Ane og Tor-Erik (23) vil ha ordna forhold på ekstrajobben. I Trondheim krever ungdommen tariffavtale

Erlend Angelo (foto)

erlend@lomedia.no

Harald Henmo (tekst)

harald@lomedia.no

På en kaffebar i Trondheim sitter to 23-åringer og småprater. De er ganske typiske for byen: Ingen av dem kommer derfra opprinnelig, og begge går eller har gått på NTNU, det som etter flere sammenslåinger er blitt landets største universitet.

Men temaet er verken byliv eller studier. Ane Aasmundstad Sommervold og Tor-Erik Holt Paulsen diskuterer veien fram til tariffavtale. Han har fått gjennomført det hos Pizzabakeren, hun jobber med saken på Godt Brød. Han studerer egentlig industriell kjemi og bioteknologi, hun har et arbeidsår etter å ha fullført bachelorgraden i arkeologi, før hun har tenkt å ta master. Han er opprinnelig fra Grimstad i Aust-Agder, hun fra Storfjord i Troms. De er i Trondheim for å studere.

De er altså paradeeksempler på hvorfor restaurant- og utelivsbransjen er så svakt organisert: Den er fylt av flyktig, midlertidig arbeidskraft – som gjerne er så ung og ubundet at den ikke bryr seg om fast ansettelse, arbeidstid, sparing, pensjon og den slags.

Har man alltid hørt. Men her sitter de og formelig brenner for det organiserte arbeidsliv på ekstrajobbene sine.

Hva har skjedd med dagens ungdom?

Uordnede forhold

– Det begynte egentlig en 17. mai, da vi skjønte at vi ikke hadde noen regler for tillegg og sånt, verken overtid, ulempe, jobb på helligdager eller noen ting, forteller Aasmunstad Sommervold.

Hun er en av «bakeribaristaene» på Godt Brød, der de fleste har 20 prosents stilling.

– Det var en hos oss som var medlem i Fellesforbundet, og da begynte vi å snakke om dette med tariffavtale. Vi dro på et møte i forbundet, og så meldte vi oss inn vi andre også.

Godt Brød er en kjede, der hvert utsalgssted er en egen juridisk enhet og dermed må ha egen tariffavtale. Det virker i utgangspunktet som en hemsko for organiseringen – at den må gjøres flere ganger parallelt – men de litt løse tilknytningsforholdene kan også være en fordel. De ansatte tar gjerne vakter flere steder, og kjenner hverandre, kanskje også fra studiene.

Som på Pizzabakeren, der det nå er tariffavtale tre steder i Trondheim, og kan bli flere.

– Jeg hadde jobbet på Pizzabakeren i Grimstad, og syns det var rart at jeg fikk dårligere lønn da jeg begynte her i Trondheim, sier Holt Paulsen. Han forhørte seg litt om hva de andre syns, og dermed begynte en prosess som lignet på den på Godt Brød: Innledende møter med Fellesforbundet, organisering på arbeidsplassen, økende engasjement – og etter hvert krav om tariffavtale. Den første ble underskrevet i 2017.

(Saken fortsetter under bildet.)

PÅ HUGGET: - Jeg liker å engasjere meg, og syns det har vært veldig interessant å ta tillitsvalgtkurs og lære mer om fagbebevegelsen, rettigheter og arbeidsliv, sier Tor-Erik Holt Paulsen.

Erlend Angelo

Holt Paulsen og Aasmundstad Sommervold møtes for første gang, og siden Pizzabakeren er kommet lengre i prosessen enn Godt Brød, gir Holt Paulsen noen råd om hva som venter. Det er jo ikke bare å sende inn et tariffkrav og så er man ferdig med det. Ting må følges opp og diskuteres, og man må være forberedt på at det dukker opp konflikter underveis. Sånn er fagorganisering.

– Men vi tåler å ta noen konflikter vi som er studenter og jobber midlertidig i bransjen. Selv skal jeg være i Trondheim i fem år. Det er planen. Så er jeg ferdig utdannet og skal jobbe med noe annet, sier Holt Paulsen.

Fanget av fagbevegelsen

Det samme sa Ane Julie Folde i 2015. Da var hun tillitsvalgt på restauranten Graffi, som fikk tariffavtale som den første restauranten på Solsiden i byen. Sånne som henne hadde «lite å tape på å ta noen konflikter», som hun formulerte det. Hun var nettopp ferdig med bachelorgraden på NTNU, og skulle ha et jobbår før hun studerte videre.

Og nå, tre år seinere, er hun nestleder i Fellesforbundets avdeling 250, hotell- og restaurantavdelingen i Trondheim, frikjøpt på halvtid i to år, og fullt opptatt med fagforeningsarbeid.

Så hva skjedde?

– Da jeg jobbet heltid og var tillitsvalgt, var jeg mye på tillitsvalgtkurs. Jeg tok alt det jeg kunne av kurs, dro på bransjekonferanser, og vi ble liksom en gjeng i bransjen. Jeg begynte å studere igjen, men så kom tilbudet om en frikjøpt stilling i avdelingen, og da hoppet jeg på, sier Folde.

(Saken fortsetter under bildet.)

DA OG NÅ: Ane Julie Folde skulle bare ordne tariffavtale før hun vendte tilbake til studiene....

Erlend Angelo

Som profftillitsvalgt i avdelingen har hun snakket mye med dem som har hoppet etter henne i tariffkampen, og gjort seg noen tanker om hvorfor denne bølgen av ungdommelig fagorganisering og tariffkrav har kommet nå.

– Det er nok flere ting. For det første har ungdom alltid vært opptatt av rettferdighet. Og når det gjelder vår generasjon, er det jo ekstra utfordringer. Vi får alltid høre at vi ikke kan vente oss noen ting: Ikke er det ordentlige jobber til oss, ikke får vi noe særlig pensjon, vi kan bare glemme å kjøpe egen bolig, og så videre. Da skjønner vi at vi må ta grep selv, mener 25-åringen.

– Dessuten har det vært en del oppmerksomhet rundt bransjen de siste årene. Streiken i 2016 og allmenngjøringen av tariffsatsene året etter var god reklame for hva fagbevegelsen egentlig drev med, hva det vil si å ha tariffavtale og sånne ting, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

:&tempmargin;... det endte med nestlederverv i avdelingen, frikjøpt på halvtid fram til nyttår. Studiene anser hun som avsluttet.

Erlend Angelo

– Så mentaliteten har kanskje endret seg. Jeg husker at da jeg snakket om at vi skulle kreve tariffavtale på Graffi i 2015, sa Børge: «Ja, lykke til!». Han var ikke særlig optimistisk. Men da ble jeg jo bare ekstra gira og tenkte at da skal jeg i hvert fall få det til, ler Folde.

Varm velkomst

Børge heter Ånesen til etternavn, er avdelingsleder for avdeling 250, og den utfordrende tonen han brukte overfor Folde i 2015 har han fortsatt med overfor dem som har kommet etterpå. Det ligger det en plan bak.

– Vi er ganske vrange overfor dem som kommer hit, og helt tydelige på at det først og fremst er opp til dem selv å ordne dette. Vi forteller dem at de virkelig må ville det selv hvis det skal bli noe av. Det lærte jeg av saken med Ane og Graffi, sier Ånesen.

Nå er han nok ikke egentlig så bøs som han prøver å gi inntrykk av overfor dem som ønsker kontakt med Fellesforbundet i Trondheim. Avdeling 250 har blant annet mange sosiale aktiviteter for medlemmene, med kinokvelder, pizzamøter og lignende. De skal føle seg velkomne i fagbevegelsen.

– Vi innser at dette er en løsarbeiderbransje, og at mange skal videre til andre typer jobber. Men vi er kanskje deres første stopp i LO og fagbevegelsen, og da er det viktig at de får en god start, sier Ånesen.

(Saken fortsetter under bildet.)

STRENG: – Jeg beordrer de tillitsvalgte til å ta kurs, sier Børge Ånesen. – Jeg sier til dem: «Det er du som skal være klubb- leder, og som har forhandlingsretten på din arbeidsplass».

Erlend Angelo

Men den starten består altså også av en «realitetsorientering», som det heter på managementsk, for de tillitsvalgte: Tilliten betyr arbeid.

– Jeg sier til dem at det er de som må gjøre jobben, mens vi fungerer som en assistent. Det er de som eventuelt skal streike, mens vi kommer med saft og vafler. Vi skal støtte og hjelpe dem, men selve jobben gjøres på arbeidsplassene, sier Ånesen – som forteller at han bruker mest tid på praktisk informasjon om tariffavtaler og den slags på møtene, og lite på ideologisk motivasjon.

– Jeg sier at de har muligheten til å endre en del av verden, men jeg holder ikke noe langt foredrag om Martin Tranmæl, nei, sier han.

Historiens sus

Og det trenger han kanskje ikke heller. På kaffebaren snakker Ane Aasmundstad Sommervold og Tor-Erik Holt Paulsen om muligheten for konflikter, noe som altså innebærer at de må være villige til å streike. Det står svart på hvitt på tariffkravet de underskriver. Har de tenkt på det? Hvordan vil det være å stå der i streikevester og forklare kravene overfor medstudenter og andre fra en generasjon som tutes ørene fulle fra alle kanter om at streik er like gammeldags som mediemonopol og offentlig boligbygging?

– Jeg kjenner folk som syns streik er «tullete», og hos oss var det noen som syntes det høres litt skummelt ut, sier Holt Paulsen, som altså ikke er enig i noen av delene.

Det er heller ikke Aasmundstad Sommervold, som forteller at noen på Godt Brød til og med syntes det hørtes litt kult ut å streike, hvis det skulle komme så langt.

– Selv skal jeg jo bli arkeolog, så dette er vel min eneste sjanse til å streike noen gang. Og man føler jo at man er blitt en del av noe historisk, noe større enn seg selv når man fagorganiserer seg. Jeg husker jeg så filmen «Pride», om gruvearbeiderstreiken i Storbritannia. Når jeg holder på med disse tingene føler jeg meg litt som dem. Jeg føler jeg er en del av noe stort.

Tariffkaffen er servert

Det er ikke bare deltidsarbeidende studenter og andre med kort tidshorisont som jobber for tariffavtaler i Trondheim. I kaffekjeden Dromedar har sentrumsavdelingen nettopp fått den første avtalen, som blant andre Henriette Krystad Hansen har vært med på å kreve. Og hun jobber heltid i bransjen.

– Dette er yrket mitt. Så når man snakker om det med streik og den slags, så er det greit for meg, dersom det trengs. Jeg skjønner at det er verre for dem som jobber deltid, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

håper det smitter: – Vi er opptatt av å være profesjonelle, og holde en hyggelig tone mellom ansatte og ledelse utenom møtene, sier Henriette Krystad Hansen på Dromedar, der de nå skal i gang med forhandlingene om hva tariffavtalen skal inneholde.

Erlend Angelo

Men de stilte seg bak kravet likevel.

– Det er veldig student- og sesongbasert arbeidskraft her. Vi er bare tre stykker som jobber heltid. Men studentene syns det var ok da vi begynte å snakke om dette, og etter hvert har de meldt seg inn i Fellesforbundet de også, forteller Krystad Hansen.

Og nå håper hun dette vil smitte til de andre Dromedar-avdelingene.

– Da vi mailet de andre avdelingene om dette på forhånd, var det lite respons. Så da ordnet vi det her først. Og når vi nå forteller at vi har gått fra 157 til 170 kroner timen, er de blitt veldig interessert. Og det blir jo lettere for dem å få det til hvis vi har vært gjennom hele prosessen her først, sier 21-åringen, som også mener at det i lengden vil lønne seg for bedriftene å ha tariffavtaler.

– Med tariffavtale blir folk lenger i jobben, og de får mer stabil arbeidskraft og slipper å lære opp nye folk hele tiden, påpeker hun.

{"421893":{"type":"m","url":"/image-3.421893.194ffc5f1c","cap":"PÅ HUGGET: - Jeg liker å engasjere meg, og syns det har vært veldig interessant å ta tillitsvalgtkurs og lære mer om fagbebevegelsen, rettigheter og arbeidsliv, sier Tor-Erik Holt Paulsen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"421901":{"type":"m","url":"/image-3.421901.ab798c6011","cap":"STRENG: – Jeg beordrer de tillitsvalgte til å ta kurs, sier Børge Ånesen. – Jeg sier til dem: «Det er du som skal være klubb- leder, og som har forhandlingsretten på din arbeidsplass».","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"421907":{"type":"m","url":"/image-3.421907.6e7c5d676b","cap":"DA OG NÅ: Ane Julie Folde skulle bare ordne tariffavtale før hun vendte tilbake til studiene.... ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"421908":{"type":"m","url":"/image-3.421908.b61a200275","cap":":&tempmargin;... det endte med nestlederverv i avdelingen, frikjøpt på halvtid fram til nyttår. Studiene anser hun som avsluttet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"421909":{"type":"m","url":"/image-3.421909.82f16deda2","cap":"håper det smitter: – Vi er opptatt av å være profesjonelle, og holde en hyggelig tone mellom ansatte og ledelse utenom møtene, sier Henriette Krystad Hansen på Dromedar, der de nå skal i gang med forhandlingene om hva tariffavtalen skal inneholde. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Man føler man er del av noe historisk, noe stort, når man fagorganiserer seg","place":"Godt Brød er en kjede, der hvert utsalgs"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"Tariffkaffen er servert","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}