JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jordbærplukkere i Norge:

Bonde etter knusende tilsynsrapport: – Jeg kommer til å slutte med jordbærdyrking

Arbeidstilsynet avslører uverdige arbeidsforhold. Bondens svar er å slutte med jordbærdyrking.
For sesongarbeidere i landbruket er det fastsatt en lovbestemt minstelønn, allmenngjort lønn, på 123,15 kroner i timen. Mange jordbærprodusenter lar arbeiderne jobbe akkord. (Illustrasjonsfoto)

For sesongarbeidere i landbruket er det fastsatt en lovbestemt minstelønn, allmenngjort lønn, på 123,15 kroner i timen. Mange jordbærprodusenter lar arbeiderne jobbe akkord. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

torgny@lomedia.no

Arbeidstilsynet har avslørt massive brudd på arbeidsmiljøloven hos jordbærbonden Geir Hæhre på Roa. To arbeidere jobbet over fem uker i strekk uten en fridag. Arbeidsdagen deres kunne slutte etter klokka 21 om kvelden, og begynne før klokka 5.

Geir Hæhre sier til Magasinet for fagorganiserte at han vil protestere på rapporten.

– Det står i kontrakten at arbeidstida skal gjennomsnittsberegnes, og det er lovlig, sier Hæhre.

Les mer: Konrad og Kladia jobbet 50 timers uke i jordbæråkeren. Da lønna kom, fikk de sjokk

Grove brudd

I rapporten fra Arbeidstilsynet går tilsynet gjennom timelister og plukklister fra 22 arbeidere, og viser grove brudd på arbeidsmiljøloven. Til sammen var det 100 jordbærplukkere til stede da Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn sammen med politiet, det lokale el-tilsynet og Skatteetaten på Viubråten Feriesenter og på jordbæråkeren på Roa.

Rapporten fra Arbeidstilsynet viser at arbeidsdagene har vært for lange, det er ikke ført ordentlige timelister. Det er arbeidet både hverdager, lørdag og søndager som ikke har vært registrert. Arbeidsdagene har vært for lange, det har vært arbeidet for mange timer i uka. Det har vært ulovlig nattarbeid. De ansatte har ikke hatt så mye fri som de har krav på.

Strandet i Norge på grunn av korona: Binh kom til Norge for å plukke jordbær. Nå kommer han seg ikke hjem

Orket ikke

FriFagbevegelse skrev i slutten av juli om flere polske ungdommer som ikke orket bo- og arbeidsforholdene hos storprodusenten av jordbær på Hadeland. Vi fortalte både historien til Paulina Fima fra Krakow og vennene hennes, og Klaudia Smolén og Konrad Wojtowicz.

– Dessverre, dessverre, dessverre. Jeg sier ikke mer nå, men avventer rapporten fra Arbeidstilsynet. Jeg synes dette har gått over stokk og stein, sa Hæhre på telefon da vi ville ha en kommentar til påstandene Smolén og Wojtowicz kom med i sommer.

I tillegg til arbeidsforholdene inspiserte kontrolletatene boforholdene under kontrollen som ble gjennomført 8. juli.

Les mer: Paulina og vennene kom til Norge for å plukke jordbær. Etter tre dager reiste de hjem i fortvilelse

Gjennomsnitt 9,5 kilo

For sesongarbeidere i landbruket er det fastsatt en lovbestemt minstelønn, allmenngjort lønn, på 123,15 kroner i timen. Mange jordbærprodusenter lar arbeiderne jobbe akkord. Arbeidstilsynet har beregnet at plukkerne i gjennomsnitt har plukket 9,5 kilo i timen, men at det varierer mellom fem og 15 kilo. I kontrakten blir det sagt at det en forventer at plukkerne pluker 12 kilo i timen.

Arbeiderne har fått 14 til 15 kroner per kilo. Gjennomsnittlig gir dette en timelønn over gjennomsnittet, men de som ikke klarer akkorden, har ikke fått tilstrekkelig betalt etter norsk lov.

Arbeidstilsynet mener at det er 33 arbeidstakere som ikke har fått den timelønna loven forskriver. Tilsynet har hatt problemer med å skaffe seg oversikt over hvilke timer den enkelte arbeidstaker har jobbet. «Det er mye av arbeidstiden som ikke er ført på timelistene», skriver tilsynet. De har derfor vært nødt til å se på listene over hvor mye jordbær som er plukket for å finne den reelle arbeidstida, og dermed også den virkelige timelønna.

Aktuelt: Jordbærbonde måtte sende arbeidere tilbake til hjemlandet

265 vakter ikke ført

Totalt er det etter tilsynets oppfatning er det 265 vakter som det ikke er ført timer for. Det er også ført opp på timelistene at enkelte arbeidere har hatt fri, men like vel har fått registrert at de har plukket bær.

I arbeidsmiljøloven står det at det skal være 11 timer mellom hvert skift. De som har utført renhold har gjort dette utenom den vanlige jobben som jordbærplukker. Renholdet begynner klokka fem om morgen og etter klokka 21 om kvelden, og da har det blitt lite hvile mellom arbeidsøktene. Arbeid før klokka seks og etter klokka 21 om kvelden er regnet som nattarbeid. Det er i utgangspunktet forbudt å arbeide i dette tidspunktet uten at det er innvilget dispensasjon.

Mye lest: Konrad og Klaudia jobbet 50-timersuke i jordbæråkeren. Da lønnsslippen kom, fikk de hakeslepp og sluttet

Arbeidet hver dag i en måned

Det har blitt arbeidet på alle dager. I arbeidsmiljøloven står det at arbeidstakere skal ha minst 35 timers arbeidsfri i løpet av sju dager. Tilsynet har laget en liste over de 22 mest alvorlige bruddene som har forekommet. Mange har arbeidet hver dag i en måned.

Viubråten, Oslo jern og metallarbeiderforenings gamle feriehjem, ble brukt som innkvartering av sesongarbeiderne. Hovedkonklusjonen er at hyttene er gamle og dårlig vedlikeholdt, og at kapasiteten var utnyttet utover det som var forsvarlig. Det var for mange innkvartert på hvert rom og det var for få dusjer og toaletter. Dessuten måtte vask av klær foregå utendørs.

Avslørt: Polske jordbærplukkere hevder de ble bedt om å lyve til Arbeidstilsynet: «Si at dere tjener 130 kroner»

(Saken fortsetter under bildet)

Slik så det ut i en av hyttene på Viubråten mens fem polske ungdommer bodde i en av hyttene

Slik så det ut i en av hyttene på Viubråten mens fem polske ungdommer bodde i en av hyttene

Privat

Den eldre garde

Når FriFagbevegelse ringer Hæhre holder han på å sette seg inn i rapporten, så han kan ikke kommentere det som gjelder de som har fått for lite lønn. Men han er klar på at boforholdene var helt innafor.

– Det som var hovedproblemet i sommer var at det var en del ungdommer som kom og som ikke ville jobbe. Det var stor konflikt mellom den eldre garde, veteranene som har vært her i 16 – 17 år og ungdommene som kom, forklarer han.

Hæhre forteller at han hadde samlet den eldre garde da ungdommene ikke ville jobbe. Hva sier dere hvis jeg betaler dem, hadde han svart. Da hadde de voksne polakkene svart at da slutter vi også å jobbe.

Mye lest: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Slutter med jordbær

– Jeg kommer til å slutte med jordbærdyrking, og hele næringen teller på knappene om å slutte. Det er mange jordbærdyrkere som ikke har bestilt nye planter eller forsøker å avbestille dem. Bama og Coop sier at de er livredde for at de ikke får nok jordbær neste år, forteller han.

Han tror at dette kommer til å bli slutten på norske jordbær i butikken, at det heretter bare kommer til å bli gårdsutsalg, og at jordbær i butikken heretter bare kommer til å være importbær.

– Men kunne dere ikke bare doble prisen så dere kunne betale folka ordentlig?

– Nei, vi må ha arbeidskraft som fungerer. Dette arbeidet gjør seg ikke selv, sier Hæhre.

Riktig med varsling

Lars Mamen i FairPlay bygg Oslo var en av de som varslet om de uverdige arbeidsforholdene hos Geir Hæhre.

– Denne rapporten viser at vi traff når vi varslet, og det er bra at etatene tok varselet vårt på alvor, sier Mamen til Magasinet for fagorganiserte. I varselet tok de også med at de mistenkte at dette kunne være en form for tvangsarbeid, i og med at arbeidstakernes legitimasjon ble inndratt.

– Det er ikke med i rapporten, men saken er også til behandling hos politiet og den saken er ikke endelig avgjort etter det jeg forstår, sier Mamen.

Mamen mener at alle sakene med a-krim og sosial dumping som er avdekt i sommer, viser at sesongarbeidere og andre med kortvarig arbeid i Norge, er spesielt utsatt. Jeg håper fagrørsla og myndighetene vil ta større ansvar for å informere denne arbeidstakergruppa om rettighetene sine.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse