Myndighetene i Aserbajdsjan bruker milliarder på spektakulære, hypermoderne bygg som de tre 190 meter høye «Flammetårnene». Men noen kvartaler utenfor oljehovedstadens sentrum føler man seg hensatt til den tredje verden.
Håvard Sæbø
Det andre oljelandet
BAKU: Ikke alle land deler oljeinntektene like rettferdig. Men de er på rett vei i Aserbajdsjan – insisterer de på. I hvert fall noen.
harald@lomedia.no
Det er litt av et syn. Heydar Aliyev-senteret ser ut som om det kan få plass til hele operaen i Bjørvika i foajeen. Oslo Rådhus går i et skap.
Det er omgitt av en slags park, men uten trær eller folk. Magasinet skulle egentlig heller ikke vært her, men etter å ha byttet drosje fordi sjåføren ikke hadde den fjerneste idé om hvor hotellet vårt lå, til en annen som begynte å kjøre i den eneste retningen vi var helt sikre på at det i hvert fall ikke er – hoppet vi av ved det første vi kjente igjen. Hele uka har vi kjørt forbi den hypermoderne kolossen, og lurt fælt på hva det er. Nå vet vi hva den heter – men ikke så mye mer enn det. Vi er for seint ute.
Hurtigruta får kanskje plass på badet, men Magasinet kommer ikke inn døren på senteret, som skal ha kostet 1,5 milliarder kroner.
Far og sønn
Heydar Aliyev var president i Aserbajdsjan fra 1993 til 2003. Før det hadde han vært leder for sovjetrepublikken med samme navn fra 1969 til 1982. Aliyev hadde en strålende karriere i Sovjet-tiden. Før han tok over hele republikken, var han leder for aserbajdsjansk KGB. I 1982 ble han forfremmet til «Første viseleder» for hele Sovjetunionen.
Stjernen hans falmet noe under Gorbatsjov og perestrojka, men etter Aserbajdsjans uavhengighet i 1991, tok det bare to år før han fikk manøvrert seg til toppen igjen. Da han døde i 2003, hadde sønnen Ilham Aliyev nettopp vunnet presidentvalget og tatt over jobben etter sin far.
Og den har han ennå.
Høyt og lavt
Senteret som er oppkalt etter Aliyev senior, ligger på et høydedrag, med god utsikt over Baku; fra oljeinstallasjonene ut mot Det kaspiske hav, via de loslitte restene fra Sovjet-tiden, og opp til de såkalte «Flammetårnene» som ruver over Aserbajdsjans hovedstad. De tre 190 meter høye bygningene kostet to milliarder kroner, og sto ferdig i 2012. Aserbajdsjan bygger seg inn i verdens luksusøkonomi med oljepenger fra verdens største innsjø. I sentrum er det store åpne plasser, og jetset-butikker på rekke og rad: Armani, Ferrari, De Beer…
Men i strøket der hotellet til Magasinet ligger, langt fra sentrum, er det som å gå rundt i en 3. verden-by, med forfall og kaos og en øredøvende uformell gateøkonomi.
Ifølge en norsk bistandsarbeider vi treffer er likevel ulikhetene i hvert fall forskjøvet til et høyere sjikt. Da han kom til landet for fem år siden, var de tre transportmidlene «esel, Lada og Mercedes».
Nå er eslene borte, og gatene fylt av ladaer, mercedeser og porscher.
«Stay» og Solskjær
Baku ble plutselig oversvømt av norske medier etter at Aserbajdsjan vant Melodi Grand Prix (som det alltid vil hete i Magasinet. «Eurosong», du liksom…) i 2011 og arrangerte finale året etter. Den endte med sisteplass for Toojis såre «Stay».
Voksne fotballfans husker også Aserbajdsjan som offer for Ole Gunnar Solskjærs praktfulle volleymål på Ullevaal i 1996, målet som skaffet ham kontrakt med Manchester United.
Og landet bruker deler av oljepengene på å sponse Atlético Madrid, noe som har betalt seg med mye verdifull skjermtid det siste året etter Atléticos gjenoppståelse som storlag.
Ellers dukker navnet Aserbajdsjan helst opp i debatter om det er riktig av Statoil å etablere seg i korrupte land. Landet ligger jevnt og trygt plassert på nederste – altså dårligste – halvdel av Transparency Internationals rangering over korrupsjon. Amnesty International, Europarådet og andre organisasjoner rapporterer stadig om fengsling av opposisjonelle og kritiske journalister. Og politiske valg blir regelmessig fordømt som rent skuebrød av OSSE og andre valgobservatører. Da Aliyev junior ble gjenvalgt i fjor med 84,5 prosent av stemmene, ble valgresultatet offentliggjort ved en glipp – dagen før valget.
Drosjer og diamanter
Drosjesjåfører er journalisters beste kilder. Minst halvparten av utenriksreportasjene på TV og i avisen er basert på drosjesjåføren som har kjørt journalisten fra flyplassen.
Sånn er det ikke i Baku. En ting er at ingen av dem snakker engelsk, og Magasinets azeri er pinlig mangelfull. En annen ting er at de neppe ville hatt mye info, hvis man skal dømme etter retningssansen. Eller så er de bare vant til et finere klientell. Det eneste landemerket de bankers kan veien til er Hilton-hotellet i paradegaten med luksusbutikkene. Og det er grenser for hvor mange diamanter selv Magasinets reisebudsjett strekker til.
Så vi må heller satse på å snakke med formelle organisasjoner. Det er sterk uenighet om hvilke organisasjoner og fagforbund som er reelt uavhengige i Baku, så vi har prøvd å få avtaler med litt forskjellige.
Les også: Rykende uenige om oljegodene
Det har vist seg å være vanskelig. I oljearbeiderforbundet er ledelsen bortreist. I aserbajdsjansk LO er tolkene borte. I en regimekritisk, alternativ oljeorganisasjon skulle talspersonen på sykehus.
Det statlige aserbajdsjanske oljefondet er for så vidt ikke uvillig til å møte oss, bare vi sender over journalist-akkrediteringen fra det aserbajdsjanske utenriksdepartementet. Den krever CV og referanser og lang behandlingstid, viser det seg, og er noe Magasinet ikke har hørt om siden vi strengt tatt er akkreditert som en del av den norske troppen til EM i håndbak (se video på Magasinets Facebook-side). Og den statusen er vi så stolte av at vi vil unngå alt som kan rokke ved den.
Men sosialarbeiderforbundet ville snakke med oss.
Veldedighet og profesjonalisme
Aserbajdsjans forbund for sosialarbeidere i offentlig sektor ble stiftet i 2009 og har 200 medlemmer. Forbundsleder Aytakin Huseynli startet forbundet selv, etter å ha tatt utdannelse i USA. «Sosialarbeider» er en ganske ny profesjon i landet, som var forbudt under Sovjet-tiden på grunn av sitt religiøse opphav. Dermed er det fortsatt utbredt å kalle seg sosialarbeider hvis man driver veldedig arbeid.
Det vil Huseynli endre på, og hun forklarte detaljert og engasjert om hvordan forbundet jobber for både å heve statusen til yrket og få fart på utdanningen.
Men Magasinet var egentlig mest interessert i behovet for sosialarbeidere. Hvor dårlig er det egentlig stelt i landet? Hvor mange er fattige? Hvor stor er korrupsjonen?
Kort og godt: Hvem får nyte godt av oljepengene?
Gamle og unge
Som forbundsleder for statsansatte, med lånte forbundskontorer på det offentlige universitetet i Baku, er det forståelig om Huseynli var noe diplomatisk i sine uttalelser om landets myndigheter. Og vi prøvde å gjengjelde med å stille så runde spørsmål at de kunne vært sumobrytere.
Likevel presenterte hun et ganske klart bilde av et land med mange problemer. Men også et land som prøver å løse dem.
– Vi har gode lover som følger internasjonale standarder, men de blir ikke alltid fulgt, sa Huseynli.
– Det er det mange grunner til. En ting er at lavere myndighetsnivåer ikke vet hvordan de skal sette dette ut i livet. En annen ting er arven fra Sovjet-tiden, med klientelisme og korrupsjon. Og vi er et lite land, som ikke har handlefrihet på alle områder, presset som vi er av både EU, Russland og USA.
Og oljepengene?
– De når ikke ut til alle. De har fortsatt ikke nådd helt ned til dem på bunnen. Men hele landet er i ferd med å endre seg, selv om det går litt for sakte etter min smak. En del av den eldre generasjonen er fortsatt vant til at de skal være dypt takknemlige hvis myndighetene bygger en skole til dem. Men de yngre tenker annerledes. De vet at dette er noe de har rett til, sa Huseynli.
– Vi vet at oljepengene er våre penger.
Mot kveld
Aserbajdsjans oljepenger har alltid vært ettertraktet. Brødrene til Alfred Nobel stiftet i 1876 Branobel, som pumpet opp så mye olje utenfor Baku at det etter hvert ble Europas største oljeselskap. Alfreds aksjepost i selskapet var beskjeden, men likevel verdifull nok til å stå for 12 prosent av startkapitalen til nobelprisene.
Et halvt århundre seinere var Nazi-Tysklands felttog i øst rettet mot oljen i Aserbajdsjan, som var blitt nasjonalisert av bolsjevikene og fungerte som energilager for hele Sovjetunionen.
Det kom aldri fram.
Og i dag er landet fylt av internasjonale selskaper, som Statoil, som deltar i oljeutvinningen sammen med Aserbajdsjans eget statsselskap, SOCAR. Det statlige oljefondet skal stå for distribusjonen av inntektene, og en uttalt politikk om at disse skal komme hele befolkningen til gode, at det skal bygges skoler, og sykehus, og veier, og…
Og altså praktbygg, som de 1,5 milliarder kronene som ble brukt til å bygge Heydar Aliyev-senteret, der Magasinet er ferdig med å ta bilder av utsikten og begynner å lete etter en drosjesjåfør som kan veien til håndbakhotellet.
Oljepenger kan gå til alt. Så får vi se om forbundsleder Huseynli får rett i at de etter hvert også går til alle.
Aserbajdsjan
Land ved Det kaspiske hav. Sovjetrepublikk fra 1920 til 1991.
9.686.000 innbyggere. 93 prosent er muslimer.
Landets språk er azeri, som er beslektet med tyrkisk.
Republikk, ledet av president Ilham Aliyev siden 1993. Før ham hadde faren Heydar Aliyev vært president i ti år.
Stor olje- og gassprodusent, med mange internasjonale selskaper i landet, blant andre Statoil.
I konflikt med nabolandet Armenia om enklaven Nagorno-Karabakh, som har erklært sin selvstendighet. Det har vært våpenhvile siden 1994. Rundt 600.000 azerier fra Nagorno-Karabakh regnes som internt fordrevne i Aserbajdsjan.
Aserbajdsjan
Land ved Det kaspiske hav. Sovjetrepublikk fra 1920 til 1991.
9.686.000 innbyggere. 93 prosent er muslimer.
Landets språk er azeri, som er beslektet med tyrkisk.
Republikk, ledet av president Ilham Aliyev siden 1993. Før ham hadde faren Heydar Aliyev vært president i ti år.
Stor olje- og gassprodusent, med mange internasjonale selskaper i landet, blant andre Statoil.
I konflikt med nabolandet Armenia om enklaven Nagorno-Karabakh, som har erklært sin selvstendighet. Det har vært våpenhvile siden 1994. Rundt 600.000 azerier fra Nagorno-Karabakh regnes som internt fordrevne i Aserbajdsjan.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer