Fortrinnsretten til losse- og lastearbeid på havnene:
Arbeidsdepartementet: – Norge trenger ikke gjøre mer for å etterleve havnearbeiderkonvensjonen
Havnearbeidere anklager myndighetene for feighet i sin redegjørelse om fortrinnsretten til losse- og lastearbeid på havnene.
– Departementet har ikke turt å ta stilling til problemstillingen, sier Roar Langaard, leder i Oslo Bryggearbeideres Forening (til høyre). Her sammen med havnearbeiderkollega, Anders Wennevold.
Erlend Angelo
res@lomedia.no
På 1970-tallet ble havnearbeiderkonvensjonen i Den Internasjonale Arbeidsorganisasjonen, ILO, etablert. Konvensjonen med nummer 137 skulle sikre havnearbeidere ryddige arbeidsforhold og lønn å leve av. Sentralt i konvensjonen er at registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett til losse- og lastearbeid i havnene. Norge ratifiserte konvensjonen i 1973, og punktet om fortrinnsrett ble etterlevd gjennom tariffavtalene mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i Norge.
Slik var det fram til 2016 da Høyesterett i den såkalte Holship-dommen kom fram til at fortrinnsretten slik den var i tariffavtalene var et brudd på reglene om fri konkurranse og etableringsrett i EØS-avtalen. Resultatet ble at de gamle tariffavtalene ble vraket og at en ny havne- og terminaloverenskomst ble etablert. Denne inneholder ikke fortrinnsrett, men havnearbeiderne og deres forbund, Transportarbeiderforbundet, har hele tiden ment at registrerte norske havnearbeidere likevel skal ha fortrinnsrett siden ILO 137 er ratifisert av Norge.
p
– Havnearbeiderne er fast ansatt
Siden den ratifiserte fortrinnsretten er ute av avtalen mellom partene i arbeidslivet, har både NHO og LO/NTF bedt departementet komme med en avklaring på hvordan Norge skal kunne implementere ILO 137 heretter. Nå er svaret fra Arbeids- og sosialdepartementet kommet og det er i tråd med det NHO Logistikk og Transport hele tiden har hevdet. Nemlig at formålet i ILO-konvensjonen med at havnearbeiderne skal så langt det er mulig ha faste ansettelsesforhold. Departementet ser heller ingen grunn til å innføre fortrinnsretten på ny.
– De de fleste havnearbeidere i Norge ansatt hos havneoperatører, eller andre som driver regulær virksomhet i havnene. Departementet kan ikke se at opprettelse av et nasjonalt register over havnearbeidere eller en ny etablering av fortrinnsrett i praksis vil bidra til å nå konvensjonens mål om fast eller regelmessig sysselsetting utover det som allerede er situasjonen som følge av de gjeldende reglene i det norske arbeidslivet. Dette understøttes av Havne- og terminaloverenskomstens presisering av partenes forpliktelser til å følge disse reguleringene og prinsippene også i havne- og terminalvirksomheten, heter det i departementets konklusjon.
– Flere tiltak unødvendig
Departementet ser heller ingen grunn til å opprette et eget register for havnearbeiderne, da de mener at det heller aldri har eksistert, annet enn at man hadde oversikt over de ansatte på losse- og lastekontorene.
– Kravene til register og fortrinnsrett vil videre være vanskelig å gjennomføre i praksis i norske havner, det vil medføre økt administrasjon og påføre myndighetene eller virksomhetene kostnader som etter departementets oppfatning neppe vil stå i forhold til den effekt tiltakene vil ha, skriver departementet videre.
I stedet pekes det på at det viktigste er å jobbe med jobbsikkerhet for havnearbeiederne for å oppfylle ILO-konvensjonen.
– Som på andre områder i arbeidslivet må det jobbes for ryddige lønns- og arbeidsvilkår, størst mulig grad av faste og direkte ansettelser og begrensning på bruk av innleie. Slik departementet ser det, vil de alminnelige reglene om fast og midlertidig ansettelse og arbeidsvilkår som følger av arbeidsmiljøloven være det viktigste og beste grunnlaget for dette, i tillegg til det arbeidet som gjøres av partene sentralt og lokalt. I lys av dette legger departementet til grunn at nasjonal lovgivning, regulering mellom partene i tariffavtale og praksis i Norge gir havnearbeidere lønns- og arbeidsforhold som oppfyller ILO 137, og at det derfor ikke er nødvendig med tiltak fra myndighetenes side, avslutter Arbeids- og sosialdepartementet.
– Ingen endring
Roar Langaard, leder i Oslo Bryggearbeideres Forening, og havnearbeiderkollega Anders Wennevold, sier til Magasinet for fagorganiserte at redegjørelsen fra departementet ikke endrer noe.
– De kunne tatt tak i det, men slik jeg leser redegjørelsen, er det ikke noe nytt. Jeg synes de har vært feige. De har jo ikke tatt stilling til noenting og ikke turt å ta tak i problemstillingen, sier Langaard.
Wennevold er enig.
– Dette er veldig vagt. De skriver om at utviklingen går mot flere fast ansatte som er målet med ILO-konvensjonen, men vi har jo vært fast ansatt hele tiden, sier han oppgitt.
Langaard tror resultatet blir status quo på havnene.
– Hvis de ikke vil gjøre noe med implementeringen av ILO 137, så er det jo den gamle ordningen som gjelder. Da har vi som er registrerte havnearbeidere fortrinnsrett til lossing og lasting, poengterer han.
p
– De fleste er seriøse
For snart to år siden ble Oslo Havn erklært som bekvemmelighetshavn av Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen, blant annet fordi det ble avdekket at lossing og lasting ofte ble gjort av sjøfolk og ikke de registrerte havnearbeiderne. At myndighetene ikke ser noen grunn til å opprette et og vedlikeholde et slikt register, tror imidlertid ikke Langaard vil bety at den praksisen vil øke.
– De fleste operatørene på havnene er seriøse, og de vil neppe godta at konkurrerende operatører bruker sjøfolk for å spare penger. De vil bruke ordentlige havnearbeidere, enten fra losse- og lastekontor eller operatører som har fast ansatte havnearbeidere. Dermed vil vi også ha fortrinnsrett til det arbeidet, sier Roar Langaard.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.