JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Erlend Angelo

Brexit: Her er nei-folket

Storbritannias utmelding av EU nærmer seg – antakeligvis. Men to år etter folkeavstemningen, og sju måneder før fristen, er det fortsatt ingen som vet hva utmeldingen vil innebære. Og alle er fortsatt uenige om hvorfor valgresultatet ble som det ble.
2018090410000020180906120325

harald.henmo@lomedia.no

erlend.angelo@lomedia.no

– Det er altfor mange utlendinger som kommer og tar jobbene våre. Og så tapper de helsevesenet for penger.

– Men det har jo ikke noe med utlendingene å gjøre!? Det er de j***a Konservative som har kutta i helsebudsjettet. Og hva skal skje med arbeidsmiljø og sikkerhet og sånt her uten EU? De er jo bare de som lager ordentlige regler. Dette blir mye verre uten EU.

– Men det spiller vel ingen rolle det, hvis vi ikke har jobb? Og så kjøres jo lønningene rett i bånn med alle de billige østeuropeerne som kommer. Altså, jeg har ikke noe imot utlendinger, altså, men det er altfor mange av dem. Det er jo ingen kontroll. Vi bestemmer ikke noe selv lenger.

Og der havnet Magasinet midt i den britiske EU-debatten – to år på overtid.

BBC: Slik stemte britene. Se interaktivt kart og statistikk

Vi er på den enorme kraftverkutbyggingen Multifuels 2, i Ferrybridge mellom Leeds og Sheffield i Yorkshire, og har stoppet ved et arbeidslag på tre mann for å spørre om deres forklaring på hvorfor britene, og blant dem svært mange fagorganiserte i Yorkshire, stemte for utmelding.

Da var det i gang. To av tre har stemt for utmelding, eller «Brexit», tredjemann stemte imot. Og spørsmålene de krangler om er de samme som hele Storbritannia har kranglet om: Innvandring og arbeidsmarked, lønn og offentlige tjenester, internasjonalt samarbeid og selvråderett.

Og det krangler de om fortsatt.

FOR OG IMOT: Charlie Holt, Paul Maiden og Ronnie Baughan (fra venstre) er uenige om Storbritannias utmelding av EU. De to første er for, mens Baughan er imot. Og det var Holt og Maiden som fikk viljen sin ved folkeavstemningen i 2016, så vidt.

FOR OG IMOT: Charlie Holt, Paul Maiden og Ronnie Baughan (fra venstre) er uenige om Storbritannias utmelding av EU. De to første er for, mens Baughan er imot. Og det var Holt og Maiden som fikk viljen sin ved folkeavstemningen i 2016, så vidt.

Erlend Angelo

Camerons høye spill

Da statsminister David Cameron utlyste at det skulle bli folkeavstemning om Storbritannias EU-medlemskap i juni 2016, tok han det for gitt at det ville bli flertall for å bli. Avstemningen skulle være et ris bak speilet i forhandlinger med EU om å gi Storbritannia større selvstendighet i å utforme blant annet egne innvandringsregler.

Både Camerons Konservative og Labour-opposisjonen mistet velgere til det EU-fiendtlige UKIP, eller UK Independence Party, og slik skulle Cameron få dem tilbake og øke oppslutningen om både regjeringen og EU.

Det var et høyt spill, og Cameron tapte. Til sjokk og avsky for ham og resten av den politiske eliten, akademia, de liberale mediene, og ikke minst EU-ledelsen – som ikke fryktet riset og dermed sto på sitt i forhandlingene – stemte 51,9 prosent av britene den 23. juni 2016 for at Storbritannia skulle melde seg ut av EU.

De to årene etterpå har vært preget av to ting:

Endeløse forhandlinger, forvirring, fraksjonsvirksomhet og kjekling om hva dette egentlig skal bety, altså; hva gjør Storbritannia og EU etter utmeldingen? Der kommer det nærmest daglig nye forslag, konflikter, forhandlingsbrudd og regjeringsutskiftninger.

FARVEL 1: David Cameron fikk det ikke som han ville, og trakk seg som statsminister dagen etter Brexit-avstemningen.

FARVEL 1: David Cameron fikk det ikke som han ville, og trakk seg som statsminister dagen etter Brexit-avstemningen.

Tom Evans

Cameron trakk seg etter valg-«nederlaget», og Theresa May tok over som statsminister.

29. mars 2017 varslet hun EU formelt om utmeldingen, som har en to års frist. 29. mars 2019 skal altså alt være klart. Det er det mildt sagt ikke ennå.

Sp-veteran vil stanse fri arbeidsinnvandring til Norge

Brexit = Trump?

I tillegg til å delta i denne mer praktisk rettede debatten, har de samme forsmådde politikerne, akademikerne og mediene gjort mer eller mindre velmente forsøk på forstå hvordan det kunne gå så galt. Hvordan i all verden kunne britene være så ... (fyll inn et passende skjellsord her)… at de stemte for å melde seg ut av EU?

Den mest utbredte versjonen er at Brexit i beste fall er et villfarent signal fra folkedypet om at det er misfornøyd med ledelsen. Denne misnøyen har så blitt næret av demagoger og rasister. Den tette forbindelsen mellom Brexit og UKIP, og de fremmedfiendtlige pro-Brexit-oppslagene i de mest markskrikerske høyreavisene som Daily Mail og The Sun, har ført til at resultatet tolkes som en del av den nye høyrepopulismen. Brexit = UKIP = Donald Trump. Mange har bedt om en ny avstemning, så man kan få et riktig resultat, nå som folk har fått «summet seg».

Men bare 3,9 millioner briter stemte på UKIP i det siste parlamentsvalget før Brexit, mens 17,4 millioner stemte for Brexit. Så det kan ikke være bare det.

Tallene for avstemningen viser også klare forskjeller mellom by (bli i EU: Remain) og land (forlate EU: Leave). Men heller ikke der er det helt entydig. I én britisk storby var det flertall for utmelding, og det er ingen høyreby: Det er en by der alle seks valgte parlamentsmedlemmer er fra Labour, der 53 av 84 bystyremedlemmer er Labour, og de Konservative ikke har en eneste bystyrerepresentant.

Vi har derfor dratt til Sheffield, den gamle stålbyen som i sin tid ble kalt «Sør-Yorkshire Sosialistiske Republikk», for å høre hvorfor folk stemte ja til Brexit der.

Ja, tja og nei

– Klasseskillene i Sheffield har økt enormt de siste 40 årene, som i resten av Storbritannia, sier Bob Jeffery.

TVILENDE REMAIN: Bob Jeffery fra UCU og Sheffield TUC.

TVILENDE REMAIN: Bob Jeffery fra UCU og Sheffield TUC.

Erlend Angelo

– Og Brexit-tallene kan leses på mange måter. Det er gjort mye ut av at det var mange eldre, hvite middelklassefolk som stemte for Leave. Men hvis man deler inn klasser, ser man at de to nederste klassene også hadde et klart Brexit-flertall.

Jeffery er leder for TUC Sheffield, eller LO i Sheffield. Han er også lektor i sosiologi ved Sheffield Hallam-universitetet, og representerer UCU, forbundet for universitetsansatte. Vi er i et seminarrom på Hallam, dit Jeffery også har invitert Sam Morecroft, som er tillitsvalgt ved byens andre universitet (Universitetet i Sheffield), og Martin Mayer, TUC Sheffields sekretær og mangeårig tillitsvalgt i det store forbundet Unite. Det har han gjort for å gi oss et sammensatt bilde av britisk fagbevegelses syn på EU. TUC sentralt, og de store forbundene, gikk sterkt og høylytt ut og advarte mot å stemme for Brexit – i likhet med ledelsen i alle de tre største politiske partiene.

Da Magasinet var på studietur i London like etter folkeavstemningen i 2016, besøkte vi blant annet TUC, en Labour-tenketank og flere Labour-politikere, som skulle prøve å gi svar på spørsmålet «hvorfor stemte britene for Brexit?». Det hadde de litt ymse svar på, blant annet at «folk føler de ikke blir lyttet til» – noe som jo er litt ironisk i og med at vi ikke på noen av møtene verken traff, eller hørte på, noen som faktisk hadde stemt for Brexit.

Vi har derfor spurt om Bob kan skaffe noen. Så han har innkalt Leave-stemmer Sam Morecroft.

Martin Mayer, derimot, stemte Remain.

– Jeg er kritisk til EU, men mener at vi bør være medlem for heller å kunne forbedre EU innenfra, sier han. Meyer er blant annet representant for den britiske fagbevegelsen i EUs komité for økonomisk og sosial politikk (EESC) og mener det er lyspunkter i systemet.

– Fagbevegelsen i mange EU-land kjemper hardt for arbeidsfolks rettigheter, og den blir stadig mer hørt, mener han.

REMAIN: Martin Mayer fra UNITE og Sheffield TUC.

REMAIN: Martin Mayer fra UNITE og Sheffield TUC.

Erlend Angelo

Bob Jeffery stemte også Remain, egentlig mot egen overbevisning.

– Jeg har alltid vært skeptisk til EU, og stått for slagordet «Nei til EU, ja til demokrati». Men jeg var redd for at en Brexit nå bare ville spille alt rett i hendene på høyresiden så lenge den har makten, sier han.

Morecroft understreker at han stemte Leave med en helt annen begrunnelse enn UKIP. Han har blant annet ansvaret for fagforeningens kampanje mot midlertidige og løse arbeidskontrakter ved universitetet, der det jobber folk fra hele verden, i alle mulige funksjoner. For ham er det viktigste å styrke arbeiderrettigheter for alle, uavhengig av opphav. Og han mener EUs politikk svekker dem.

– Men det har vært nesten umulig å snakke om et progressivt standpunkt mot EU, sier han.

LEAVE: Sam Morecroft fra UCU.

LEAVE: Sam Morecroft fra UCU.

Erlend Angelo

– Det var veldig synd at Labour-leder Jeremy Corbyn, den gamle EU-motstanderen, måtte argumentere for Remain. Han kunne vist at det fins et annet EU-nei, et progressivt, solidarisk, internasjonalt nei.

Britene sto i kø for å utspørre Solberg om «den norske modellen» for tilknytning til EU

Thatcher, Blair og krise

Man skulle ikke tro at de tre hadde stemt forskjellig ved valg når man hører dem diskutere. De er temmelig samstemte i sin kritikk av samfunnsutviklingen i Storbritannia de siste ti årene, siden finanskrisa i 2008. Den konservative regjeringen som tok over i 2010, innførte kraftige innstrammingstiltak, eller «austerity» på engelsk. Samtidig har forventet levealder i Storbritannia for første gang på mange år har gått ned – ifølge noen (her er bevisførselen vanskelig) som en direkte konsekvens av blant annet kuttene i førstelinjetjenesten i sosialvesenet. Det har blitt kuttet overalt; i sosiale tjenester, kulturtilbud, skolebudsjetter og overføringer til kommunene. Sheffields midler fra statskassa er kuttet med 60 prosent. Offentlig ansatte har hatt lønnsfrys. Etter finanskrisa har Storbritannia hatt den lengste perioden med reallønnsnedgang som noen gang er registrert. Og man har registreringer helt fra Napoleonskrigene, fra mer enn 200 år tilbake. Man har altså hatt en lengre sammenhengende lønnsnedgang enn under depresjonen på 30-tallet og verdenskrigene før og etter. Eller praktisk talt hele 1800-tallet. Da Magasinet besøkte Labour og TUC i 2016 var en del av den uttalte Brexit-forklaringen at mange «føler seg forbigått av globaliseringen» – noe som jo åpner for spørsmålet om dette bare er en følelse, hvis velstandsøkningen globaliseringen skal føre til rent faktisk ikke når dem. Hvis alt de ser er lønnsnedgang og kutt i offentlige tjenester.

Og egentlig begynte problemene lenge før, ifølge Bob og Sam og Martin, med en Margaret Thatcher som – fra fagbevegelsens synspunkt – ødela alt. Og, aller verst, med en påfølgende Labour-regjering som ikke gjorde nok, om noe, for å rette det opp igjen.

– Da Thatcher kom til makten i 1979, var vi det landet i Europa som hadde minst ulikhet. Da de Konservative til slutt mistet den i 1997, hadde vi størst, sier Martin Mayer.

Blant Thatchers politiske seire var kneblingen av fagbevegelsen, særlig gjennom gruvestreiken i 1984-85.

KAMP: Politi og streikevakter under gruvestreiken.

KAMP: Politi og streikevakter under gruvestreiken.

Martin Shakeshaft - www.strike84.co.uk

Så kom Tony Blair og «New Labour», som beholdt de strenge begrensningene på fagbevegelsen og «liberaliseringen» av arbeidsmarkedet samtidig som EU ble utvidet østover og arbeidsinnvandringen økte enormt.

Så kom «austerity».

Og så kom Brexit.

FARVEL 2: 29. mars neste år skal Theresa May og Storbritannia bryte med Angela Merkel og EU - på en eller annen måte.

FARVEL 2: 29. mars neste år skal Theresa May og Storbritannia bryte med Angela Merkel og EU - på en eller annen måte.

Jay Allen

Politikken, ikke utlendingene

– New Labour arvet og beholdt den strengeste fagforeningslovgivningen i den industrialiserte verden, sier Bob Jeffery.

– Når man får stor arbeidsinnvandring under sånne forhold, skaper det problemer. Vi har flere millioner på usikre arbeidskontrakter her i landet, og folk i tidligere faste jobber som avslutter karrieren med å lære opp sine innleide deltidserstatninger. Så ja, arbeidsinnvandringen er åpenbart en av årsakene til Brexit, sier han.

Men dette et vanskelig tema å diskutere, ifølge de tre, siden det så lett blir misforstått, og det under Brexit-valgkampen ble annektert og forvrengt av den fremmedfiendtlige bulevardpressen.

– Det er veldig viktig for oss å understreke at det er politikken som er problemet, ikke utlendingene, sier Jeffery – og suppleres av de to andre.

– Vi er ikke mot arbeidsinnvandring, men hvordan arbeidsinnvandringen fungerer i det deregulerte arbeidsmarkedet i Storbritannia, sier Mayer.

– Men det er vanskeligere å se de strukturelle forholdene som ligger bak, enn de synlige utlendingene, legger Morecroft til.

Disse utlendingene fikk gjennomgå under Brexit-kampanjen. UKIP hadde en beryktet valgplakat med et bilde av det som senere viste seg å være en strøm av flyktninger ved grensen mellom Kroatia og Slovenia, med tittelen «Breaking point» – «Bristepunktet» – og undertittelen «La oss ta tilbake kontrollen over grensene våre», en plakat som ble anmeldt for rasisme. Men UKIP har ikke vært alene i denne kampen. Før hun ble statsminister, var Theresa May innenriksminister, og innførte i 2010 det som ble kalt «hostile environment» – «fiendtlig stemning» – for illegale innvandrere, for å få dem til å forlate Storbritannia. Det ble blant annet innført veldig strenge regler for å dokumentere lovlig opphold, så strenge at det sist vinter ble en stor skandale da karibiske innvandrere fra etterkrigsgenerasjonen – som hadde mistet oppholdstillatelsen, eller hadde den i et gammelt pass, eller var født som britiske borgere under kolonitiden – ble arrestert og truet med deportasjon, og i en del tilfeller faktisk ble deportert «hjem» til Karibia. Saken ble kalt «Windrush-skandalen», oppkalt etter navnet på det første skipet som fraktet arbeidsinnvandrere fra Jamaica i 1948, og førte til at Mays etterfølger Amber Rudd måtte gå av.

Flere EU-motstandere på venstresiden og i fagbevegelsen sa offentlig at de likevel stemte for å bli i EU, nettopp for ikke å bli slått i hartkorn med UKIP & co. – uansett hvor bekymret de var for EUs dereguleringer av arbeidsmarkedet. Og i likhet med Bob Jeffery var de redde for konsekvensene av å melde seg ut med May ved makten. Britisk LO, TUC, henviste til at EUs regelverk var mye mer progressivt og arbeidervennlig enn det man kan forvente av en konservativ regjering i Storbritannia, og oppfordret alle til å stemme for å bli.

– Men det er stor forskjell på ledelsen og medlemmene der også, og det har vært mye mer uenighet om dette enn det TUC-ledelsen har gitt inntrykk av, sier Jeffery.

UTELATT: – Det er urettferdig at vi ikke fikk stemme, siden det er vi som må leve med konsekvensene av dette. Så kunne heller de gamle ikke fått stemme. Dette har jo ikke noe å si for dem, sier Leah Richards, Molly Raynor-Garside og Millie Wright. Og de ville stemt for å bli i EU. 
– Jeg tror alt blir dyrere og vanskeligere utenfor, sier Wright.
Tenåringene var ferdig med skolegangen i fjor, og jobber på gatekjøkken og i butikk, mens en ser etter jobb. Men etter hvert vil de studere, hvis det går, og gjerne til sykepleier. Men det er blitt dyrt å studere i England, og timelønningene på 5,60 pund i butikken og 4 pund på gatekjøkkenet rekker ikke til mye sparing.

UTELATT: – Det er urettferdig at vi ikke fikk stemme, siden det er vi som må leve med konsekvensene av dette. Så kunne heller de gamle ikke fått stemme. Dette har jo ikke noe å si for dem, sier Leah Richards, Molly Raynor-Garside og Millie Wright. Og de ville stemt for å bli i EU. – Jeg tror alt blir dyrere og vanskeligere utenfor, sier Wright. Tenåringene var ferdig med skolegangen i fjor, og jobber på gatekjøkken og i butikk, mens en ser etter jobb. Men etter hvert vil de studere, hvis det går, og gjerne til sykepleier. Men det er blitt dyrt å studere i England, og timelønningene på 5,60 pund i butikken og 4 pund på gatekjøkkenet rekker ikke til mye sparing.

Erlend Angelo

Nord og sør

Det merker vi når vi er på en runde arbeidsplassbesøk med GMB, det tredje største fagforbundet i Storbritannia. Med ett unntak, som vi nevnte innledningsvis (og han fikk gjennomgå for det) forteller «gutta på gølvet» oss at de stemte for Leave.

MANNSTUNGT: Det er bare menn som jobber på både stålverket og byggeplassen vi besøker. 100 prosent. Og det er ikke så uvanlig i Storbritannia, ifølge Tony Duckitt. - Jeg jobbet et par år i Norge, og gutta her gjør store øyne når jeg forteller at det der var mange damer som jobbet både i bygg og industri. Flinke damer!

MANNSTUNGT: Det er bare menn som jobber på både stålverket og byggeplassen vi besøker. 100 prosent. Og det er ikke så uvanlig i Storbritannia, ifølge Tony Duckitt. - Jeg jobbet et par år i Norge, og gutta her gjør store øyne når jeg forteller at det der var mange damer som jobbet både i bygg og industri. Flinke damer!

Erlend Angelo

– Jeg vil tro at 90 prosent i vår bransje stemte Leave, sier Tony Duckitt som er plasstillitsvalgt på byggeplassen i Ferrybridge og gjorde det samme.

– Og det er lønningene det handler om. Folk ser at det kommer utenlandsk arbeidskraft og driver lønningene nedover. Det blir et kappløp mot bunnen, som ingen tjener på – heller ikke de utenlandske arbeiderne som kommer hit og blir utnyttet på det groveste.

GMB tar oss også med på et stålverk. Sheffield er fortsatt kjent som «stålbyen», selv om industrien har vært i kraftig nedgang i mange år. Avindustrialiseringen, sammen med avviklingen av gruveindustrien, har ført til mange års økonomisk nedtur i hele Yorkshire. Men noen stålverk holder fortsatt stand, blant dem Arconic, der vi møter Steven Voyse og Kevin Raistrick.

– Vi har mistet mange folk her også. Og vi produserer ikke like mye som før, sier Voyse.

– Men vi produserer høyere kvalitet. Det går fortsatt an å tjene penger på stål, hvis man lager de rette tingene, sier Raistrick.

FORBUNDETS FOLK: Pete Davies og Bob McNeill fra GMB.

FORBUNDETS FOLK: Pete Davies og Bob McNeill fra GMB.

Erlend Angelo

Og det tror de skal gå an også uten EU.

– Vi er ikke bekymret for Brexit. Vi kan finne andre å handle med, som landene i det tidligere Samveldet. Det gjorde vi jo før vi ble med i EU, sier Voyse.

– De aller fleste her stemte Leave.

Det gjorde derimot ingen av GMB-funksjonærene som tar oss med rundt. Både Pete Davies, Will Dalton og Bob McNeill stemte for at Storbritannia skulle bli i EU.

– Men det fleste av medlemmene våre stemte for Brexit, sier Davies.

– De er ofte dårlig betalt, og så dette som en mulighet til å si fra. Jeg tror mange antar at Brexit blir en katastrofe, men de ville uansett stemt Leave om igjen hvis det var nytt valg i morgen, sier Davies.

I likhet med forbundstopper og sentrale tillitsvalgte i de andre store forbundene, samt TUC, jobbet de tre for å få medlemmene til å stemme for å bli. Uten å lykkes, altså.

– Politikere og fagforeningsledere har ikke så mye innflytelse, egentlig, sier Davies når vi nevner hvordan TUC i London fortalte at de gjennom sin iherdige Remain-kampanje hadde fått antallet TUC-medlemmer på Remain-siden opp i 52 prosent, altså bare fire prosent over landsgjennomsnittet.

– Og London lever i sin egen boble. Det som har skjedd her opp i Yorkshire i mange år, har ikke nådd London, sier McNeill.

Hvilken virkning har EØS-avtalen på norsk arbeidsliv? Nå tar Arbeiderpartiet diskusjonen

STÅLBYEN: Stålindustrien i Sheffield er kraftig redusert, men Arconic holder koken. Riktignok med produksjon i nikkel og kobolt, men på forbundsspråk heter det «stålverk».

STÅLBYEN: Stålindustrien i Sheffield er kraftig redusert, men Arconic holder koken. Riktignok med produksjon i nikkel og kobolt, men på forbundsspråk heter det «stålverk».

Erlend Angelo

Høyt og lavt

Derfor ble sjokket så stort hos London-baserte medier og politikere da det viste seg at de hadde feiltolket «distriktene» så kraftig. Og den eneste mulige responsen på sjokket var å snu tolkningsfeilen og klage over at «folk» ikke skjønte hva de hadde stemt. For eksempel vakte det hoderystende oppgitt-het at mange av de områdene med størst Brexit-flertall var de områdene som får de største overføringene fra EU.

Men det er ikke så rart, ifølge Jonathan Marsden, Unite Community-medlem og multiaktivist som TUC-sjef Bob Jeffery har introdusert oss for.

– De fattigste ser ikke noe til disse pengene. De går ofte til ting vi ikke har noe særlig bruk for, som å plante over hullene i de nedlagte gruvesamfunnene og lage fine parker, forteller Marsden.

– Men vi har jo ikke råd til å gå på kafeene der, eller ta bussen for å komme oss dit, hvis vi ikke har jobb. Og pengene til bedriftsetableringer er enten til hi-tech-bedrifter vi ikke får jobb i, eller elendig betalte jobber på nulltidskontrakter, sier han.

Marsden har så mange politiske medlemskap og jern i ilden at vi ikke har plass til å ramse opp alle. Men blant dem er en planlagt mastergrad i byplanlegging, og ustoppelig innsats for å få byens politikere ut av kontoret og rundt i bydelene for å se hvordan det står til der – og få dem til å gjøre noe med det.

For eksempel i Gleadless Valley, en drabantby fire kilometer fra sentrum der han har tatt oss med til puben John O’Gaunt. Den driver pubvert Steven Sheppard også som lokalt samfunnshus, etter at biblioteket på hjørnet er nedlagt og blitt apotek. På puben arrangeres det møter og sosiale sammenkomster for lokalsamfunnet, og Marsden haler med seg de politikerne han kan.

PLANER: Jonathan Marsden og Steven Sheppard planlegger den videre kampen for å få lekeplass i bydelen. Sheppard driver John O''Gaunt-puben, der de jevnlig arrangerer debattmøter og sammenkomster for lokalsamfunnet.

PLANER: Jonathan Marsden og Steven Sheppard planlegger den videre kampen for å få lekeplass i bydelen. Sheppard driver John O''Gaunt-puben, der de jevnlig arrangerer debattmøter og sammenkomster for lokalsamfunnet.

Erlend Angelo

Bare en lekeplass unna

Gleadless Valley ble presentert som et foregangssamfunn da det sto ferdig i 1962, men Sheffields nedgangstider har rammet bydelen hardt. Arbeidsløsheten er høy, og aktivitetsmulighetene få. Rett overfor puben ligger en metodistkirke, der det er suppekjøkken, eller «foodbank», for nødstedte. Sheppard forteller om hvordan datteren hans er blitt et nytt menneske etter at hun fikk muligheten til å gå på skole «der borte», som han sier – altså i en rikere bydel.

– Der snakker de helt alvorlig med elevene om hvilke planer de har etter skolen, som at det fins reelle valg. Det gjør de ikke her. Og så har de drama-klasser! sier han storøyd.

Mens vi sitter og prater får Sheppard en telefon og gir et jublende signal til Marsden. Det er fra en offentlig etat som sier at det kanskje, kanskje kan bli noe av deres siste prosjekt, som de to og andre har jobbet med i månedsvis: Å få anlagt en lekeplass i den lokale parken, der det nå står ett fotballmål, uten nett.

KANSKJE...: Dette overgrodde området er det Jonathan Marsden og de andre i aksjonsgruppa vil gjøre til lekeplass.

KANSKJE...: Dette overgrodde området er det Jonathan Marsden og de andre i aksjonsgruppa vil gjøre til lekeplass.

Erlend Angelo

– Det bor 4100 familier her, og det er ikke en eneste lekeplass, sier Marsden.

Både han og Sheppard stemte Leave i 2016, og begrunner det med at de vil ha mer selvbestemmelse – og ikke at de vil ha færre utlendinger.

– Vi trenger jo innvandring i Storbritannia. Det bringer nye ideer og impulser. Og de som kommer skal få støtte til å etablere seg, sier Sheppard.

– Men vi vil ikke at EU skal diktere hva vi kan og ikke kan gjøre her i landet. Det tror jeg ikke vi har hatt godt av.

Identitetskamp

Det er fortsatt helt i det blå hva som blir Storbritannias forhold til EU etter 29. mars 2019. Både debatten i det britiske parlamentet og forhandlingene med EU endrer seg daglig: Skal man ha en «hard» eller «myk» Brexit – altså blir det brudd tvert, eller en overgangsperiode? Blir det en tollunion? Velger man den «norske modellen», med tilgang til EUs indre marked, uten medlemskap? Velger man en annen type handelsavtale? Hva vil i så fall EU gå med på?

Samtidig pågår kulturdebatten rundt dette – EU-kamp som livs-stilsvalg, om man vil – der de mest oppgitte Remain-tilhengerne maler et dystert bilde av et isolert, lutfattig Storbritannia, hvor man spiser sin hjemmeavlede fish & chips og drømmer seg tilbake til imperiet. For disse er Brexit først og fremst flaut. For andre, som ledelsen i britisk fagbevegelse, er det en varslet økonomisk katastrofe.

På den mest høyrøstede Leave-siden var det de motsatte økonomiske argumentene som ble kjørt hardest i valgkampen («Færre utlendinger til å belaste helsebudsjettet!» «Ingen penger til EU-byråkratene!»), selv om disse ikke har stått seg så godt når de faktisk har blitt regnet på.

Mens Brexit også for en del Leave-tilhengere, som dem Magasinet har truffet, er befriende, en mulighet til å si nei til makta, til å sette saker på dagsordenen.

OPTIMISTER:– Vi produserer mindre enn før, men med høyere kvalitet. Altså er det mer verdt, forteller Kevin Raistrick (til venstre) og Kevin Voyse.

OPTIMISTER:– Vi produserer mindre enn før, men med høyere kvalitet. Altså er det mer verdt, forteller Kevin Raistrick (til venstre) og Kevin Voyse.

Erlend Angelo

Tilbake til framtiden

Brexit har altså uansett hva man mener om det, trigget en debatt om hva slags samfunn man vil ha – en debatt som, ifølge direktør Rob Guest ved stålverket Arconic, ikke vil bety noen ting når det kommer til stykket.

– Dette vil ordne seg uansett, sier han.

– Alle er avhengige av å handle med dem som har kompetansen og fasilitetene. Her, for eksempel, lager vi veldig kompliserte ting i nikkel og kobolt som nesten ingen andre kan lage. Og det er ikke noe man kan begynne å produsere sånn over natta, sier han.

– Motsatt vei, så er for eksempel Storbritannia verdens største importør av tyske biler. Sånn som den globale handelen er i dag, er vi uansett helt avhengige av hverandre. Så dette vil man ordne på en eller annen måte, om det blir med et mylder av gjensidige tollbestemmelser eller hva, sier Guest, som dermed mener Brexit, nesten uansett, ikke vil få så mye å si for fabrikken hans.

– Jeg er ikke bekymret. Jeg antar at dette blir to år med styr og krangling og politisk teater – og så vil alt bli omtrent som før.

{"411746":{"type":"s","url":"/image-3.411746.3d8e76f346","cap":"REMAIN: Martin Mayer fra UNITE og Sheffield TUC.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411754":{"type":"m","url":"/image-3.411754.70145c9461","cap":"OPTIMISTER:– Vi produserer mindre enn før, men med høyere kvalitet. Altså er det mer verdt, forteller Kevin Raistrick (til venstre) og Kevin Voyse.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411755":{"type":"m","url":"/image-3.411755.811e1f9ff6","cap":"STÅLBYEN: Stålindustrien i Sheffield er kraftig redusert, men Arconic holder koken. Riktignok med produksjon i nikkel og kobolt, men på forbundsspråk heter det «stålverk».","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411762":{"type":"m","url":"/image-3.411762.477b0f2469","cap":"FOR OG IMOT: Charlie Holt, Paul Maiden og Ronnie Baughan (fra venstre) er uenige om Storbritannias utmelding av EU. De to første er for, mens Baughan er imot. Og det var Holt og Maiden som fikk viljen sin ved folkeavstemningen i 2016, så vidt.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411767":{"type":"s","url":"/image-3.411767.8c1019f676","cap":"MANNSTUNGT: Det er bare menn som jobber på både stålverket og byggeplassen vi besøker. 100 prosent. Og det er ikke så uvanlig i Storbritannia, ifølge Tony Duckitt. - Jeg jobbet et par år i Norge, og gutta her gjør store øyne når jeg forteller at det der var mange damer som jobbet både i bygg og industri. Flinke damer!","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411770":{"type":"s","url":"/image-3.411770.e4ac99bd1a","cap":"FORBUNDETS FOLK: Pete Davies og Bob McNeill fra GMB.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411782":{"type":"s","url":"/image-3.411782.1f88bf9e82","cap":"TVILENDE REMAIN: Bob Jeffery fra UCU og Sheffield TUC.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411783":{"type":"s","url":"/image-3.411783.1c65ae3c4c","cap":"LEAVE: Sam Morecroft fra UCU.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411788":{"type":"m","url":"/image-3.411788.eca2b4eb82","cap":"UTELATT: – Det er urettferdig at vi ikke fikk stemme, siden det er vi som må leve med konsekvensene av dette. Så kunne heller de gamle ikke fått stemme. Dette har jo ikke noe å si for dem, sier Leah Richards, Molly Raynor-Garside og Millie Wright. Og de ville stemt for å bli i EU. \n– Jeg tror alt blir dyrere og vanskeligere utenfor, sier Wright.\nTenåringene var ferdig med skolegangen i fjor, og jobber på gatekjøkken og i butikk, mens en ser etter jobb. Men etter hvert vil de studere, hvis det går, og gjerne til sykepleier. Men det er blitt dyrt å studere i England, og timelønningene på 5,60 pund i butikken og 4 pund på gatekjøkkenet rekker ikke til mye sparing.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411790":{"type":"m","url":"/image-3.411790.a0d181952e","cap":"PLANER: Jonathan Marsden og Steven Sheppard planlegger den videre kampen for å få lekeplass i bydelen. Sheppard driver John O''Gaunt-puben, der de jevnlig arrangerer debattmøter og sammenkomster for lokalsamfunnet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411794":{"type":"s","url":"/image-3.411794.f38334199d","cap":"KANSKJE...: Dette overgrodde området er det Jonathan Marsden og de andre i aksjonsgruppa vil gjøre til lekeplass.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411802":{"type":"m","url":"/image-3.411802.dae98fe23e","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"413277":{"type":"m","url":"/image-3.413277.34ebb9820a","cap":"FARVEL 2: 29. mars neste år skal Theresa May og Storbritannia bryte med Angela Merkel og EU - på en eller annen måte. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"413295":{"type":"m","url":"/image-3.413295.e5248c7c4a","cap":"FARVEL 1: David Cameron fikk det ikke som han ville, og trakk seg som statsminister dagen etter Brexit-avstemningen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"413312":{"type":"m","url":"/image-3.413312.ee4b8f94bb","cap":"KAMP: Politi og streikevakter under gruvestreiken. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"414860":{"type":"s","url":"/image-3.414860.55575.660e187f8f","cap":"REMAIN: Martin Mayer fra UNITE og Sheffield TUC.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"77","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"«Brexit»","closed":true,"place":"Vi er på den enorme kraftverkutbyggingen"},{"type":"f1","title":"Nøkkeldatoer:","closed":true,"place":"Ja, tja og nei "},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"«Den indre fienden»","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

«Brexit»

• Storbritannia har avgjort ved folkeavstemning at landet skal melde seg ut av EU, en prosess som populært (og upopulært) blir kalt «Brexit».
• 263 valgkretser endte med «Leave», altså for Brexit, mot 119 som stemte «Remain», altså imot Brexit.

Nøkkeltall:

• 33.577.342 avga stemme ved folkeavstemningen.
• Det var 72 prosent oppmøte.
• 51,89 prosent stemte for å melde seg ut av EU, 48,11 prosent stemte for å bli.

Regionalt: Av Storbritannias 12 regioner var det bare tre som hadde flertall for å bli i EU.
• Det var Stor-London (59,93 prosent),
• Nord-Irland (55,78 prosent) og
• Skottland (62 prosent).

Det største flertallet for utmelding var i West Midlands, med 59,26 prosent. I Yorkshire and the Humber (som regionen heter) stemte 57,71 prosent for utmelding.

By og land:
• I Storbritannias 30 største byer stemte 55,2 prosent for å bli i EU, mens 44,8 stemte for å melde seg ut.
• I resten av landet var tallene 54,4 prosent for utmelding og 46,6 prosent for å bli.

Kjønn og alder: Her fins det ingen offisielle tall siden avstemningen var hemmelig. Men alle meningsmålingene viser samme tendens:
• De unge stemte i langt større grad for EU enn hva eldre gjorde.
• Derimot var valgdeltakelsen blant de yngre betydelig lavere enn blant eldre.
• Blant kvinner var det et knapt flertall for å bli, mens det var flertall for utmelding blant menn.

Nøkkeldatoer:

22. januar 2013: Statsminister David Cameron lover å utlyse folkeavstemning om Storbritannias EU-medlemskap dersom han og de Konservative får fornyet regjeringsmakt i 2015.
27. mai 2015: Det får de Konservative, og en lov som gjør folkeavstemningen mulig vedtas i parlamentet.
23. juni 2016: Britene stemmer, flertallet stemmer ja til å melde seg ut av EU. Cameron går av som statsminister morgenen etter.
29. mars 2017: Storbritannias nye statsminister Theresa May varsler EU formelt om utmeldingen. Varslingsfristen er på to år, slik at forhandlingene med EU vil vare fram til:
29. mars 2019: Når Storbritannia formelt skal forlate EU.

{"411746":{"type":"s","url":"/image-3.411746.3d8e76f346","cap":"REMAIN: Martin Mayer fra UNITE og Sheffield TUC.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411754":{"type":"m","url":"/image-3.411754.70145c9461","cap":"OPTIMISTER:– Vi produserer mindre enn før, men med høyere kvalitet. Altså er det mer verdt, forteller Kevin Raistrick (til venstre) og Kevin Voyse.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411755":{"type":"m","url":"/image-3.411755.811e1f9ff6","cap":"STÅLBYEN: Stålindustrien i Sheffield er kraftig redusert, men Arconic holder koken. Riktignok med produksjon i nikkel og kobolt, men på forbundsspråk heter det «stålverk».","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411762":{"type":"m","url":"/image-3.411762.477b0f2469","cap":"FOR OG IMOT: Charlie Holt, Paul Maiden og Ronnie Baughan (fra venstre) er uenige om Storbritannias utmelding av EU. De to første er for, mens Baughan er imot. Og det var Holt og Maiden som fikk viljen sin ved folkeavstemningen i 2016, så vidt.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411767":{"type":"s","url":"/image-3.411767.8c1019f676","cap":"MANNSTUNGT: Det er bare menn som jobber på både stålverket og byggeplassen vi besøker. 100 prosent. Og det er ikke så uvanlig i Storbritannia, ifølge Tony Duckitt. - Jeg jobbet et par år i Norge, og gutta her gjør store øyne når jeg forteller at det der var mange damer som jobbet både i bygg og industri. Flinke damer!","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411770":{"type":"s","url":"/image-3.411770.e4ac99bd1a","cap":"FORBUNDETS FOLK: Pete Davies og Bob McNeill fra GMB.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411782":{"type":"s","url":"/image-3.411782.1f88bf9e82","cap":"TVILENDE REMAIN: Bob Jeffery fra UCU og Sheffield TUC.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411783":{"type":"s","url":"/image-3.411783.1c65ae3c4c","cap":"LEAVE: Sam Morecroft fra UCU.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411788":{"type":"m","url":"/image-3.411788.eca2b4eb82","cap":"UTELATT: – Det er urettferdig at vi ikke fikk stemme, siden det er vi som må leve med konsekvensene av dette. Så kunne heller de gamle ikke fått stemme. Dette har jo ikke noe å si for dem, sier Leah Richards, Molly Raynor-Garside og Millie Wright. Og de ville stemt for å bli i EU. \n– Jeg tror alt blir dyrere og vanskeligere utenfor, sier Wright.\nTenåringene var ferdig med skolegangen i fjor, og jobber på gatekjøkken og i butikk, mens en ser etter jobb. Men etter hvert vil de studere, hvis det går, og gjerne til sykepleier. Men det er blitt dyrt å studere i England, og timelønningene på 5,60 pund i butikken og 4 pund på gatekjøkkenet rekker ikke til mye sparing.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411790":{"type":"m","url":"/image-3.411790.a0d181952e","cap":"PLANER: Jonathan Marsden og Steven Sheppard planlegger den videre kampen for å få lekeplass i bydelen. Sheppard driver John O''Gaunt-puben, der de jevnlig arrangerer debattmøter og sammenkomster for lokalsamfunnet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411794":{"type":"s","url":"/image-3.411794.f38334199d","cap":"KANSKJE...: Dette overgrodde området er det Jonathan Marsden og de andre i aksjonsgruppa vil gjøre til lekeplass.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411802":{"type":"m","url":"/image-3.411802.dae98fe23e","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"413277":{"type":"m","url":"/image-3.413277.34ebb9820a","cap":"FARVEL 2: 29. mars neste år skal Theresa May og Storbritannia bryte med Angela Merkel og EU - på en eller annen måte. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"413295":{"type":"m","url":"/image-3.413295.e5248c7c4a","cap":"FARVEL 1: David Cameron fikk det ikke som han ville, og trakk seg som statsminister dagen etter Brexit-avstemningen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"413312":{"type":"m","url":"/image-3.413312.ee4b8f94bb","cap":"KAMP: Politi og streikevakter under gruvestreiken. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"414860":{"type":"s","url":"/image-3.414860.55575.660e187f8f","cap":"REMAIN: Martin Mayer fra UNITE og Sheffield TUC.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"77","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"«Brexit»","closed":true,"place":"Vi er på den enorme kraftverkutbyggingen"},{"type":"f1","title":"Nøkkeldatoer:","closed":true,"place":"Ja, tja og nei "},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"«Den indre fienden»","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}