalen med Norsk Lastebileier-forbund som motpart.
Yrkestrafikkforbundet (YS) har krevd allmenngjøring av turbil-delen i bussbransjeavtalen med NHO som motpart.
Allmenngjøring:
Innebærer at hele eller deler av tariffavtalen får status som lov og gjelder også i bedrifter uten tariffavtale.
En forutsetning for å kreve allmenngjøring er at det kan dokumenteres at utenlandske arbeidstakere arbeider på vilkår som ikke er likeverdige med norske.
Vedtak om dette må fattes av ei nemnd med en regjeringsoppnevnt leder og representanter for partene.
Tariffnemnda avgjør både hvilke bestemmelser i tariffavtalen som skal allmenngjøres og hvilke deler av landet allmenngjøringen skal gjelde for.
Lov om allmenngjøring av tariffavtaler trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen i 1994. Den gir partene i arbeidslivet rett til å kreve allmenngjøring.
Les mer i vårt tariffleksikon.
Status om allmenngjøring:
Vedtatt videreført 2014 - 2016:
Overenskomsten for byggfag, hele landet (vedtatt første gang i 2006).
Jordbruks- og gartnerinæringen, hele landet (vedtatt første gang i 2009)
Renhold, hele landet (vedtatt første gang i 2011)
Mulig videreføring:
Industrioverenskomsten i skips- og verftsindustrien. Vedtatt første gang i 2008. Vedtak om videreføring for perioden 2014 - 2016 er utsatt flere ganger. Skal etter planen behandles av Tariffnemnda 27. november.
Nye krav, som skal behandles i høst:
LO og EL & IT Forbundet har krevd at Landsoverenskomsten for elektrofag blir allmenngjort. Saken skal avgjøres av Tariffnemnda 27. november Les mer hos Nettverk1.no
LO og Nærings- og Nytelsemiddelarbeiderforbundet har krevd at overenskomsten for fiskeindustrien allmenngjøres. Saken skal avgjøres av Tariffnemnda 27. november. Her kan du lese alle høringsuttalelsene om kravet.
Nye krav, som ikke har vært på høring:
Yrkestrafikkforbundet (YS) har krevd allmenngjøring av Godsbilavtalen med Norsk Lastebileier-forbund som motpart.
Yrkestrafikkforbundet (YS) har krevd allmenngjøring av turbil-delen i bussbransjeavtalen med NHO som motpart.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer