JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jordbærplukkere i Norge:

Norske bønder: Her er fem tiltak mot lønnsdumping i åkeren

Bondelaget og regjeringen lover bot og bedring etter sommerens avsløringer om uverdige arbeidsforhold for utenlandske sesongarbeidere i norsk jordbruk.
Det har vært en spesiell sommer for bærbøndene, med mange negative oppslag i media. (Illustrasjonsfoto)

Det har vært en spesiell sommer for bærbøndene, med mange negative oppslag i media. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

torgny.hasaas@lomedia.no

FriFagbevegelse har skrevet flere saker om jordbærplukkere som har tjent langt under den allmenngjorte minstelønna i landbruket på 123,15 kroner i timen. Bondeorganisasjonene og andre representanter fra grøntnæringen møtte tirsdag landbruks- og matminister Olaug Bollestad og statssekretær Vegard Einan i Arbeids- og sosialdepartementet.

Formålet med møtet? Å høre hvordan næringa rydder opp, og hvilke planer de har for å unngå at lignende skjer framover.

– Dette er bare et begynnende møte. Dette ønsker vi å følge opp over tid, understreket Bollestad.

Bonde etter knusende tilsynsrapport: – Jeg kommer til å slutte med jordbærdyrking

Vonde medieoppslag

Leder i Bondelaget, Lars Petter Bartnes, sa på pressekonferansen etter møtet, at sommerens medieoppslag hadde skapt en alvorlig situasjon for næringa.

– Det er sterk sammenheng mellom vårt omdømme og hvordan vi håndterer arbeidskraft. Derfor må det settes inn tiltak slik at det ikke blir grunnlag for slike medieoppslag som vi har sett i sommer, sa Bartnes.

Han hadde med seg en fem-punktsplan for hvordan en kunne rydde opp.

For det første skal det etableres et arbeidsgiverkurs for de bøndene som skal ha mange sesongarbeidere ansatt. Dette kurset er nå til gjennomgang hos Arbeidstilsynet. Bartnes regnet med at gjennomført kurs kom til å bli et krav for å få solgt bærene sin.

For det andre har det blitt vanligere og vanligere for bønder å bruke mellommenn for å skaffe seg utenlandsk arbeidskraft. Bondelagslederen mente at det er uheldig.

– Bøndene bør selv være arbeidsgiver for de som jobber for en, og ikke hyre inn andre for å ta det ansvaret.

For det tredje skal det innføres krav til at all lønn skal utbetales til konto. Et problem knyttet til det er at det koster penger å opprette en godkjent ID-løsning for personer som ikke er norsk statsborger.

De to siste tiltakene er å styrke landbrukets kvalitetssikringssystem KSL, og drive mer holdningsskapende arbeid.

Bakgrunn: Konrad og Kladia jobbet 50 timers uke i jordbæråkeren. Da lønna kom, fikk de sjokk

Skylder på Solberg og Listhaug

– Det har vært en spesiell sommer for bærbøndene. Det har vært mange oppslag i media. En bonde som FriFagbevegelse intervjuet, sa han kom til å legge ned jordbærproduksjonen. Gjelder det mange?

– Signalene fra bransjen er at det er enkelte som kommer til å gi opp, mens andre kommer til å nedskalere, svarer Bartnes.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, mener at landbruksreformen som Solberg-regjeringa med Sylvi Listhaug som landbruksminister, fikk gjennomført i 2014 er en medvirkende årsak til det som har skjedd.

– Over tid har det blitt flere og flere saker som er problematisk. I 2014 fjernet taket på hvor mye jord det var mulig å leie. Nå er det ingen begrensing for hvor stort du kan drive med grønnsaker og frukt og bær på jordet. Det har blitt et driv for bonden å bli større, sier Hoff til Frifagbevegelse.

Hun viser til at det som skal gjøres av innhøsting skal gjøres i en kort periode.

– Når en da kan ha opp til 200 personer i arbeid så er det kjempekrevende å håndtere folka sine godt nok samtidig som du skal høste det som skal høstes. Den strukturendringa har vært medvirkende til at vi har fått flere saker, mener Småbrukarlaget.

Avslørt: Polske jordbærplukkere hevder de ble bedt om å lyve til Arbeidstilsynet: «Si at dere tjener 130 kroner»

Enkeltpersoner fikk opp mot 4,5 millioner

Hoff understreker at dette ikke er noen unnskyldning for en må følge lover og regler for det som er i Norge. Ansatte skal ha verdige bo- og arbeidsforhold.

– Dette jobber bonde- og småbrukarlaget for. Vi vil ha flere bønder, ikke færre bønder.

– Er det økonomi det?

– Når taket ble fjernet så fikk dem som hadde mye, enda mer tilskudd. Det finnes enkeltpersoner som fikk tilskudd opp i 4,5 millioner kroner, over natta. Det var noe de fikk uten å be om, og gjorde det mulig å vokse enda mer, sier Hoff som mener at dette er en svært uheldig utvikling som det er mulig å snu.

Strandet i Norge på grunn av korona: Binh kom til Norge for å plukke jordbær. Nå kommer han seg ikke hjem

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse