JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

De store hotellkjedene gir ikke ansatte ett øre i lønnsforhandlinger

Snart tre år etter streiken som ga hotellansatte lokal forhandlingsrett, har det ikke vært én krone lokalt å hente i de store hotellkjedene. Saken kan ende i retten.
Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto.

Erlend Angelo

hanne@lomedia.no

Den fire uker lange streiken i 2016 var en stor seier for Fellesforbundet. Endelig ble det lokal forhandlingsrett for ansatte i hotell, restaurant, reiseliv og catering.

Men retten til lokale forhandlinger har så langt ikke blitt den suksesshistorien som de ansatte og forbundet hadde håpet på. 2016-streiken har så langt etterlatt seg en bunke uenighets- og tvisteprotokoller mellom tillitsvalgte og HR-avdelingene i hotellkonsernene.

Nå vurderer Fellesforbundet om de skal ta saken til retten, men har ennå ikke bestemt seg.

Null, null, null

Etter streiken ble partene NHO og NHO Reiseliv på den ene siden og LO og Fellesforbundet på den andre enige om at det årlig «skal avholdes reelle lokale lønnsforhandlinger». Men de tillitsvalgte er blitt møtt med null når de har krevd lokale forhandlinger både i 2017 og 2018. Det er ikke reelle forhandlinger, mener de.

I avtalen heter det at arbeidstakerne skal avlønnes ut over minstelønnssatsene etter kompetanse, dyktighet, praksis, ansvar og jobbinnhold. Det har ikke skjedd, mener de tillitsvalgte, og bunken med tvisteprotokoller bare øker.

Jørn Eggum er forbanna på hotellbaronene

Stor frustrasjon

Det er personalavdelingene i konsernene som møter de tillitsvalgte til forhandlinger. Tillitsvalgte i Thon, Radisson, Scandic og Choice sier at det har bygget seg opp stor frustrasjon blant medlemmene ute i bedriftene. De ga mye for å få på plass lokale forhandlinger under streiken, og føler at de ikke har noe igjen for det.

Hvordan kan det anses som reelle forhandlinger når ledelsen ikke engang forsøker å møte noen av kravene? Det er spørsmålet tillitsvalgte sitter igjen med.

– Vi forsøkte oss også på å få på plass forskuttering av sykepenger, uten å lykkes, sier Knut Fredrik Firing i lønnsforhandlingsutvalget i Scandic-kjeden. Han melder om dårlig stemning blant de ansatte, og mener de er nødt til å få på plass noen sanksjonsmidler.

Reiseliv på opptur

Jan Roger Ulvang i arbeidsutvalget for tillitsvalgte i Radisson-konsernet sier de blir presentert for økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter. Reiselivet går så det griner nå, mens konsernet går i minus, for pengene går til andre deler av hele konsernet.

– Det er useriøst når de ikke vil forhandle reelt, sier Ulvang. – Medlemmene skjønner ingenting. Vi ga jo til og med bort prosentlønna til servitørene i bytte mot lokale forhandlinger, sier Jan Roger Ulvang.

Choice-kjeden fikk for første gang et driftsresultat på én milliard kroner i pluss i fjor, ifølge Torgeir Silseth, toppsjef i Nordic Choice Hotels.

Vidar Torheim Isaksen er leder i lønnsutvalget i Nordic Choice Hotels.

– Det oppleves som hjerterått at det hverken finnes midler eller villighet til å tilby hverdagens helter lønn utover tariff etter mange år med rekordomsetninger, sier han.

– I 2016 streiket vi for retten til lokale forhandlinger, for å sikre avlønning ut over tariff. Etter to null-oppgjør er ansatte endt opp som reallønnstapere, sier Vidar Torheim Isaksen.

Tillitsvalgte Elin Karlsen hos Thon har vært med på forhandlinger om Riksavtalen i mange år. Hun er like frustrert som sine kolleger i de andre kjedene.

– Vi venter fortsatt på svar på vårt krav om lokale forhandlinger for 2018, og vi har en tvist fra 2017 fordi vi mener de lokale forhandlingene ikke var reelle. Det er veldig vanskelig, men vi kan jo ikke gi opp, sier Elin Karlsen.

Catering og kantine

Også innen catering og kantinedrift er det lite å hente i de lokale forhandlingene.

– Det er akkurat som om de ikke unner oss noen ting, sier Inger Kristin Byberg, nyvalgt konserntillitsvalgt i Select Service Partner. Der har de ennå ikke fått startet med lokale forhandlinger, men i desember fikk de endelig samlet de tillitsvalgte fra hele landet for å velge et forhandlingsutvalg. På nyåret fikk de også endelig på plass en konsernavtale, sier Inger Kristin Byberg.

Barbro Major, regional tillitsvalgt i Eurest, sier de stanger hodet mot veggen når det gjelder å få til avlønning ut over minstelønna. Hennes medlemmer er så frustrerte at hun neppe tør å be dem streike en gang til. – Var det dette vi streiket for i fire uker, spør medlemmene mine, sier Barbro Major.

Ifølge Fellesforbundet er det bare én bedrift som har avholdt forhandlinger på kjedenivå og gitt tillegg i 2017. Det er ISS, organisert i NHO Service.

Unio støtter Fellesforbundet i kravet om stort lønnshopp: – Det kan ikke være slik at eierne skal få stadig større andel av verdiskapingen

– Nedslående og forhåndsbestemt

Forbundssekretær Clas Delp støtter de tillitsvalgte som opplever nullen fra konsernene som forhåndsbestemt og initiert av NHO Reiseliv.

Clas Delp sier at i utgangspunktet var muligheten for forhandlinger på kjedenivå noe som var ønsket fra tillitsvalgte i noen av de store kjedene forut for tariffoppgjøret i 2016, og forbundet mener derfor det var positivt at forhandlinger både på bedrifts- og kjedenivå ble mulig med de nye bestemmelsene de fikk inn i Riksavtalen i 2016.

– Utfordrende arbeidsgivere

– Nå har vi erfaringer fra hvordan dette har fungert i 2017 og 2018, og resultatet er nedslående. I noen kjeder har arbeidsgiversiden trenert muligheten for å få valgt forhandlingsutvalg på en skikkelig måte, mens de som har gjennomført forhandlinger i all hovedsak har blitt møtt med at det er ingenting å forhandle om. For oss fremstår det som om at kjedene har vært godt koordinert om ikke å gi noe som helst forut for forhandlingene, sier Clas Delp.

Saken fortsetter under bildet.

Han mener arbeidsgiversidens holdninger er en langt større utfordring enn hvordan bestemmelsene om lokale forhandlinger er formulert i Riksavtalen.

– Jeg forventer at lokale forhandlinger vil bli en del av debatten i forkant av tariffoppgjøret 2020. Hvilke krav dette eventuelt vil resultere i skal ikke jeg forskuttere, sier Delp og ber NHO Reiseliv bite seg merke i stemningen blant medlemmer og tillitsvalgte.

– Dersom situasjonen er den samme om et års tid har vi et fryktelig vanskelig utgangspunkt forut for tariffoppgjøret 2020, sier Delp.

I samråd med LOs juridiske avdeling vurderer Fellesforbundet nå hva de skal gjøre med alle tvistene.

NHO avviser koordinering

NHO Reiseliv avviser at det er gitt noen beskjed til bedriftene om ikke å gi noe i de lokale oppgjørene.

Magne Kristensen har overtatt som avdelingsdirektør i NHO Reiseliv fra nyttår og sier det sånn i en epost: – Det er ikke slik at vi instruerer våre medlemsbedrifter om hva som skal sies i lokale forhandlinger. Vår veiledning ligger på våre hjemmesider og vi henviser til denne når vi får henvendelser om dette, skriver Kristensen, og legger ved en lenke. Den viser stort sett til lukkede medlemssider.

Annonse
Annonse